Hovedinnhold

VG-sportens kommentator:

Astma-spørsmålet henger i luften: HVORFOR?

<p>NY ASTMADEBATT: I kjølvannet av helsetilsynets avslørende rapport om ulovlig astmaforskning, har debatten blusset opp igjen.</p>

NY ASTMADEBATT: I kjølvannet av helsetilsynets avslørende rapport om ulovlig astmaforskning, har debatten blusset opp igjen.

Foto: Roar Hagen, VG
Er det virkelig nødvendig å gnåle enda mer om temaet «astma og norsk langrenn»? Svaret er et ubetinget ja.

Denne saken handler om:

<p>KOMMENTATOR: Leif Welhaven.</p>

KOMMENTATOR: Leif Welhaven.

Foto: Frode Hansen, VG

Helsetilsynet: Disse lovbruddene begikk Norges idrettshøgskole

Forskningsprosjektene:
«Bronkial reaktivitet og luftveisinflammasjon hos toppidrettsutøvere i langrenn og skiskyting» og «Målemetoder for parasympatisk aktivitet». 

Pålegg:
Norges idrettshøgskole må destruere materialet, trekke tilbake artiklene som er publisert og stanse eventuell fortsatt forskning på materialet og publisering av artikler.

Lovbruddene:
* Manglet nødvendige forhåndsgodkjenninger fra Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK).
* Brøt hovedkravet til organisering av forskning i helseforskningsloven.
* Statens helsetilsyn la til grunn at selv om forskningsprosjektene hadde vitenskapelig grunnlag, var ikke målsettingen eller forskningsspørsmålet tilstrekkelig gjennomarbeidet og bearbeidet i forhold til formål (forskningsprosjekt 1) og metode (forskningsprosjekt 2) til å kunne avklare det de skulle bidra til å avklare. 

Mange begynner sikkert å bli luta lei av de evinnelige astma-diskusjonene, som nå er i gang igjen.

Like fullt er det ingen vei utenom å belyse temaet i full bredde nok en gang.

Det nytter bare ikke å lukke boken, så lenge helt sentrale spørsmål om norske valg og vaner forblir ubesvart.

Fra Norges Skiforbunds side var målet at arbeidet til det internasjonale granskingsutvalget de satte ned, og som la frem sin rapport i vinter, skulle felle en endelig dom.

Problemet er at den på ingen måte gir et fullstendig bilde av situasjonen. 

I mandatet til granskingsleder Katharina Rise var det avgrenset mot tilsynssaken som ble reist, med astmaforskning på norske toppidrettsutøvere som tema, fordi den på det tidspunktet fortsatt var til behandling hos Statens helsetilsyn. Nå som den direkte knusende dommen er her, påvirker selvsagt avsløringen av lovbrudd og grov etisk svikt totalinntrykket av astma-spørsmålet i norsk langrenn.

Og det på flere punkter.

I sum gir det grunn til å stille en lang rekke presise spørsmål, som skiledelsen burde evne å besvare på andre måter enn å kun henvise til en rapport som ikke speiler hele bildet

Det helt overordnede spørsmålet: Hva var den egentlige hensikten med denne astmaforskningen?

Det er det ikke lett å si noe kategorisk om, all den tid en av svakhetene som påpekes av helsemyndighetene, er at prosjektet ikke var tilstrekkelig gjennomarbeidet eller bearbeidet til å avklare det prosjektet skulle bidra til å avklare. Temaet var som kjent å få vite mer om mekanismene for å utvikle astma er annerledes hos toppidrettsutøvere enn hos andre. 

Det fremgår også at testing rundt dette har vært praksis over år, og at hensikten med skandaleprosjektet nærmest var å få testingen «inn i forsøksvarmen». Da er årsaken til at man har brukt så mye krefter på dette, selvsagt helt sentral. Og hva er det reelle ønsket?

• Omsorg for utøveres fysiske ve og vel? 

• Et medisinsk mål om å forebygge? 

• Hindre senskader? 

• Eller er medisinen de facto brukt som middel, med bedre prestasjoner i sporet som mål? 

Her er det interessant at et organ som «Regional etisk komité», som ikke akkurat er noen faglig lettvekter, retter rimelig tungt skyts mot prosjektet Idrettshøgskolen og Skiforbundet samarbeidet om.

Skal vi nå, fordi et utvalg har levert en rapport i vinter, lukke øynene for at REK mener opplegget «kunne indikere at den bakenforliggende hensikten med prøvingen var å fremme idrettsutøveres prestasjoner», og spør «er ønsket om å optimalisere ytelse viktigere enn å diagnostisere en tilstand med astmatiske komponenter?».

Det er vel ikke helt uinteressant – ikke minst siden det kommer fra den avsenderen?

Den tidligere REK-lederen, professor Stein Evensen, stiller nå flere relevante spørsmål om hva Skiforbundet vil foreta seg. 

Et av de mest sentrale, er om Skiforbundet vil endre rutinene for hvordan astma blir diagnostisert. Da fremstår det nærmest lettere arrogant av Skiforbundet å bare avfeie dette, med å vise til hva et utvalg kom frem til om behandlingen, over et halvt år før Statens Helsetilsyns tilsynsrapport.

I rekken av ting å lure på, er det også grunn til å undres over hvorfor Norges Skiforbund søker å fremstille dette som nærmest en ren Norges idrettshøgskole-sak. Det er tross  alt slik at en fagansvarlige for forskningen som trekkes har vært sett på som selve astmaguruen i norsk toppidrett, og har hatt et tett samarbeid med langrennsmiljøet i evigheter. 

Er nå Kai-Håkon Carlsen, som har vært beskrevet som en garantist for den faglige kvaliteten i astmavurderingene, plutselig en Norges Skiforbund søker å distansere seg fra? 

Vi skal ikke lenger tilbake enn til den heteste astmadebatten, rett før Johaug-saken sprakk, for å finne lovprisninger av Carlsens astmainnsats fra blant annet nevnte skiløper fra Dalsbygda og landslagssjef Vidar Løfshus.

Nå er det fallerte prosjektet, som ble utført i tospann med Skiforbundet, og med sistnevntes utøvere, noe bare Idrettshøyskolen skal ta ansvaret for?

Men de ubesvarte spørsmålene stopper ikke her: Skiforbundet har fortsatt ikke kommet med noen plausibel forklaring på en av de snodigste sidene ved saken mot Martin Johnsrud Sundby:

Hvorfor konsentrere doseringen som er tillatt inntatt i løpet av 24 timer til en periode kort tid før renn, dersom man ikke tror at ekspress-medisineringen vil ha effekt på prestasjonen, sammenholdt med en jevn fordeling gjennom døgnet? 

I 15 måneder har jeg lurt på dette – fortsatt er jeg like lite klok. Om du skal ta tre paracet i døgnet, tar du vel ikke alle på likt?

Astma-utvalget gjorde for all del en solid jobb med det mandatet de hadde, og på flere punkter vet vi mer enn vi gjorde i fjor.

Men fortsatt er det altfor mye som slurer til at astma-problematikken kan parkeres, ikke minst når man hører hvor vektige innvendinger som reises fra myndighetshold. Det aller fremste spørsmålet, knyttet til at det er brukt så mye krefter på å teste medikamenter på friske utøvere, oppsummerer saken i all sin enkelhet: 

Hvorfor?


Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Sport

Se neste 5 fra Sport