KLAR TIL KAMP: Miesha Tate poserer under innveiingen før UFC 200 i Las Vegas. Foto: L.e. Baskow AP

UFC-analyse: Nær ved å trekke
seg fra UFC – fikk hovedkamp på superstevnet

Miesha Tate (29) vurderte å gi seg da hun ikke fikk returkamp mot Ronda Rousey (29) i november i fjor. Nå er hun mange trodde ville være UFCs evige toer hovedkampen på «UFC 200» i Las Vegas.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

Analysen er skrevet av MMA-Revyens redaktør Andreas Roaldsnes ( @andreasroa på Twitter).

Tate følte seg visstnok ikke respektert som motstander da agentene og trenerne til Holly Holm ba om en kamp mot henne. De ventet på at Ronda Rousey sin nakke og kjeve skulle komme seg etter UFC 193 i Melbourne i fjor.

UFC-orgie i natt: GIGANTEN er tilbake!

Greit å holde seg aktiv, tenkte folka til Holm, mens de ventet på å knuse pengebingen Holm vs Rousey II skulle være. Kampen skulle vise seg å være vanskeligere enn antatt. Holm dominerte rundene der kampen foregikk på beina, men hadde store problemer den runden Tate fikk tatt Holm ned.

Ny UFC-bombe: Holm kvalt bevisstløs i tittelkamp

Alt i alt så det ut til uunngåelig å trekke mot seier for Holm da den femte runden var i ferd med å avsluttes. Helt til Tate hev seg etter en nedtakning og mirakuløst, og med stor innsats, klarte å tvinge underarmen sin under haka til Holly Holm.

Det endte med at Holly Holm bokset etterimaginære motstandere mens hun besvimte. Hun enten rakk ikke, eller ville ikke, gi seg. Miesha Tate stilnet kritikerne og ble den tredje i rekken av kvinnelige bantamvektmestere i UFC.

Nattens «UFC 200»-stevne sendes direkte fra kl. 04.00 og i opptak på Viaplay. Se hele kampoppsettet på UFCs sider.

Evig toer

Miesha Tate lå lenge an til å være UFCs- og kvinnelig MMAs tragiske figur. Det er ikke usannsynlig at hun kanskje følte litt på bitterheten i forkant av tingenes tilstand før UFC 200 i natt. Kvinnelig MMA har ikke lenge hatt den populære statusen det har i dag, og Tate var en av pionerene i den vanskelige tiden.

Artikkelen fortsetter under bildet.

SMÅAMPERT: UFC-president Dana White må holde Miesha Tate og Amanda Nunes fra hverandre under innveiingen før tittelkampen i bantamvekt. Foto: L.e. Baskow AP

Hun hadde sin første MMA-kamp mars 2006. Det gikk nøyaktig ti til hun vant den gjeveste tittelen i verden i mars 2016. Hennes første kamp endte med tap. Corner stoppage. For de uinnvidde betyr det at det er trenerne dine som sier fra til dommer at du ikke skal fortsette. Det er ekstremt. Fighter og hjørne vil alltid at du skal fortsette. Det skjedde mer før, og har en lang historisk presedens i kampsport, men i Nord-Amerikansk MMA er det svært sjeldent.

Det betyr at du har tatt ekstrem mengde juling og at du er for tøff for ditt eget beste. Denne første kampen hennes var et forvarsel på hva som har definert Miesha Tate sin kampstil.

Rousey-rivaleriet

TAPTE FOR ROUSEY: Miseha Tate har prøvd seg flere ganger mot Ronda Rousey. Her taper hun tittelkampen i desember 2013. Foto: David Becker Ap

Tate var bantamvektmester i Strikeforce, men mistet beltet til Ronda Rousey, som senere skulle lokke og lure UFC til å sette store beløp og stor tillitt til kvinnelig MMA. Rousey ble superstjernen. Etter et bittert rivaleri, som ble forverret av Rousey og Tates deltakelse på UFC sitt realityshow The Ultimate Fighter, fikk Tate atter en gang sjansen til å bevise at hun var den eneste som kunne hanskes med Rousey. Det endte atter en gang i tap.

Tap nummer to til Ronda Rousey virket lenge som spikeren i kista for Tate. Rousey fortsatte å dominere, og måtte mates ikke-helt-kompetent-motstand etter Tate-kampen. Rousey malte gjennom Sarah McMann, Alexis Davis og Bethe Correira (som var en sjarmørkamp). Veien tilbake for Tate var lang.

Når du har tapt to kamper får du ikke den tredje. Det er jernloven i MMA. Etter fire seirer på rad i slutten av 2015 var det igjen prat om en Rousey-kamp for Tate. Men det var Holm som fikk tilbudet. Tate vurderte å gi seg. Ikke så rart, kanskje. Uten en klar vei til tittelen mister fightere vanligvis motivasjonen.

Får sin plass

Nå er sikkert ikke jeg den eneste av oss der ute som er veldig lei meg for at Jon Jones, som hans motstander Daniel «DC» Cormier har sagt før i tiden, disqualified himself from competition ved å teste positivt for doping. Jeg håper tiden vil vise at Jones ikke jukset med vilje, slik det viste seg var tilfelle for lagkameraten hans Yoel Romero . Om ikke, så blir den veldig triste pressekonferansen satt i et nytt lys for meg.

At triste ting skjer og at de triste tingene ødelegger fantastiske kamper, det er noe man må venne seg til med i MMA. Det overrasket meg ikke. Det overrasket meg heller ikke at det eneste fjeset jeg ser for tiden i forbindelse med UFC 200 er den lystige kanadieren Brock Lesnar. Det som faktisk overrasket meg var at de gjorde Miesha Tate vs Amanda Nunes om til hovedkamp på UFC 200. For meg betyr det mye.

Dersom du ser på sporten for mer enn tjue år siden og nå, så er det mye som er natt og dag. Andre ting igjen, har forandret seg forbausende lite. UFC 1 og UFC 200 har fellestrekk, men de er også to ulike verdener.

For det første var kommentatorjobben rundt UFC 1 temmelig rar. Kommentatorene vitset mest om hvor glad de var for ikke å skulle være inne i oktagonet. Den eneste som kom med mer enn et flåsesvar på hvilken «strategi man ville valgt» var den kvinnelige kommentatoren Kathy Long, en kickbokser. Hun ville brukt farten sin, sa hun og tilføyde: you know, if I were to do this, and I was a guy and much bigger...

Vel, tungvektene regjerer like mye i dag som i 1993, men toppen av kortet UFC 200 er nå en kvinnelig tittelkamp. «If I was a guy» er borte. Pionerenen Tate spilte kanskje andrefiolin i kvinnelig MMAs inntog i UFC, men nå er hun stjernen.

Svak tittelkamp

Det overrasker meg likevel at sjefene gikk for Tate mot Nunes som hovedkamp. Tate er definitivt populær, men Tate vs Nunes er ikke jubileumskortmateriale egentlig. Det var en tittelkamp som i utgangspunktet skulle være en bonus i McGregor-Diaz og Edgar-Aldo. Det kan jo alltids hende at UFC-sjefene sitter på tall som viser at Tate vs Nunes er den beste kampen å selge på UFC 200, men jeg tviler.

Nunes er ikke den gudegitte topp-motstanderen. Hun har tre seirer på rad, men ikke mot store motstandere. Nunes er rangert som nummer fire i divisjonen, og dersom vi skal være ærlig, så får hun ikke en overveldende mengde skryt for evnene sine og teknikken sin. Dette føles ikke som et uunngåelig møte, og det skal slike jubileumskamper være.

Hun har til og med et nylig tap mot Cat Zingano. Zingano føles mer uunngåelig. Nunes ble stoppet i den kampen via TKO. Zingano har bare tapt mot Rousey. Hun har også en TKO-seier over Miesha Tate. Dersom du er ukjent med Cat Zingano så kan du bare skru på TVen tidlig i natt, for hun går faktisk meg på underkortet! Hun møter et divisjonsprospekt i Julianna Pena ca klokka 0330 i natt.

Historisk – tap eller seier

Miesha Tate har inntil nå vært en tragisk figur. Aldri helt nummer én. Forbigått og oversett i UFC. Frem til for litt siden har hun sett blek ut i sammenligningen med UFCs største attraksjon ved siden av Conor McGregor, Ronda Rousey. Men forvarselet som kom med Tate sin første kamp. Corner stoppage-kampen, så har vi sett at Miesha Tate sin aller største egenskap er aldri å gi opp. Etter alt slags slit i skyggen av den store stjernen, etter å ha tjent drittdårlig det meste av sin profesjonelle karriere, så var hun til og med i nærheten av å gi opp.

Så kvelte hun ut Holly Holm og endret alt. Tap eller seier. Tate er hovedattraksjonen for UFC 200.

Det er ikke bare et uttrykk for hvor langt Miesha Tate har kommet og hva hun har i seg, men det sier noe om utviklingen i MMA de siste 23 årene.

Og det er en svært passende hovedkamp for UFC 200.

Nattens «UFC 200»-stevne sendes direkte fra kl. 04.00 og i opptak på Viaplay. Se hele kampoppsettet på UFCs sider.

Kampanalyse

Miesha Tate

• 18 seirer, fem tap

• Grapplingspesialist med majoriteten av kampavslutningen via submission

• Tidligere Strikeforce-mester

• Debuterte i amatør-MMA i 2006

• Trener på Xtreme Couture i Las Vegas

• Sterkest i de senere rundene, har både utrolig god utholdenhet og viljestyrke

• Mest imponerende seier til nå i karrieren var mot Holly Holm (submission i femte runde)

Amanda Nunes

• 12 seirer, fire tap

• Har enorm tyngde i slagene for vekta. Ni av 12 kamper avsluttet på knockout.

• Har hatt noe vansker med utholdenheten

• Trener hos American Top Team

• Bruker mye energi tidlig i kampen

• Mest imponerende seier til nå i karrieren var mot tidligere tittelutfordrer Sara McMann (submission i første runde – Tate har også en seier mot Sarah McMann)

Kampanalyse

Som analysen har vært innpå, så er Miesha Tate kjent for to ting: grappling og viljestyrke. Hun har i mange tilfeller kroppsliggjort uttrykket «finner en vei til seieren». I MMA er det veldig viktig. Å kunne se og analysere motstanderen i kampens hete, lytte til trenere, holde hodet kaldt og justere underveis er essensielle egenskaper. Tate har dem. Nunes har dem ikke i samme grad. Det Nunes har er slagkraft. Slagkraft har stoppet Tate før, men bare via dommerinvolvering.

Dessuten har Nunes blitt stilt i et nytt lys for min del hva gjelder teknikken hennes. Noen analyser fremstiller henne som en mindre kompetent striker , andre igjen mener knockoutkraften hennes kan være nok. Jeg er bekymret for Tate sine sjanser stående.

Hun har av og til en tendens til å lede med kjeven i været og være med på brawls hun ikke har de beste oddsene i. Samtidig vet vi at hun kan nok til å holde seg utenfor særlig fare når hun vil eller er disiplinert. Hun var aldri i ordentlig trøbbel mot mesteren Holm. Nunes er mer forutsigbar. Dersom Tate holder seg trygg den første runden så tror jeg det er en god sjanse for at hun blir den andre kvinnelige bantamvektmesteren i historien som forsvarer beltet sitt.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder