UTEN TAP: Thomas Robertsen har fem seirer på like mange kamper så langt i karrieren. Fire av dem har han avsluttet i første runde, og den femte vant han på teknisk knockout i andre runde. Foto: Viasat

MMA-analyse: Den «nye, norske
generasjonen» viser seg frem

I kveld entrer Alexander Jacobsen (28) og Thomas «Saint»
Robertsen (27) det prestisjetunge Cage Warriors-buret. Kvelden markerer dermed den nye generasjonen norske MMA-utøvere i toppsjiktet.

Artikkelen er over tre år gammel

Analysen er skrevet av MMA-Revyens redaktør Andreas Roaldsnes ( @andreasroa på Twitter).

Det er en herlig helg for MMA-fans. Både UFC og Bellator har show. UFC har en klatrende nykommer i Derrick «The Black Beast» Lewis mot kjæresten til Ronda Rousey, Travis Browne på toppen av kortet. Bellator den falmende (?) Fedor Emilianenko, også kjent for mange som den beste gjennom tidene, mot amerikanske Matt Mitrione.

Likevel er hverken UFC eller Bellator MMA-helgens høydepunkt - sett med norske øyne.

VGTV: Her blir snowboard-Franck «overfalt» av MMA-fighterne

Professoren foreleser ikke

Kveldens stevne fra London i England, Cage Warriors 80, skulle i utgangspunktet kretse rundt Mohsen Bahari for oss norske MMA-fans sin del. «Professoren» ( ni seirer, tre tap ) får storparten av rosen hva gjelder norsk MMA sitt gjennombrudd for tiden. Men ikke bare har Bahari har ledet laget som har fått Jack Hermansson og Emil Meek til UFC, Mohsen har selv også ambisjoner om å slutte seg til rekken av norske UFC-fightere.

Les også: Foss om alvorlig skade: – Jeg hadde 2,5 liter blod inne i buken

Bahari brukte en lengre periode på å prioritere lagkameratene og koordinere det profesjonelle MMA-laget til Frontline Academy i Oslo samtidig som han fullførte en mastergrad. Bahari vendte tilbake til å jage egen karriere i buret ved å stoppe Ali Arish med en giljotin i første runde ved Cage Warriors 78 i september i fjor. I kveld skulle egentlig bli hans kveld, men motstanderen hans trakk seg tidlig denne uka. Dette blir dermed ikke anledningen for Bahari å legge inn sitt bud til UFC, men kampdatoen flyttes til 4. mars og Dublin med ny (og fortsatt ukjent) motstander.

På det samme stevnet i Dublin vil Håkon Foss bli å finne, etter at han også mistet sin motstander i går kveld.

Dermed er det «bare» to nordmenn igjen på kveldens kort som sendesdirekte på Viaplay Fighting kl. 20.00.

Den nye generasjonen tar fokuset

Det er synd, men det gir oss også anledning til å skue til den neste generasjonen med norske MMA-utøvere. Det er nemlig en rekke norske fightere som for første gang viser seg frem for et bredere norsk – og internasjonalt – publikum ved Cage Warriors 80.

Jeg har gledet meg lenge til at akkurat disse tre fighterne rykker opp til Cage Warriors-nivået.

Men hva er egentlig Cage Warriors-nivået?

Cage Warriors er den desidert viktigste kampsportsorganisasjonen, sett med norske øyne, utenfor UFC.

For de av dere som ikke er intimt kjent med veien en utøver må gå for å gjøre seg attraktiv for UFC, så er det ikke alltid en enkel vei. En seiersrekke mot tøffe motstandere i en organisasjon som Cage Warriors er en av de få garanterte rutene.

Hvorfor er Cage Warriors viktig?

For det første så var Conor McGregor fjærvektmester og lettvektmester hos Cage Warriors før UFC signerte ham. At McGregor har sin bakgrunn fra Cage Warriors er selvsagt enormt. Det er egentlig nok sagt allerede der for å forklare de uinnvidde hvorfor denne organisasjonen betyr noe, men la oss fortsett med litt mer logikk og UFC-ruter.

For det andre er Cage Warriors veldig stabile, særlig sammenlignet med malstrømmen i de mindre organisasjonene. Cage Warriors har en fighterstall og man vet noe om hvor de ulike fighterne ligger i landskapet. Man kan måle dem opp mot andre fightere. De små showene man konkurrerer på før Cage Warriors kan ofte ha litt tilfeldig nivå på motstanderne, og gjerne mange ukjente motstandere uten god kamphistorikk. Man blir ikke kampsport-stjerne av å slå «no-namers».

Det leder oss til det tredje. Cage Warriors produserer regelmessig gode fightere som har lange karrierer hos UFC og gode seier-mot-tap rater. Å gjøre det godt i Cage Warriors, eventuelt å vinne et Cage Warriors-mesterskap, er et tegn på at man er klar for UFC (eller andre internasjonale høyprofilerte organisasjoner for den del).

Kort sagt er Cage Warriors et sted å profilere seg som fremadstormende fighter, hvilket Alexander Jacobsen og Thomas Robertsen er. De er representanter for den kommende generasjonen norske MMA-profiler, og dermed en gjeng vi kommer til å høre mye fra fremover.

Om fighterne:

Alexander Jacobsen ( seks seirer, ett tap) trener ved Fight and Fitness Bergen og Bergen Grappling. Jacobsen har vunnet flere Norgesmesterskap og et Nordisk mesterskap i amatør-boksing, og K-1-titler. Etter å ha tapt debutkampen sin i Cage Warriors i 2014 (på samme kort som Håkon Foss slo Per Franklin), har Jacobsen ansamlet en seiersrekke på seks kamper. Samtlige kamper har Jacobsen avsluttet før tiden, og majoriteten av avslutningene har overraskende nok (for en tidligere bokser) kommet på submission.

Jacobsen får den mest spennende motstanderen for kvelden i det unge prospektet Tim «The Experiment» Wilde . Jacobsen hopper inn på kort varsel for den skadede Tom Green. Kampen har slik sett stor potensiell gevinst for bergenseren.

Thomas «Saint» Robertsen (fem seirer, ingen tap) har så langt i karrieren konkurrert i mellomvekt. Politimannen Robertsen trener i Sarpsborg Chi og MMA og delvis i Frontline Academy og har i likhet med Jacobsen hatt en tendens til å gå kamper som avsluttes raskt. Robertsen har avsluttet fire av fem profesjonelle kamper i første runde, med en overvekt av knockouts. Robertsen skiller seg fra Jacobsen og Foss ved at han har en lang amatør-karriere i MMA bak seg før inngangen i profesjonell konkurranse.

Robertsen skulle i utgangspunktet møte UFC-veteranen Che Mills, hvilket signaliserte hvor høyt ansett Robertsen er i CW sin matchmaker sine øyne. Mills ble dessverre skadet, og erstattes av Craig White.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder