RUTINERTE PROFILER: Anthony Johnson jubler etter seiren mot Jimi Manuwa i september, og i natt er det formsterke Ryan Bader som skal prøve seg mot knockoutfighteren.

RUTINERTE PROFILER: Anthony Johnson jubler etter seiren mot Jimi Manuwa i september, og i natt er det formsterke Ryan Bader som skal prøve seg mot knockoutfighteren. Foto: John Locher og Juan Deleon , AP

UFC-analyse: Knockoutkraft mot bryting

Kampen mot Anthony Johnson (31) er Ryan Baders (32) beste sjanse til å bevise at han faktisk er mesterskapsmateriale.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

­

Analysen er skrevet av MMA-Revyens redaktør Andreas Roaldsnes ( @andreasroa på Twitter).

Vi mennesker vi setter ting i kategorier, ofte kjapt og urettferdig. KrF vil aldri bli mer enn et nisjeparti igjen, Hødd kommer aldri tilbake til tippeligaen og ... ja, det er vel begrenset hvor mange som skal fornærmes i innledningen av en UFC-analyse.

Les også: Meek klar for ny kamp i februar

Poenget er at vi har kategorier for ting. De er bygget på forventninger, og forventningene endres grusomt sakte, om de endres i det hele tatt. Anthony «Rumble» Johnson og Ryan Bader er på papiret veldig like, men de er i totalt ulike kategorier.

Hør episode 119 av MMA-Revyen

Da Glover Teixeira, evigrelevant lett-tungvekter i UFC, skulle møte Bader, var forventningene mine grusomt klare på forhånd. Teixeira vinner, Bader taper – gjerne på spektakulært vis. Til og med da Ryan Bader rystet Teixeira litt ut i første runde, med en slags rar krok innenfor «lommedistansen», tenkte jeg at dette var forbigående. Rystet eller ei, Teixeira kommer tilbake og vinner kampen, tenkte jeg.

Plutselig, forventninger innfridd. Teixeira kom tilbake og vant kampen.

Nattens stevne sendes direkte på Viasat Sport og Viaplay fra kl. 02.00. Se hele kampoppsettet på UFCs sider.

Den gjenstridige portvokter

FEM STRAKE SEIRER: Ryan Bader (t.h.) har levert solide resultater, og her er det som er i ferd med å tape på poeng i Houston i oktober. Foto: Juan Deleon , Ap

Ryan Bader er for de aller fleste MMA-fans ikke en fighter laget av det myteomspunnede mesterskapsmaterialet. Vi føler vi har sett hvor langt han kan gå og vi tror ikke han kommer en centimeter lenger.

Les også på MMA-Revyen: Videopakke Johnson vs Bader

Hadde Bader vært hvilken som helst annen utøver, eller, annen personlighet, så hadde han gått tittelkamp for to-tre kamper siden. Lett-tungvekt er en grunn divisjon. Som vi har sagt før, kanskje den grunneste. Bader har vunnet fem kamper på rad. Fem! De fleste motstanderne har til og med vært svært høyt rangerte, som Phil Davis og Ovince St.Preux, og Rashad Evans er til og med tidligere mester.

Dette var de beste UFC-kampene i 2015, og dette er de største stjernene.

«Blir-aldri-mester»-merkelappen er ikke særlig logisk. Dessuten er den en selvforsterkende merkelapp. Bader er en portvokter i UFCs lett-tungvektdivisjon. Når det kommer et prospekt oppover rankingen som vi har troa på, så sendes de til Bader. Dersom prospektet kommer seg forbi ham, er de verdt å investere i emosjonelt. Dersom Bader vinner betyr det at prospektet ikke er godt nok.

Det grusomme med den logikken er at når Bader vinner, så stiger han ikke i kurs. Seirene dine betyr ingenting når du er portvokter. Det er tapene dine som er betydningsfulle.

Må kjempe for hver millimeter

Det er derfor Ryan Bader vil møte hver eneste tilgjengelige topp-fem motstander i UFCs lett tungvektdivisjon før han endelig vil møte tittelholderen – UFC mesteren, og da bare fordi det ikke var noen andre igjen. Dersom UFC, fans og medier har troen på en utøver er veien til tittelen svært kort.

Jeg gjorde et poeng ut av at hva som fører til portvokterkategorien kan være ulogisk, men samtidig er det noen gjenkjennbare mønster. Glasstaket handler om flere faktorer. Bader sliter med en drepende stil, keitete stående teknikk, manglende personlighet eller manglende vilje til å slippe personligheten løs i media (som er like ille). Når en utøver har så mange ting gående mot seg så er det bare et utall seire som fører frem.

Artikkelen fortsetter under bildet.

TAPTE TITTELKAMPEN: Daniel Cormier ble for sterk for Anthony Johnson (under) i Las Vegas i mai i fjor. Foto: John Locher , Ap

Mesterskapsmateriale

Dersom forventningene til Bader er å sammenligne med Hødd, så er forventningene til Anthony «Rumble» Johnson per dags dato å sammenligne med Molde eller Rosenborg. Klart de ikke kommer til å vinne hver sesong fremover, men de kommer alltids til å spille om topplasseringene.

Med slike forventninger vil eventuelle tap registreres som midlertidige og forklarlige tilbakeskritt, ikke tegn i tiden på deres egentlige plassering i norsk fotball. Anthony Johnson har siden inntoget mot Phil Davis i april 2014 hatt glorien som sleper etter fightere med mesterskapsmateriale.

Rumble var et prospekt i UFCs lett tungvektdivisjon. Han møtte portvokterkollegaen til Bader, som da var Davis, og slo ham grundig og ettertrykkelig. Siden da var Johnson mer eller mindre mesterskapsmateriale i våre øyne, og etter bare to kamper til så var han allerede booket inn mot UFCs lett tungvektsmester Jon Jones.

Johnson er det komplett motsatte for Ryan Bader. Han har knockoutkraft fra helvete, er farlig hvert sekund i kampen og har en relativt notorisk historie ( på interessant og vondt).

Mesterskapsmuligheten

Til tross for hvor lovende Anthony Johnson så ut, bar det ikke hele veien. Ikke ennå i alle fall. Da Jon Jones falt ut av tittelkampen endte han opp med å møte Daniel Cormier, som slo Johnson klart og tydelig med en utklassing som endte i en submission i tredje runde. Johnson prøver å komme seg tilbake til tittelsjansen, og trenger en seier til. En seier over Bader gir ham det han trenger, men for en gangs skyld vil Ryan Bader ha sjans til å få genuin uttelling for kampen.

Om han vinner mot Rumble så vil ingen kunne si at det er fordi Rumble var overvurdert. Dette er Ryan Baders sjanse til å kvitte seg med portvokterstatusen en gang for alle. Det vil være det definitive beviset Bader trenger å føre for oss fans om at han faktisk er mesterskapsmateriale. Anthony Johnson er rangert som nummer to i UFCs lett tungvektdivisjon. Vinner Bader tar han plassen hans. Tittelsjansen neste.

Porten må da voktes av noen andre, Bader er gjennom.

Og så lager KrF flertallsregjering mens Hødd spiller Champions League.

Nattens stevne sendes direkte på Viasat Sport og Viaplay fra kl. 02.00. Se hele kampoppsettet på UFCs sider.

Kampfakta:

Anthony Johnson

• 20 seire, fem tap

• Skyhøy knockoutandel med 14 av 20 kamper avgjort med knockout

• Dyktig defensiv bryter (særlig vist i kampen mot Phil Davis)

• Tvilsom utholdenhet

• Svært farlig stående, mest boksing og færre sparketeknikker

Ryan Bader

• 20 seire, fire tap

• Avgjør flere kamper på dommeravgjørelse (10 av 20).

• Brytingen hans er noe av det beste i UFC

• Forbedret kickboksing, men langt fra kjent som en av de teknisk dyktigste

• Har tapt mot (forhenværende) lett-tungvektsmester Jon Jones før Jones var mester

• Vunnet fem strake mot tøff motstand

Kampanalyse

Slagplanen mot Anthony Johnson er allerede funnet opp av Daniel Cormier. Man må overleve de første fem minuttene. Det er der Rumble er aller mest farlig. Deretter må man mikse kombinasjoner og nedtakninger i det uendelige, til Rumble blir fanget i kvikksanden. Problemet er bare at du kanskje må være Daniel Cormier for å gjennomføre planen. Er Bader på DC sitt nivå? Trolig ikke. Jeg, som mange andre, tror Bader kan stå med Rumble, men ikke særlig lenge. Man må gjemme haka svært godt mot den mannen, eller ha en hake fra skjærsilden. Til og med Gustafsson, som tar et slag bedre enn de fleste i UFC, måtte vike for Rumble. For meg er det ene store spørsmålet om Bader klarer å få Rumble til å respektere skuddene sine. Dersom Bader skyter etter nedtakninger og klarer å få Rumble til å respektere dem, slik DC klarte, så vil han ta bort mye av brodden i Rumble sine angrep. Når det er sagt så føles en Rumble-kamp som et tidsspørsmål.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder