TILBAKE I NATT: Robbie Lawler feirer seieren mot Rory MacDonald 11. juli i fjor. Nå skal han forsvare tittelen igjen. Foto: John Locher Ap

UFC-analyse: Vinneren av «Årets kamp 2015» forsvarer tittelen

Weltervektmester Robbie Lawler (34) er en fighternes fighter i UFC. Dersom han forsvarer tittelen mot Tyron Woodley (34) natt til søndag blir han noe UFC trenger sårt for tiden: en dominant mester.

Artikkelen er over tre år gammel

Analysen er skrevet av MMA-Revyens redaktør Andreas Roaldsnes ( @andreasroa på Twitter).

Lawler er en merksnodig UFC-mester. Han har ingen påviselig personlighet. Han svarer på spørsmål fra media i enstavelser, stirrer ofte tomt i lufta og virker småirritert når han ikke trener for å bli bedre å slåss i oktagonet, eller faktisk slåss i oktagonet.

Robbie Lawler har kun personlighet når han er i buret.

Men oi, for en personlighet.

Se nattens UFC-stevne direkte eller i opptak på Viaplay fra kl. 04.00. Se hele kampoppsettet på UFCs sider.

Det var ikke store forventninger til Lawler da han møtte Josh Koscheck i sin retur til UFC. Lawler hadde vært i UFC fra 2002-2004, men ble sluppet etter to tap på rad. Deretter gikk han kamper i diverse organisasjoner før han endte i Strikeforce. I 2012, i forbindelse med UFCs kjøp av organisasjonen, kom han tilbake.

Han gjorde kort prosess med traveren Koscheck, men det var først da han knocket ut Bobby Voelker med et hodespark og gjorde denne posen i total stillhet, som en dødsengel , at folk la merke til ham igjen. Ruthless.

Ruthless Robbie Lawler.

OMDISKUTERT UTFORDRER: Tyron Woodley, som her jubler etter en seier mot Andre Galvao i 2010, får en tittelsjanse i natt som mange mener han ikke fortjener. Foto: Jeff Chiu Ap

Et drøyt år senere, i desember 2014, tok han tittelen fra Johnny Hendricks i returkampen deres. Kamp nummer to mot Hendricks var like jevn som den forrige. Han viste frem en overlegen fighter-ånd mot slutten av kampen og ville tilsynelatende at det skulle være en sjette runde, da han forfulgte Hendricks med utilslørt aggresjon etter at sluttsignalet gikk.

Det er i de siste rundene av kampene Lawler går der man virkelig ser fighterånden. Lawler mot McDonald 2 er en av de beste (og definitivt mest gory og blodige) kampene i UFCs historie. Lawler skrev seg inn i historiebøkene som en av disse mentalt supersterke mesterne du aldri vil stå ovenfor, da han etter å ha blitt utfordret, presset og skadet av Rory McDonald hele fjerde runde, avsluttet den slik . Ett av de mest minneverdige øyeblikkene i moderne UFC-historie.

Lawler er en sånn type fighter som ofte er fighterne selv sin favorittfighter, men det er ikke bare fighterånden hans som gjør nattens UFC til en obligatorisk kampsportsnatt.

Et mesterskap

Hørt uttrykket forfatterskap? Du kan ikke snakke om noens forfatterskap etter den første eller andre boka. Man sier at først når en forfatter har utgitt tre bøker at det er snakk om noe forfatterskap, og at en person kan si med rette at han eller hun er forfatter og at du kan si noe om forfatteren i en bredere kontekst.

Man er ikke mester før man har forsvart tittelen. Man blir ikke en mester som det er verdt å bruke tid på i historiebøkene før man har forsvart tittelen tre ganger. Robbie Lawlers forsvar av weltervekttittelen mot Tyron Woodley er hans tredje forsvar. Dette kan bli til et mesterskap. Først da kan vi se mesterskapet hans i en bredere kontekst. En historisk kontekst. Først da blir mesterskapet spennende.

(Nesten) Alle tittelkamper innebærer en del spenning på forhånd. Tittelen representerer mye rart, først og fremst at utøveren som holder den er den beste i verden innenfor en viss vekt. Likevel så er det nå en gang slik at ikke alle titler eller tittelforsvar er like. Den største tittelen er fortsatt tungvekt, men det gjeveste tittelforsvaret vil alltid være i weltervekt. Det handler om weltervektdivisjonens historie, men det er ekstra viktig på grunn av posisjonen UFC er i akkurat nå.

Kongenes divisjon

GIKK KAMP I JANUAR: Robbie Lawler (t.h.) slo Carlos Condit i januar. Foto: John Locher Ap

Weltervekt er den mest ærbødige divisjonen. Det er Kongenes divisjon. Det er divisjonen som gjennom tidene har hatt flest dominante og minneverdige mestre. Divisjonen har gjennom alle år blitt regjert av Matt Hughes og Georges St-Pierre (GSP). Hughes ble lenge kalt UFCs mest dominante mester, men har gått helt i glemmeboka – på grunn av tid og en kjip personlighet – men mest fordi han ble erstattet av mannen som skulle bli UFCs neste «mest dominante mester», Georges St-Pierre.

Grunnen til at disse mennene ble husket som de mest dominante er fordi weltervekt er vanskeligst å dominere. Divisjonen kombinerer de to største mesterdreperne: det er flest folk om beinet i det at weltervekt har flest signerte utøvere og dermed den mest konkurranseutsatte topp-15, og det faktum at weltervekterne er den første divisjonen telt opp fra de letteste til de tyngste, der svært mange har ekstrem knockoutkraft. GSP dominerte divisjonen ved å ta veldig få sjanser og alltid utnytte den svakeste delen av motstanderens egenskaper. Uslåelig – og av og til frustrerende kjedelig. Da han trakk seg tilbake fra konkurranse i 2014 ble divisjonen kastet ut i kaos og kamp.

Dominante mestre

UFC er i en merkelig posisjon. Av ti mestre er det bare to av dem som kan klassifiseres som dominante mestre (flere enn to tittelforsvar). Det er Joanna Jedrzejczyk (kvinnelig stråvekt med tre forsvar) og Demitrious Johnson (mannlig fluevekt med åtte forsvar). De sju andre tittelen har enten nettopp blitt tatt ( Stipe Miocic i tungvekt, Michael Bisping i mellomvekt, Eddie Alvarez i lettvekt, Conor McGregor i fjærvekt, Amanda Nunes i bantamvekt) eller blitt forsvart én gang ( Daniel Cormier forsvarte mot Alexander Gustafsson, Dominick Cruz forsvarte mot Urijah Faber).

Langt i bakspeilet er dagene med Anderson Silvas ti forsvar, eller Georges St-Pierre sine ni forsvar i de ærbødige divisjonene.

Anti-GSP

Dersom Lawler klarer å forsvare beltet for tredje gang, mot en noe ufortjent tittelutfordrer i Tyron Woodley, vil han ha etablert et mesterskap.

Det som er interessant med det bredere historiske perspektivet vi da kan se på er at Robbie Lawler, selve arvingen til GSP er en anti-GSP.

GSP tok få eller ingen sjanser. Lawler er alltid aggressiv. GSP var den perfekte atlet, som bare tilfeldigvis konkurrerte i MMA. Lawler er ikke kjent som noe annet enn en fighter, en fighter som bare bryr seg om MMA. GSP var konservativ med egen helse. Lawler ofrer alt for seier.

Taktikken kan nok ikke anbefales for unge fremadstormende fightere, men Lawler vil være en verdig arving til GSP og divisjonen vil nok en gang få sin dominante mester dersom Lawler vinner over Woodley.

Tyron Woodley har ingen signatur-seire i UFC. Dersom han vinner mot Robbie Lawler starter vi på scratch sett fra et sportslig perspektiv.

Da er det tilbake til kaoset i kongenes divisjon. Vi får bare håpe at vi i det minste får en ny «årets kamp»-kandidat ut av det.

Se nattens UFC-stevne direkte eller i opptak på Viaplay fra kl. 04.00. Se hele kampoppsettet på UFCs sider.

Kampfakta

Robbie Lawler

• 27 seire og ti tap

• UFCs weltervektmester

• 20 av 27 seire på KO/TKO

• Har gått fem runder alle siste fire kamper

• Svært godt bryteforsvar, bruker det til å holde kampen stående

• Første tittelholder fra American Top Team

Tyron Woodley

• 15 seire og tre tap

• Utfordret – men tapte – for Strikeforce sin weltervekttittel mot Nate Marquart

• Fem seire og to tap siden han kom til UFC i 2013

• Brytebakgrunn

• Stor knockoutkraft, men har like mange seire på dommeravgjørelse som KO og submission 5/5/5

• Mange har vært kritisk til at det er akkurat Woodley som får sjansen mot Lawler

Kampanalyse

Robbie Lawler har ikke hatt store problemer mot brytere annet enn noen av de ti rundene han gikk med Johnny Hendricks, men også topp-5-bryteren Hendricks kunne ikke eie hvor kampen foregikk. Woodley bryter langt mindre enn man skulle forvente og minner om en av disse utøverne som er forelsket i egen knockoutkraft. Lawler kan også knocke folk ut med ett slag eller ett spark, men knockouten kommer vanligvis etter å ha knekt koden på motstanderen og skutt ned forsvarsverket hans. Woodley bare slår og håper på det beste. Med mindre Woodley har forbedret seg og evner å sette opp slag og kombinasjoner er dette sannsynligvis Lawlers kamp, særlig med tanke på at Lawler (enn så lenge) har en utrolig god hake og evne til å tåle juling. Lawler blir dessuten bedre etterhvert i kampen, mens Woodley har problemer med utholdenheten fra og med midten av runde to.

Les også

  1. Brækhus håper på gigantoppgjør mot MMA-Cyborg: - Tenner meg veldig

    Cristiane Santos (31), bedre kjent som Cris Cyborg, sliter med å finne motstandere i UFC-buret og vurderer å hoppe inn i…
  2. Brækhus bekrefter UFC-møter: – Ville se nærmere på hvordan de jobber

    Cecilia Brækhus (34) bekrefter at hun har vært i Las Vegas i helgen for å ha møter med viktige personer innen…
  3. Ny UFC-smell for Holly Holm

    Holly Holm (34) gikk på et nytt tap da Valentina Shevchenko (28) for alvor meldte seg på i tittelbildet i den vidåpne…
  4. UFC-kaoset fortsetter - ny mester knust

    Amanda Nunes (28) er nye bantamvektmester etter å ha rundjult storfavoritten Miesha Tate (29) på «UFC 200»-stevnet i Las…
  5. MMA-Meek fikk karantene - UFC-debuten utsettes

    Emil Weber Meek (27) får likevel ikke debutere i UFC denne høsten grunnet det som omtales som et potensielt brudd…
  6. UFC: Slo ned mesteren i hatoppgjøret - gikk fullstendig tom

    Brasilianske Claudia Gadelha (27) har ventet i et og et halvt år på returkampen mot den polske stråvektmesteren Joanna…

Mer om

  1. Kampsport
  2. MMA

Flere artikler

  1. Mesterlig knockout i UFC

  2. UFC-analyse: Den «utslitte» mesteren mot Liverpool-rebellen

  3. Woodley forsvarte UFC-tittelen på mesterlig vis

  4. Meek vil møte UFCs yngstemann: – Vil gi masse oppmerksomhet

  5. Pluss content

    Meek får 30 dager karantene

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder