MESTER: Stipe Miocic poserer med tittelbeltet i tungvekt på en pressekonferanse i Las Vegas i forkant av UFC 226.
MESTER: Stipe Miocic poserer med tittelbeltet i tungvekt på en pressekonferanse i Las Vegas i forkant av UFC 226. Foto: John Locher / TT NYHETSBYRÅN

UFC-analyse: Mesterduellen mellom Miocic og Cormier

KAMPSPORT

Stipe Miocic (35) er den beste tungvekteren UFC noen gang har hatt. Nå utfordrer lett-tungvektsmesteren Daniel Cormier (39) ham til en superkamp på UFC 226.

  • VG
Publisert:

Analysen er skrevet av MMA-Revyens redaktør Andreas Roaldsnes (@andreasroa på Twitter).

Selv om dette er en tungvektskamp er det Cormier som er hovedattraksjonen. Miocic forsvarte tidligere beltet i UFCs tungvektdivisjon for tredje gang. Stipe er i en merkelig mellomposisjon. Han har beseiret alle som er relevante i toppen av divisjonen, mens den nye generasjonen med oppadstormende fightere ikke enda er helt modnet.

MMA-Revyen predikerer kampene med statistikk i MMA-Revyens oddsblogg

Daniel «DC» Cormier er i en lignende merkelig situasjon, men av andre grunner. DC er lett-tungvektdivisjonens ubestridte konge, men bare så lenge verdens beste MMA-utøver, Jon Jones, ikke konkurrerer.

Se nattens UFC-stevne direkte, eller i opptak, på Viaplay Fighting fra kl. 04.00.

Mens DC og Jon Jones episke rivaleri ligger på hylla er det langt mellom utfordrerne. Cormier slo nettopp Volkan Öezdemir i en ren overkjøring.

Hør siste episode av MMA-Revyen

Det er ikke mange navn som skriker ut som interessante. Vi i Skandinavia kunne gjerne sett Alexander Gustafsson gå mot DC igjen. Kampen var jevn sist. Sett bort fra Gustafsson er det tomt for interessante lett-tungvektutfordrere. Det er treigt i tungvekt, og det er treigt i lett-tungvekt.

Når ting er treigt, hva gjør da en stjernepromotør som UFCs Dana White? Han blir kreativ. Han går for en super fight.

Den legendariske superfighten

Åh, som vi MMA-fans har hatt et kjærlighetsforhold til superfights-ideen. For deg som kanskje bare nettopp oppdaget denne lille sporten MMA, så kan det være greit å forklare reglene.

En superfight er nemlig ikke bare hva som helst. Det er ikke et tolkningssprøsmål hva som er en superfight. Det er ikke slik at når en veldig kul utøver møter en annen veldig kul utøver så har du en super fight (da har du en fun fight).

Det er kun når en UFC-mester skal møte en annen UFC-mester at noe er en superfight. Konseptet har alltid eksistert. Det har eksistert så lenge kampsport har eksistert (men før var skillet stilarter, ikke vekt), men det var først i 2013-2014 at MMA-boblens Saurons-øye har vært fiksert på super fighten.

Grunnene er komplekse, men la oss trekke frem to sannsynlige. Først, MMA-fans – fans av alle slags idretter, men særlig MMA-fans – er utålmodige jævler. Noe er kult til vi har sett det, og en utøver er den beste til han eller hun taper. Noe nytt må alltid være på trappene. I 2013-2014 var det ekstra god grunn til å være utålmodige, fordi UFC-mesterene som regjerte på tidspunktet feide alt av utfordrere av banen.

2013-2014 var spennet da det toppet seg for gjennomsnittlig antall tittelforsvar. Anderson Silva, Georges St-Pierre og Jon Jones var uslåelige.

UFC teaset kontinuerlig at nå var Mester X interessert, og nå er Mester Y klar til å skrive under på ting, men det viste seg å være tull hver gang. Hvem vet om de noen gang var nære å booke en super fight den gangen. Det viste seg at ingen av mesterne var klare for å møte den mesteren som var tyngre enn seg.

Så når alt bare er slit uten gevinst, hvorfor foreslo Dana White til Daniel Cormier at den neste kampen hans skal være en «mester mot mester»-tittelkamp? Det kan være fordi han visste DC – av alle – kom til å si ja.

Når sier man ja til en superfight?

Det kan være du tror jeg nettopp kalte Anderson Silva, Georges St-Pierre og Jon Jones for pyser nå. Hvilket de er – neida, det riktige ordet å bruke er strategiske. Det er langt færre barrierer å krysse for Daniel Cormier enn det har vært for UFC-mestre før ham.

For det første er Daniel Cormiers originale vektklasse tungvekt, ikke lett-tungvekt. De fleste skifter vektklasse for å være tyngre enn andre. Anthony Pettis er tidligere lettvektsmester, men gikk fra lettvekt til fjærvekt for å prøve å få en vektfordel. Mange prøver å presse seg ned for å få en fordel. Ikke DC. Han var ubeseiret i tungvekt. Han vant Strikeforce Grand Prix som tungvekt. Han gikk ned fra tungvekt til lett-tungvekt for å slippe å bli en potensiell utfordrer for lagkameraten Cain Velasquez.

For det andre så har Daniel Cormier allerede gått tusenvis av runder med Stipe Miocic sin forgjenger. Stipe Miocic er en den seneste utgaven av den moderne tungvekteren, og den originale moderne tungvekteren er DCs lagkamerat Cain Velasquez. Den moderne tungvekteren er en utøver som er lett bevegelig, har høyt tempo hele tiden og har en sterk utholdenhet. Han er dessuten ikke klistret opp mot vektgrensa på 120 kilo, men ligger mer på 105-110 kilo. Stipe er også lik Cain på det tekniske. Det er stort sett boksing ispedd bryting og klinsj som møter deg med Stipe, akkurat som med Cain Velasquez.

For det tredje, stilen til Stipe passer DC godt. Mest boksing, litt bryting og litt klinsj er en verden DC forstår utrolig godt. DC sliter mest i kamper der han ikke helt skjønner hva som kan komme. Han var særs tilbakeholden og skvetten mot Anderson Silva på UFC 200, og Jon Jones, UFCs minst forutsigbare fighter, har slått DC to ganger.

Så når DC allerede har møtt verdens beste MMA-fighter, Jon Jones, to ganger, hvorfor skal han ha noe å frykte med å ta en utfordring i sin naturlige vektklasse, en fighter som har en gjenkjennelig stil og som du mener treningskompisen din kan bedre? Det er bare positive sider ved denne kampen for DC.

Cormier er en av UFCs stjerner, men det tok tid

DC er i sitt ess nå. Denne forhåndsanalysen kunne ha handlet om Stipe, men det gjør den ikke. På papiret er Stipe Miocic mannen alle forhåndsanalyser skulle ha handlet om. Stipe Miocic er rekord-knuser. Han er den eneste tungvekteren i organisasjonens 25 år lange historie som har forsvart tungvektstittelen tre ganger.

Han er fryktinngytende i buret, og er tøff nok til å svare enhver utfordring. Problemet er at han er nesten blottet for karisma.

Absolutt ingenting han har sagt eller gjort i forkant av UFC 226 har trukket oppmerksomhet eller interesse mot kampen hans. UFCs eneste måte å formidle Stipe på er gjennom highlight-reels. De eneste setningene du kan forvente kommer fra Stipe er «it is what it is» og «I’ll fight whoever the UFC puts in front of me». Da blir du glemt. Utøveren, eller UFC, må gi oss grunner til å bry oss. Daniel Cormier gir oss grunner til å bry oss.

Stjernen på UFC 226 er Daniel Cormier. Det er han som er underdogen, det er han som ligger an til å bli den andre personen som holder to titler samtidig etter Conor McGregor. Cormier har mer potensial fremover også. Han vil bake en seier inn i returkamp mot Jon Jones(!) eller Brock Lesnar(!). Selv om DC har satt en klar og tydelig sluttstrek for MMA-karrieren neste år er det han, og ikke tungvektsmesteren Stipe Miocic, som er den klare attraksjonen her.

Vi MMA-fans har ikke satt like stor pris på Daniel Cormier som vi burde. All oppmerksomhet var på Jon Jones (og all buingen fra publikum var på DC). Når Jon Jones twitret ting som: «bu på DC, det kødder skikkelig med ham», så godtet vi oss. Dersom Cormier vinner og blir den andre utøveren gjennom tidene til å holde to titler samtidig vil dette kanskje endre seg.

For Stipe vil det være tungt å miste tittelen til mesteren i vektklassen under seg, men de refleksjonene har vi hørt lite om. Vinner Daniel Cormier mot Stipe Miocic vil vi kanskje endelig virkelig sette pris på good guy Daniel Cormier.

Kampanalyse

Stipe Miocic (18 seire, 2 tap) mot Daniel Cormier (20 seire, ett tap, en no contest)

Basert på data lest av fra UFC.com har jeg laget en regresjonsmodell som spår utfallet på UFC-kamper basert på over tre tusen kamper i UFC fra 2010 til i dag. I oddsbloggen spår jeg vinnerne av alle kampene på kortet. Modellen spår rett vinner i omtrent 65 prosent av kampene.

MMA-Revyens oddsblogg

Stipe Miocic har de fleste av de matematiske fordelene i denne kampen. En ting er at han har rekkeviddefordelen, men den er mindre relevant i Daniel Cormiers tilfelle, som har hatt suksess gjennom hele karrieren, selv om han møter lengre motstandere. Miocic er hodet foran på striking-volum og har bedre strikingforsvar. Det som kanskje er overraskende er at Miocic har flere nedtakninger og passeringer. DC forsvarer nedtakninger bedre, men Stipe og DC bruker nedtakinger mer som trykk, ikke nødvendigvis for å ta ned, passere og submitte.

Dersom vi ser på oddsen for Miocic-seier så tror oddsmakerne at det er en 65 prosents sannsynlighet for at Stipe vinner. Finn vår sannsynlighet ved å besøke oddsbloggen der vi predikerer hvem som vinner i alle kampene vi har data for å predikere.

Her kan du lese mer om