HELT OVERLEGEN: Demetrious Johnson jubler etter seieren mot Henry Cejudo i april. Den minste mesteren er den aller største - i alle fall sportslig sett. Foto: John Locher AP

UFC-analyse: «Mighty Mouse» jager MMA-legendens tittelrekord

Demetrious «Mighty Mouse» Johnson (30) er verdens beste fighter uansett vektklasse, og har ryddet divisjonen sin for legitime utfordrere. Nå har UFC skapte en turnering for å finne en.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

Analysen er skrevet av MMA-Revyens redaktør Andreas Roaldsnes ( @andreasroa på Twitter).

UFCs mest stabile superfighter, Demetrious Johnson, har lenge vært i en litt rar situasjon. I en tid der belter skifter eiere like ofte som det er UFC-kamper (og UFC bestemmer seg for å kåle ting til ved å late som om Conor McGregor oppga beltet sitt frivillig rett etter å ha skapt historie ved å bli UFCs første to-vektklasses-mester), så er Johnson en sjelden vare. Johnson er for tiden, sammen med stråvektmester Joanna Jedrzejczyk, den eneste mesteren i UFC som har forsvart tittelen sin mer enn en gang.

Han er en øy av stabilitet i et hav av kaos.

Se nattens UFC-stevne direkte eller i opptak på Viaplay Fighting. Sendingen starter 04.00 natt til søndag. Se hele kampoppsettet på UFCs sider.

Hør MMA-Revyen - Podcast med Mohsen Bahari - hovedtrener for Emil «Valhalla» Meek foran Meeks UFC-debut i UFC 206 i Toronto.

ENORM FAVORITT: Det er ikke mange som tror at Demetrious Johnson roter bort tittelbeltet i nattens kamp. Foto: John Locher AP

Dersom man ser bort fra den enorme suksessen til Conor McGregor, en suksess som viser seg frem ved å utfordre andre mestere i stedet for å forsvare egen tittel, så er Demetrious Johnson den fremste MMA-utøveren vi har i UFC akkurat nå. «Mighty Mouse» har forsvart tittelen sin åtte ganger etter at han vant den mot Joseph Benavidez høsten 2012.

I skrivende stund har han holdt tittelen i 1531 dager og sniker seg opp mot Anderson Silvas rekord på ti strake tittelforsvar . Johnson sin karriere er en der UFC har hatt større og større problemer med å skaffe ham legitime utfordrere.

Fluevektdivisjonen

Noen av utfordrerne, Dodson, Benavidez og Cejudo, har vært legitime, spennende og tøffe. Benavidez har vunnet like mange kamper som Johnson og bare tapt fire ganger, to ganger til Johnson og to ganger til Dominick Cruz, som er mester i vektklassen over.

Dodson har vunnet mot de samme toppmotstanderne som Johnson og Benavidez, men har i tillegg en seier mot den tidligere bantamvektmesteren T.J Dillashaw og konkurrerer nå i vektklassen over.

Henry Cejudo, som DJ slo på under en runde, har vunnet OL-gull i bryting og var ubeseiret før kampen mot «Mighty Mouse» men det hjalp ikke. Kvaliteten på motstanden har vært topp, men også dårlig, som når UFC slenger inn Chris Cariaso og Kyoji Horiguchi, fightere som ikke har ansamlet seg de seirene man vanligvis trenger for å få lov å utfordre den beste i verden.

Samlet sett har Johnson hatt en tidvis spennende, og tidvis kjedelig, divisjon å bryne seg på. Men nå er det altså tomt.

Tournament of debutants

Det er denne utrolige overlegenheten, parret med salgsproblemene rundt mesteren, som har skapt forutsetningene til denne utgaven av The Ultimate Fighter.

Turneringens mål denne gangen var å skape en utfordrer til Demetrious Johnson ved å invitere fluevektmestere fra hele verden for å konkurrere om en kamp om Johnsons belte. The Tournament of Champions kalte de det. Høres flott ut, ikke sant? Høres flott ut, men er ikke i nærheten av å være det det utgir det for å være.

Det som er vanlig når fightere beveger seg fra en mindre organisasjon og får sjansen i UFC er at fighteren har en lang seiersrekke, eller i det minste en overvekt av seiere på kamphistorikken. Dette er inngangsbilletten til UFC. Det er også svært vanlig at de har en tittel fra en regional organisasjon. Noen kjente og nære eksempler er Jack Hermansson og Emil Meek. Jack var Cage Warriors mellomvektmester da han ble signert til UFC.

Cage Warriors er en høyt respektert organisasjon og kvaliteten på motstanden er høy. Emil Meek var italienske Venator FC sin weltervektmester, men organisasjonen var ikke veldig godt kjent. Det var hans siste motstander, derimot. Han møtte den legendariske brasilianeren Rousimar Palhares.

Kort sagt, hele UFC er jo en mesterliga. Det er et eneste stort Tournament of Champions. Alle er supersterke konkurrenter med enorme seiersrekker, og tar med seg belter inn i UFC som vi aldri hører om igjen, fordi de ikke er relevante lengre.

Tournament of Comeback Champions

Det var jo selvsagt noe mystikk i årets Ultimate Fighter turnering. Noen av mesterne de hentet inn var eksotiske. Vi ser ikke mange fightere fra Sør-Afrika for tiden, men UFC fant EFC-mester Nkazimolo Zulu. Japansk MMA har ikke vært så bra i det siste, men den japanske Shooto-mesteren i fluevekt, Hiromasa Ogikubu var med i konkurransen. Det var mange unge og talentfulle kommende prospekter med, men det var en tidligere UFC-veteran Tim Elliot, fra den amerikanske Titan Fights organisasjonen, som kom unna med seieren til slutt. Elliot har allerede konkurrert en stund i UFC, men tapte tre på rad i 2013-2015 mot de mest relevante navnene i divisjonen, Benavidez, John Dodson og Zach Makovsky.

Deretter ble han sluppet fra organisasjonen. Turneringen endte opp med å føles mindre som Tournament of Champions og mer som The Comeback, en gammel versjon av turneringen som gravde opp alle nesten-mesterne i UFC. Dette skjedde i 2006.

Tim Elliots seier i The Ultimate Fighter 24 minner mer om the Comeback Season enn Tournament of Champions. UFC-president Dana White spilte litt på det i slutten av siste episode av realityserien. Han fortalte at Matt Serra tross alt var vinneren av sesongen og deretter møtte Georges St.Pierre ved UFC 69 og vant tittelen, i det som er topp tre av UFCs største tittelkampsjokk.

Det er en fin historie. Underdog-seieren elsker vi. Problemet med underdog-seieren i tittelkamper er bare at den er så sjelden når det er snakk om så store underdoger. Dana White kunne også fortalt om den andre vinneren av comeback-sesongen, Travis Lutter. Lutter vant også en sjans til å utfordre for tittelen. Han skulle utfordre Anderson Silva (det endte med ikke å bli tittelkamp fordi Lutter bommet på vekten). Kampen endte med at Anderson Silva utklasset Travis Lutter. Deretter startet han på en 2500-dagers utklassing av hele mellomvektdivisjonen.

Så er spørsmålet: vil The Ultimate Fighter sesong 24 «Tournament of Champions» ende som det gikk for Matt Serra, med tidenes sjokkresultat, eller vil det ende som for Travis Lutter, med et forutsigbart tap mot en av de beste noensinne?

Sjansen er stor for at UFC fortsatt må lete etter verdige motstandere for Demetrious «Mighty Mouse» Johnson, hvis urokkelige status som best i verden fortsetter.

Se nattens UFC-stevne direkte eller i opptak på Viaplay Fighting. Sendingen starter 04.00 natt til søndag. Se hele kampoppsettet på UFCs sider.

Kampfakta:

Demetrious «Mighty Mouse» Johnson

24 seirer, to tap, en uavgjort

UFCs første og eneste fluevektmester

Omtalt universelt som best i verden, topp-3 uansett vektklasse siden 2014

Trener med Matt Hume i AMC Pankration

Forsvart tittelen sin åtte ganger, senest mot Henry Cejudo.

Er kjent som like god i alle aspekter ved MMA

Tim Elliot

13 seirer, seks tap og en uavgjort

Tidligere Titan FC fluevektmester

Vant The Ultimate Fighter sesong 24

Slo Charlie Aniz, Matt Schnell, Eric Shelton og Hiromasa Ogikubo for å ende med tittelsjansen

Tapte tre på rad i UFC i perioden 2013-2015

Kampanalyse:

Demetrious Johnson har få svakheter. Det eneste jeg kommer på av hva eksperter har påpekt tidligere er hans tendens til å skifte beinstilling fra ortodoks til southpaw litt uten å tenke seg om og bli tatt i overgangene mellom dem, der balansen hans er midlertidig satt ut av spill til å bevege seg. Dette er marginale svakheter, da , og gir lite grunn til å finne muligheter for Tim Elliot. Jeg har fulgt Elliot gjennom denne sesongen av The Ultimate Fighter, og mange av kampene hans har gjerne kunnet blitt scoret den andre veien. Det er imponerende å vinne fire på rad innenfor en seksukersperiode, og alt mot ofte-ubeseirede motstandere, men det er lite sjans for at dette er nok. Elliots mest åpenbare tendens tror jeg er måten han brawler på og følger etter motstandere, kombinert med å være lett å time og ta ned. Dersom DJ tar Elliot ned like lett som de andre motstanderne hans i sesongen tror jeg dette blir en kort kveld. DJ sin avslutningsevne på bakken har bare økt, og Elliot har vist en manglende evne til å unngå giljotiner, spesielt. Sannsynligvis vil DJ bruke en miks av teknikker for hele tiden å presse Elliot og prøve å ligge et steg foran til enhver tid. Det er DJ best i verden på, og det skal noe til å melde seg på i hver utveksling.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder