GÅR KAMP I NATT: Jeremy Stephens, som her feirer seieren mot Gilbert Melendez i september, må overbevise mot Josh Emmett. Foto: JASON FRANSON / TT / NTB Scanpix

UFC-analyse: Veteransluggerens siste tittelmulighet?

Ukjente Josh Emmett (32) er nærmere en tittelsjanse enn ringreven
Jeremy Stephens (31) før møtet deres i Orlando, Florida. Likevel er
Stephens favoritten i natt.

VG
ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

Analysen er skrevet av MMA-Revyens redaktør Andreas Roaldsnes (@andreasroa på Twitter).

Emmett klarte å få til en sjelden manøver i UFC. Et aldri så lite kupp. Som en helt ukjent fighter med noen få UFC-kamper, og en kun halvgod kamphistorikk i organisasjonen, befant han seg plutselig inne på rankinglistene.

Se nattens UFC-stevne direkte, eller i opptak, på Viaplay Fighting fra kl. 02.00.

Han er en «college-bryter med krutt i nevene», også kjent som den mest generiske beskrivelsen av en amerikansk UFC-utøver de siste ti årene.

Kamphistorikken hans skilte seg heller ikke akkurat ut fra mengden. Han vant debuten sin i UFC på en delt dommeravgjørelse mot Jon Tuck, så vant han en
enstemmig dommeravgjørelse mot Scott Holtzman, før han tapte en delt dommeravgjørelse mot Desmond Green. Ikke akkurat stoff for sagaer og epos, dette.

MMA-revyen: Hør siste episode av den populære podcasten

Men om Emmetts start i UFC ikke var inspirasjon for den neste store romanen, så er kanskje UFC-vendepunktet hans det.

Ricardo Lamas, en av stayerne i UFCs fjærvektdivisjon, så ut til å være på vei tilbake til en tittelkamp. Lamas tapte en tittelkamp mot Jose Aldo, men så ikke så ille ut i kampen og hadde nå noen seire på rad. Lamas har vært høy rangert i fjærvekt i mange år, og fikk nå tilbud om å møte Jose Aldo igjen, i det som så ut som en titteleliminator, som betyr at vinneren nå ville gå for tittelen mot den nye fjærvektmesteren Max Holloway. En god mulighet for Ricardo Lamas.

Jose Aldo, som har skjedd så ofte de siste årene, falt ut av kampen med skade. Det var nært kampdato og UFC tilbydde, som de nesten alltid gjør, Ricardo Lamas en ny motstander. Lamas takket ja til å møte Josh Emmett på kort varsel.

MMA-studio: Ukentlig TV-program med fokus på UFC og norske fightere

High risk, no reward

Dette er en type kamp der Lamas, topprangerte Lamas, har ingenting å vinne. Den eneste grunnen til å ta kampen må være for ikke å bli uvenner med UFC, slik Jon Jones ble da han takket nei til ny motstander da Dan Henderson ble skadet før UFC 151.

Det er ikke nødvendigvis veldokumentert, men forstått, at UFC straffer utøvere som sier nei til nye motstandere ganske hardt. Du kan i det minste ikke se til UFC for tjenester og hyggelig innstilling i fremtiden. Showet går videre.

Lamas tok kampen. Ja, det er risikabelt, men det er også en type kamp som den topprangerte utøveren alltid vinner. D.C mot Patrick Cummins, Khabib Nurmagomedov mot Darrel Horcher, T.J Dillashaw mot Joe Soto, listen er lang.

SNEK SEG INN I TOPPEN: Josh Emmett har en solid mann som Ricardo Lamas på skalp-listen sin. Her jubler han etter seieren i desember. Foto: JOHN WOODS / TT / NTB Scanpix

Dette er ikke et ukjent fenomen, og hver gang storfavoritten settes opp mot superunderdogen får folk en «The Empire mot The Rebel Alliance»-reaksjon. Vi har alltid en forkjærlighet for underdogen. «For en mulighet» roper vi. Tenk om Darrel Horcher gjør det umulige og slår den ubeseirede Khabib Nurmagomedov... Tenk om Cummins faktisk er bedre til å bryte enn D.C (vi lar oss tro de villeste ting for å gjøre underdogen spennende).

Men akk, det er alltid favoritten som vinner. Favoritten vinner. En MMA-jernlov.

Josh Emmett vant over Ricardo Lamas med knockout i første runde, og knockouten var rimelig heftig. Emmett trosset jernloven. Emmett høstet fruktene, og fant seg selv plutselig på utenkelige fjerdeplass i UFCs fjærvektdivisjon. Et kupp. Intet mindre.

Lille hedning

Det er likevel nesten en fornærmelse at Josh Emmett er høyere rangert enn nattens motstander, Jeremy «Lil Heathen» Stephens.

Stephens har konkurrert i UFC siden 2007. Han er en ekte veteran. Likevel er Stephens kanskje mer kjent som et MMA-meme, da han ble utsatt for Conor McGregors «Who the fook is that guy».

Stephens er en slugger som blir markedsført som en slugger. Han har opp gjennom tiden gitt UFC akkurat det de forventer, en haug med «la-oss- møtes-i- midten»-kamper. En fyr som regner med at ett av disse slagene vil knocke deg ut. Her og der har han vist taktiske valg, men knockout-artists har veldig vanskelig for å bli strateger. De forelsker seg i kraften sin, som UFC-kommentator Joe Rogan ofte sier.

Stephens stil har sikret ham en haug med «performance-bonuser», men er sannsynligvis også grunnen til at han har nesten like mange tap som seirer i UFC (15 UFC-seire, 13 UFC-tap). Stephens er litt som en fattigmanns-Donald Cerrone. Cerrone er UFCs hovedeksempel på «møtes-i- midten»
og «når som helst, hvor som helst, hvem som helst». Det som skiller Cerrone og Stephens er at Cerrone lagde seg en utrolig seiersrekke på åtte kamper, hvilket ledet til en tittelsjanse.

Stephens har ikke kommet lengre enn tre seirer på rad, og det var i 2013/2014. Tittelsjansen har uteblitt. For en mann med 28 UFC-kamper, en mann som har vært høyt respektert, om enn ikke helt slått seg inn i toppen, så er tittelforsøket en av de siste målene.

Stephens mener nå at han kan ha lært nok og vokst nok som fighter til faktisk å nå målene.

Dersom Stephens taper mot kuppmakeren Emmett i natt, blir det vanskelig å se for seg Stephens tittelsjanse noen gang materialisere seg. Emmett, på den andre siden, kan legitimere sin nyvunnede plass i UFC-hierarkiet.

PS! Alexander Jacobsen er tilbake i MMA-buret når han møter Lawrence Fitzpatrick på et Cage Warriors-stevne i Liverpool i kveld. Stevnet sendes på Viaplay Fighting.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder