NORSK HØYDEPUNKT: Emil Weber Meek slo Jordan Mein på poeng i Toronto, men det var en annen kamp fra det samme stevnet som utmerket seg på listen over årets beste UFC-kamper. Foto: MATTIS SANDBLAD VG

NORSK HØYDEPUNKT: Emil Weber Meek slo Jordan Mein på poeng i Toronto, men det var en annen kamp fra det samme stevnet som utmerket seg på listen over årets beste UFC-kamper. Foto: MATTIS SANDBLAD VG Foto: Mattis Sandblad VG

Dette var de beste UFC-oppgjørene i 2016

MMA-Revyen har på oppdrag fra VG plukket ut de fem beste kampene fra UFC i 2016.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

Listen er laget av MMA-Revyens kommentator Sverre H. Hagen (MMA-Revyen på Facebook)

MMA-året 2016 har vært fullstappet med overraskende resultater, spektakulære avslutninger og sportslige begivenheter som uten tvil vil bli fremhevet i historiebøkene.

OBS! Årets siste UFC-stevne går i natt, og hovedkampen er Amanda Nunes mot Ronda Rousey - se fohåndsanalysen her!

For UFC har året vært et rekordår, mye takket være haugevis med svært spennende kamper.

Lytt deg opp på MMA-Revyens ferske podcaster her.

Blant alle disse kampene skiller det seg ut bataljer som har hatt frem og tilbake-action og nervepirrende spenning hvor det endelige utfallet har vært vanskelig å vite før det avgjørende øyeblikket.

Det er nettopp disse kremkampene som vi har forsøkt å fremheve i en liste med årets fem beste UFC-kamper. Naturligvis ikke en enkel oppgave da det har vært flere hundre av de.

MMA Studio: Norsk program på Youtube med aktuelle gjester

Likevel er det noen kamper som stikker ut for oss i redaksjonen:

5. T.J Dillashaw - Dominick Cruz

SOLID TITTELKAMP: T.J. Dillashaw (t.v.) og Dominick Cruz leverte en herlig forestilling 17. januar. Foto: Maddie Meyer AFP

Mens bantamvektkongen Dominick Cruz lenge har vært på sidelinjen med kneskade etter kneskade jobbet nykommeren T.J. Dillashaw til toppen av divisjonen med åtte seierer på ni kamper.

Les også: Ulykkesfuglen kunne endelig juble igjen

Måten Dillashaw klarte dette på var gjennom mye av de samme teknikkene som Cruz har hatt suksess med: et svært bevegelig fotarbeid som på en innfløkt måte har satt opp treffsikre slagkombinasjoner, samtidig som det har gjort det vrient for motstanderen å finne målet med sine egne slag.

Det var derfor duket for tittelkamp mellom Dillashaw og Cruz i januar da Cruz var tilbake fra en korsbåndskade. En type skade som for mange atleter er karriereendrende.

En kamp mellom oddsfavoritten Dillashaw og den fysisk «skrøpelige» Cruz som bare hadde gått én kamp de siste fire(!) årene.

De første rundene var det Cruz som dominerte, hvor han teknisk mesterlig viste hvem som var sjefen. Dillashaw som stadig ble mer og mer frustrert bommet så mye at han etterhvert gikk helt bort fra det som har vært suksessoppskriften sin og tilbake til en mer tradisjonell måte å gå kamp på.

Noe annet Dillashaw endret på var å sette i gang en serie med leggspark i stedet for å jakte etter den umulige knockouten. Dette var et sjakktrekk som umiddelbart ga avkastning. Sparkene lammet venstrebenet til Cruz såpass mye at Cruz startet å halte. Etter dette utviklet kampen seg til et svært tett og dynamisk oppgjør med mange slagvekslinger.

Men Dillashaws innhenting kom for sent, Cruz klarte å overbevise dommerne i det svært så tekniske oppgjøret. Nå lurer en omkamp mellom herrene, men i natt går Cruz tittelkamp mot Cody Carbrandt i natt, mens Dillashaw møter John Linkeker.

Se UFC-stevnet fra Las Vegas direkte eller i opptak på Viaplay Fighting fra kl. 04.00 i natt.

4. Michael Bisping - Anderson Silva

2016 har vært et fantastisk år for erkebriten Michael Bisping, hvor han etter ti(!) år med iherdig streving i UFC endelig klarte å vinne tittelbeltet i mellomvekt.

Men veien dit har vært beintøff, og særlig èn kamp i år peker seg ut.

Kampen mot MMA-legenden Anderson Silva.

Silva som mellom 2006 og 2013 forsvarte tittelbeltet hele ti ganger, har servert MMA-fansen Matrix-lignende øyeblikk og høydepunkter med en lang liste spektakulære avslutninger. Det var derfor noe usikkert om Bisping i det hele tatt ville klare å hamle opp med den riktignok aldrende brasilianeren.

De første to rundene startet med en offensiv Bisping og en noe tentativ Anderson Silva. Den triggerhappy Bisping så forbi klovneriet til Silva og rystet Silva flere ganger ned på bakken. Noe som ville vært helt utenkelig bare for noen år siden.

Fullt kaos etter kontroversiell knockout

Det som allerede var en meget actionpreget kamp utviklet seg til å bli svært dramatisk. Mens Bisping i et øyeblikk i runde tre signaliserte til dommer Herb Dean at tannbeskytteren hadde falt ut, kom Anderson Silva flygende med et kne som rystet briten kraftig. Silva, som da trodde han vant kampen, startet å feire, uvitende om at dommeren sa at kampen fortsatt ikke var over. Etter endt forvirring fortsatte kampen med to ekstra runder, hvor en svært forslått Bisping på utrolig vis klarte å hale inn seieren på knepen dommeravgjørelse.

Et kampmot uten sidestykke.

3. Robbie Lawler - Carlos Condit

TO SEIERHERRER: Robbie Lawler (t.v.) vant kampen, men hyllet Carlos Condit etter thrillerkampen 2. januar. Foto: John Locher AP

Mannen som sto bak det mange mente var årets kamp i 2015, er igjen på topplisten i år. Ikke uventet, hver kamp Lawler går har han en helt spesiell egenskap til å gjøre kampen særdeles underholdende - mye takket være hans egenskap til å ta mye juling, hans ekstreme kondisjonsnivå og hans magiske evne til å invitere til teknisk røffe slagvekslinger.

At kampene Lawler har gått har vært innholdsrike er også mye takket være tøffe motstandere som gir alt.

UFC-thrilleren: – Det er to vinnere

Og akkurat en motstander som ga alt var Carlos Condit da han møtte Robbie Lawler i en tittelkamp tidlig i januar i år. At Condit ga alt var ikke så rart: Det var etter hans skjønn siste mulighet å vinne tittelbeltet.

Dette endte opp å være en actionpreget tittelkamp som “hadde alt”. Dette støttes enkelt i statistikken som påpeker at Condit traff hele 198(!) ganger mot Lawler sine 78 gjennom de fem rundene kampen gikk. I tillegg presterte begge å slå mostanderen ned på bakken i løpet av den dramatiske kampen.

Selv om Condit sitt høye volum tilsa en seier hos de fleste mediene som dekket kampen, endte likevel dommerne å gi Lawler seieren, til Condits store skuffelse.

Kontroversiell avgjørelse eller ei, selve kampen mellom disse to krigerne var uten tvil en stor høydare.

2. Conor McGregor vs Nate Diaz 2

TETT OPPGJØR: Nate Diaz (t.v.) slo Conor McGregor i første kamp, men tapte på poeng i Las Vegas 20. august. Kampen ender på 2. plass i 2016. Foto: Steve Marcus AFP

McGregor fikk revansje i blodig storoppgjør

Er det en utøver som har dominert MMA-bildet i 2016 så er det den irske superstjernen Conor McGregor. Noe av det som har kjennetegnet McGregor er evnen hans til å backe opp det «stormannsgale» pratet med ekstremt sterke prestasjoner i oktagonet.

Men McGregor møtte veggen (om enn midlertidig) da han nonchalant og på kort varsel tok på seg en kamp mot gangsteren fra østkysten, Nate Diaz, i to vektklasser over sin egen divisjon.

Kampen mot Diaz skulle vise seg å bli noe helt annet enn forventet, der Diaz med sin rekkeviddefordel, jernkjeve og rutine tok knekken på McGregor gjennom en submission i andre runde som sjokkerte en hel sportsverden.

Og som samtidig ga oss det infamøse uttrykket «I’m not surprised motherf******».

For McGregor var den eneste måten å gjenreise seg på en umiddelbar omkamp i samme vektklasse: Noe Nate Diaz, som tjente store penger på McGregorkampen, selvfølgelig takket ja til.

Og omkamp ble det i august. En omkamp med massiv oppbygging og enorme forventninger, og ikke minst en omkamp som hadde stor fallhøyde for McGregor - hvor et tap ville bety et permanent farvel med McGregors mystikk og hans drømmer om MMA-herredømme.

McGregor som lærte av den første kampen mot Diaz, stilte opp mye bedre forberedt i det andre møtet. Med en solid kampplan og en fysikk som var bedre tilpasset weltervekts-klassen ble kampen noe helt annet enn den første.

McGregor var sterkest de tre første rundene hvor han pepret og rystet Diaz med mange leggspark og sylskarpe kombinasjoner. Tross dette ble vi nok en gang vitne til hvor gode bokseegenskaper Diaz besitter, (og hvor mye han tåler) der han fikk svart med gode treffere med sin polerte jabb-kryss kombinasjon.

Der McGregor lenge hadde overtaket, var det kondisjonsmaskinen Diaz som tok over ledertrøyen de to siste rundene. Til tross for innhentingen var det likevel ikke nok, McGregor var totalt sett best da kampen gikk ut tiden.

Og med det var «kongen» tilbake.

Nå håper vi på en tredje og avgjørende kamp en gang i fremtiden om hvem som er best de imellom…

1. Doo Ho Choi vs Cub Swanson

THRILLER I TORONTO: Fjærvektoppgjøret mellom Cub Swanson (t.h.) og Doo Ho Choi i Air Canada Centre var et herlig oppgjør. Foto: Peter Power AP

Et av de aller største prospektene som har etablert seg i UFC de siste par årene er uten tvil “supergutten” Doo Ho Choi. Dette baserer seg på en rekke resultater hvor Choi med høy presisjon lekent har knocket ut sine motstandere i første runde.

Se deg opp på UFC 207 med MMA-Revyens videopakke.

Denne pangstarten for Choi ga han sjansen mot ringreven Cub Swanson, kjent for sine kreative angrep og akrobatiske spark som tatt rett ut fra enhver Kung Fu-film.

For Choi ville en seier mot Swanson være inngangsbilletten til kremsjiktet av fjærvektsdivisjonen. Men billetten lot vente på seg, da den Sør-Koreaneren oddsfavoritten gikk en mye tøffere kamp i møte enn forventet.

Swanson dro nemlig Choi gjennom 15 minutter med non-stop høyoktan action hvor klokkerene slag og ville spark preget kampbildet. Som rene Rockyfilmen var begge utøvere (særlig Choi) flere ganger såpass rystet at de så ut som bambi på isen, men på utrolig vis klarte de å holde seg i kampen gang etter gang.

Tross de tekniske slagutvekslingene, uortodokse angrepene og de store svingingene i kampforløpet sto begge utøvere tiden ut i en drakamp som den rutinerte Swanson omsiders vant.

Emil Meeks UFC-debut

En annen kandidat som særlig for oss nordmenn kunne blitt nevnt på listen var Emil Meeks UFC-debut mot Jordan Mein. En neglebiter av en kamp med mye på spill hvor Meek måtte karre seg gjennom et dramatisk ribbeinsbrudd midtveis i bataljen.

Les også: Meek trosset smertene og vant i Toronto

Tross dette klarte han på utrolig vis å holde presset oppe mot veteranen Mein gjennom blant annet gode nedtakninger og slagvekslinger.

En perfekt UFC-debut. Nå gleder vi oss til fortsettelsen, forhåpentligvis går neste kamp i Europa?

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder