ENORM INTERESSE: Conor McGregor (t.v.) har bidratt sterkt til mye interesse rundt UFC i året som snart er over. Her vinner han mot Chad Mendes 11. juli, men det er tre andre kamper fra det samme stevnet som har kommet med på topplisten over de beste kampene.

ENORM INTERESSE: Conor McGregor (t.v.) har bidratt sterkt til mye interesse rundt UFC i året som snart er over. Her vinner han mot Chad Mendes 11. juli, men det er tre andre kamper fra det samme stevnet som har kommet med på topplisten over de beste kampene. Foto: John Locher , Ap

Dette var de beste UFC-kampene i 2015

MMA-revyen har plukket ut sine favoritter

UFC har arrangert hundrevis av kamper det siste året, og det har vært flere minnerike oppgjør med superstjerner som Conor McGregor (27) og Ronda Rousey (28). Men hvilke kamper har egentlig vært de aller, aller beste?

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

Analysen er skrevet av kommentator i MMA-Revyen, Sverre Humberset Hagen ( @mmarevyen på twitter)

KJAPPE OPPTURER OG BLYTUNG SMELL: Ronda Rousey hadde et fantastisk år før knockoutsmellen mot Holly Holm i desember. Her jubler hun etter seieren mot Cat Zingano som hun bare brukte 14 sekunder på å vinne mot i februar. Bethe Correia ble slått i løpet av 34 sekunder i august. Ingen av Rouseys dramatiske og spektakulære kamper er på topplista i 2015. Foto: Mark J. Terrill , Ap

MMA-året 2015 har gitt oss spektakulære avslutninger, kontroverser og overraskelser som selv Nostradamus hadde hatt vanskeligheter for å spå. Vi har hatt utøvere som Conor McGregor, som enkelt og sensasjoneltryddet sin vei til et tittelbelte.

Dette var årets overraskelse: Holm knocket ut «uslåelige» Rousey

For ikke å snakke om Ronda Rousey som mot alle odds tapte motHolly Holm. Likevel havner ikke disse på listen over årets kamper.

Felles for årets kamper er at de har hatt frem og tilbake-action med neglebitende spenning, der seeren på tå hev ikke har visst utfallet før det avgjørende øyeblikket har falt eller bjellen har ringt.

Det å skulle plukke ut de fem beste kampene i det som kanskje har vært det beste året i MMA noensinne, er ikke akkurat den letteste oppgaven, men noen kandidater stikker seg likevel klart ut.

Les også: Viasat sikret seg UFC-rettighetene fra 2016

Dette er UFC-sirkusets aller største stjerner - stem på din favoritt!

Her er de beste kampene i året som snart er over:

5. Jeremy Stephens - Dennis Bermudez

«UFC 189» i Las Vegas 11. juli.

ACTIONFYLT: Jeremy Stephens (t.v.) langer ut et venstreslag i oppgjøret mot Dennis Bermudez. Foto: John Locher , Ap

I 2015 har Conor McGregors endevendt fjærvektdivisjonen. For utøverne i vektklassen har verdien av å komme seg opp i rangeringen aldri vært høyere, da en potensiell kamp mot den irske pengemaskinen kan åpne seg. To som virkelig ga alt for denne muligheten var Jeremy Stephens og Dennis Bermudez under et av årets beste stevner i UFC 189.

Mot knockoutmaskinen Stephens var kampplanen til Bermudez ganske enkel: Nøytralisere Stephens ved å klinsje og ta han ned på bakken, noe Bermudez mestret i første runde. Men i andre runde ville Stephens det annerledes: Med godt nedtakningsforsvar dikterte han enkelt at kampen skulle gå stående. Herfra ble det ren «balls to the wall» stående hvor Bermudez ble hardt rystet før han overraskende klarte å matche den harde boksingen til Stephens med sine egne harde treffere.

Men det var runde tre som satt spor i MMA-året og gikk inn i mange høydepunktvideoer forøvrig: Da Bermudez presset Stephens opp mot veggen svarte Stephens, gjennom vanvittig spenst og timing, med et flygende tre som knocket ut Bermudez.

4. Edson Barboza - Tony Ferguson

«The Ultimate Fighter Finale» i Las Vegas 11. desember.

JEVNT OG SPENNENDE: Edson Barboza (t.v.) mot Tony Ferguson ble en skikkelig klassiker. Foto: John Locher , Ap

Etter at energibomben Tony Ferguson vant realityserien «The Ultimate Fighter» for fem år siden har han hatt stø kurs mot toppen av den ekstremt tette lettvektdivisjonen. Men for Ferguson var det sannelig skjær i sjøen da han møtte den eksplosive sparkevirtuosen Edson Barboza tidlig i desember.

Med et ellevilt kamptempo var bataljen rene hurtigfilmen. Fergusons oppfinnsomhet med uortodokse teknikker og et evigvarende press spiste arsenalet av spark og slagkombinasjoner fra Barboza. En av medisinene mot Barbozas slagkraft var blant annet en rullende knelåseteknikk som fikk Barboza ned på bakken. En teknikk man svært sjeldent ser i MMA.

Med Barbozas noenlunde suksess stående, i tillegg til et poengtrekk Ferguson hadde fått for et ulovlig spark, pekte kampens gang i favør brasilianeren. Det var derfor overraskende at den sparkeglade Barboza valgte å gå for en nedtakning i runde to. Dette viste seg å være skjebnesvangert: Ferguson fikk raskt inn en såkalt «brabo choke» og vant kampen på submission.

3. Thomas Almeida - Brad Pickett

«UFC 189» i Las Vegas 11. juli.

FIKK KNOCK: Brad Pickett (t.v.) gikk ned etter et flygende kne fra Thomas Almeida. Sekunder senere var kampen over. Foto: John Locher , Ap

En av UFCs mest spennende nysigneringer er den ubeseirede brasilianeren Thomas Almeida. Med 16 knockouts og 3 submissions på sine 20 kamper er han en av de mest effektive i bantamvekt.

Da de fleste av kampene til Almeida har vært mot mindre gode motstandere var det knyttet stor spenning til om han klarte steget opp til toppnivået mot den hardtslående UFC-veteranen Brad «one punch» Pickett i juli.

Med bokselegenden Mike Tyson ringside, gikk begge utøvere inn i kampen med øye for knockout. Pickett, som har hatt for vane kun å trenge et slag, satte Almeida virkelig på prøve da han to ganger i første runde rystet brasilianeren, før Almeida mesterlig slo tilbake med samme mynt. Alt dette i første runde. Men, 29 sekunder inn i andre runde hadde Almeida fått nok: Med sylskarp timing og presisjon traff han engelskmannen med et flygende kne som spektakulært avsluttet kampen.

Selv i UFC fortsetter Almeida den ekstreme effektiviteten, det blir derfor svært spennende å følge han videre i 2016.

2. Travis Browne - Andrei Arlovski

«UFC 187» i Las Vegas 23. mai.

TUNGVEKTDUELL: Andrei Arlovski (t.h.) gikk seirende ut av oppgjøret mot Travis Browne. Foto: John Locher , Ap

Før møtet med Andrei Arlovski hadde den høyreiste sluggeren Travis Browne akkumulert fire spektakulære knockouts i første runde på sine fem siste kamper, og var ansett som en av de farligste i tungvektdivisjonen. Den hviterussiske veteranen Arlovski hadde på sin side gjort et solid comeback i UFC med to seiere på rad etter et lengre opphold utenfor organisasjonen. Dette oppholdet inkluderte flere knockouttap og mange mente han hadde en «glasskjeve». Det var derfor stor spenning til om Arlovski i det hele tatt ville komme seg ut av første runde.

Tross alle spådommene var det en Arlovski som med sine overlegne bokseteknikker herjet med Browne, som hele tiden var en hårsbredd fra å bli knocket ut. På forbløffende vis mestret likevel Browne, som knapt klarte å holde balansen, å få inn en høyrekrok som fikk Arlovski ned på kne. Men siden Browne var som Bambi på isen klarte han ikke å kapitalisere før Arlovski på utrolig vis stablet seg på beinene. Herifra leverte Arlovski en velplassert uppercut og en strak høyre som endelig fikk Browne til å resignere.

Med denne utrolige seieren sementerte veteranen Arlovski, som var tungvektsmester i UFC for nesten 10 år siden, at han nok en gang er klar for en kamp om tittelbeltet.

1. Robbie Lawler - Rory MacDonald

«UFC 189» i Las Vegas 11. juli.

VOLDSOM TITTELKAMP: Robbie Lawler (t.v.) forsvarte weltervekt-tittelen mot Rory MacDonald, men det kostet. 3. januar er Lawler i aksjon igjen. Foto: John Locher , Ap

I 2002 gikk Robbie Lawler sin første kamp i UFC som 20 åring. Men etter bare to år fant Lawler seg utenfor UFC. Ti år senere ble MMA-organisasjonen Strikeforce anskaffet av UFC og en Lawler med vaklende resultater kom med på kjøpet. Dette var starten på et fenomenalt comeback som resulterte i tittelbeltet i 2014. I sitt første tittelforsvar møtte han ungløven Rory MacDonald som skulle gi alt for å ta over som leder av weltervektflokken.

Blodig oppgjør omtales som «tidenes beste»

Frem til siste runde var denne actionsprengte kampen alt annet enn ensidig, der de vekslet med mesterlig bruk av teknikker om hvem som hadde overtaket. At de i det hele tatt sto på benene inn mot femte runde og fortsatt ga alt for å vinne vitner om kamphjerter og konkurranseinstinkt i verdensklasse. Det var likevel Rory MacDonalds som først kapitulerte i siste runden da kroppen rett og slett ikke ville mer. En brukket nese som Lawler siktet seg inn mot var dråpen som fikk begeret til å renne over.

Det viste også at enhver som vil utfordre Lawler må virkelig være beredt på å gå i krigen.

Mot helgen igjen venter nok en prøve for den tøffe Lawler, da er det Carlos Condit som trer inn som utfordrer.

Følg med på mmarevyen.com og VG for analyser og reaksjoner på det kommende UFC-stevnet i helgen.

PS! Det er Viasat som har kjøpt UFC-rettigjetene. Det første stevnet sendes på Viaplay allerede førstkommende helg.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder