DET FØRSTE MØTET: I mai 2015 vant Daniel Cormier greit mot Anthony Johnson i Las Vegas. Nå er spørsmålet om Johnson har noe nytt å komme med.

DET FØRSTE MØTET: I mai 2015 vant Daniel Cormier greit mot Anthony Johnson i Las Vegas. Nå er spørsmålet om Johnson har noe nytt å komme med. Foto: John Locher AP

UFC-analyse: Kan mennesker forandre seg?

UFCs 210s Lett-tungvektsmester Daniel Cormier (38) og utfordrer Anthony «Rumble» Johnson (33) har møttes en gang før. Det endte med et knusende nederlag der Rumble måtte gi seg. Nå kommer omkampen, men har noe egentlig endret seg?

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

Analysen er skrevet av MMA-Revyens redaktør Andreas Roaldsnes ( @andreasroa på Twitter).

Omkampen er et sjanger i seg selv i MMA. En god omkamp er en kamp der forutsetningene fra kamp én til kamp to er endret. En omkamp er dermed et spørsmål om utvikling. Kan fighter A tette hullene som gjorde at han eller hun tapte for fighter B?

Se nattens UFC-stevne direkte eller i opptak på Viaplay Fighting fra k. 04.00. Se hele kampoppsettet på UFCs sider.

Men hva om det ene hullet som skilte den tapende fighteren fra gullet viser seg å være noe uforanderlig og konstant?

Omkampen mellom Rumble og DC koker ned til ett enkelt spørsmål: kan mennesker forandre seg?

Se på MMA-Revyen: Videopakken UFC 210

Som en storm på en solskinnsdag

Anthony «Rumble» Johnson er en relativ nykommer i lett-tungvekt-divisjonen. Han kom inn i UFC igjen i 2014. Rumble hadde allerede vært en spennende fighter i UFC og hadde en lang karriere bak seg, bare at han hadde i lang tid prøvd å konkurrere som noe han ikke var: en lett mann. I en lang periode – mesteparten av karrieren hans, prøvde Rumble å konkurrere i de lavere vektklassene og pinte seg ned til vekten dagen før kamp.

Meek endelig klar for Stockhom-stevne i mai - møter franskmann

Som naturlig lett-tungvekter eller tungvekter var det ikke rart at han etterhvert bommet på vekten der nede i weltervekt og mellomvektdivisjonene og etterhvert ble sluppet fra UFC.

Rumbles tilbakekomst var som en storm på en solskinnsdag. Veldig få visste egentlig hva som traff dem da han møtte Phil Davis i april 2014. Phil Davis var ganske så bråkjekk. Foran kampen viet han ikke et eneste ord til Rumble. Hele greia virket egentlig vennskapelig og greit. Davis var så overbevist om at han kom til å vinne at han kun fokuserte på Jon Jones . Davis overså motstanderen og nå er han Bellators lett-tungvektsmester.

Rumble overrasket alle, og holdt kampen stående mot brytekongen Phil Davis. Rumble hadde ikke respekt for ett eneste våpen Davis hadde og hadde selv full tillit til sine våpen. Rumbles inntog i lett-tungvekt-divisjonen var en umiddelbar topp-5 plassering. Uhørt.

Davis-kampen satte ham på kartet, men det var ikke den kampen som åpnet fansens øyne for dette beistet av en mann.

Det mest fryktinngytende mennesket vi har sett

Ordene er ikke mine. De er UFC-kommentator Joe Rogans. Ordene falt i affekt.

Etter Davis-seieren knocket Rumble ut Antonio Rogerio Nogueira i skrekkinngytende stil. Kampen deres varte i 44 sekunder.

ENORM KNOCKOUTKRAFT: Anhony Johnson er beryktet for sin voldsomme slagkraft. Foto: Ethan Miller AFP

Den neste på lista var vår egen Alexander Gustafsson. Den kampen var spesielt problematisk for oss skandinaver, fordi Rumble stod i veien for Gustafssons returoppgjør med Jon Jones. Kampen ventet vi skulle ende enten med jubel eller stille gråt, ingen mellomalternativ. Det endte med gråt da Rumble tidlig ble for mye for Gustafsson, med bildet av de grusomme uppercutene fra hoftekontrollen til Rumble slengte hodet til Gustafsson rundt som en ball friskt i minne for skandinaviske MMA-fans.

Anthony Johnson var ustoppelig. Han var kanskje mannen som kunne stoppe den ubestridte mesteren Jon Jones? Hvem kan motstå den naturkraften som er Rumble sine slag?

Nå ble det ikke tittelkamp mellom Jon Jones og Rumble. Jon Jones begynte en serie av kontroverser som ville alvorlig true MMA-karrieren hans ved å kjøre på en bil med en gravid kvinne i og flykte fra åstedet mens han var beruset i april 2015. Inn for Jon Jones kom mannen Jon Jones nettopp hadde slått: divisjonens ubestridte toer, Daniel «DC» Cormier.

Knockoutkraften

«God given knockout power» er en et begrep i MMA. Det faller inn under klisjéen «han trenger bare å treffe én gang» og henspiller på de syltynne feilmarginene i MMA. En bitteliten feil står mellom tap eller seier. Rumble har denne egenskapen til å avgjøre når som helst. Men God given knockout power er ikke bare et fryktinngytende våpen, det er også en mulig svakhet. Som en ballong som sakte kan tømmes for luft.

Av og til – uten at vi vet hvorfor – så virker plutselig ikke knockoutkraften. Plutselig står man der og har gitt fra seg sine beste slag, men motstanderen står der fortsatt. Kampen begynner på ordentlig. Når teknikk er tett matchet, og det er den i toppen, ja da er det plutselig den med den sterkeste psyken som kommer til å vinne.

Hamlet Nielsen imponerte i proffdebuten

Knockoutkrafen er ikke nok

Cormier tok det beste Johnson hadde da de møttes for første gang i mai 2015. I første runde var hadde Rumble allerede brent det meste av kruttet i sine angrep og med å forsvare seg mot det konstante presset til DC. I andre runde startet Cormier for alvor angrepene sine.

UFC-kommentatorene bemerket at dette var første gang Rumble hadde møtt motstand i kampene sine. Virkelig motstand. Han så ut til å falle sammen under presset.

Livet er enkelt når du kan stoppe kamper med favorittvåpenet ditt. Se på Conor McGregor. Han stoppet nesten alle motstanderne sine når han ville på vei til titlene. Han stoppet Aldo på tretten sekunder. Dette er episke øyeblikk, men slikt lærer man nesten ingenting av. Da han senere møtte noen som tok imot hans beste slag og bare flirte til ham gjennom et slør av blod tok det luften ut av ham. Nate Diaz knakk Conor McGregor den første gangen de møttes. Conor gjorde noe han kontinuerlig anklaget andre for, å kjenne kraften i motstanderens slag og plutselig ville bryte og dermed skyte en desperat nedtakning.

MESTEREN: Daniel Cormier tok over beltet etter at Jon Jones rotet til karrieren. Den tidligere bryteren skal forsvare det i natt. Foto: John Locher AP

Conor kjente kanskje punktet i kampen der psyken begynte å gi etter. I det første møtet mellom Daniel Cormier og Rumble virket det punktet å være 40 sekunder ut i andre runde . DC smeller Rumble i bakken med en nedtakning og Rumble ser ut til å akseptere posisjonen og lete etter steder å hvile. Når du ikke lengre ser etter måter å angripe på, men ser etter hvileskjær har du enorme problemer, særlig dersom motstanderen merker at det er det du gjør.

DCs favorittvåpen

Daniel Cormier er ikke knockouttypen. Hans favorittvåpen er å presse så kraftig at motstanderen gir opp. Hans filosofi er enkel. Dersom han hele tiden presser og tvinger motstanderen til å reagere vil motstanderen alltid være mer sliten enn ham. DC leter kontinuerlig etter det øyeblikket der motstanderen gir etter. Jeg har hørt fightere si at de kan kjenne det på motstanderens kropp når det skjer. Den ene fighteren aksepterer resultatet selv om kampen ikke er over.

DC har lett etter det svake punktet, det øyeblikket det brister, i hver eneste kamp i UFC. Han fant det ikke da han møtte Jon Jones. Jon Jones har kanskje mange personlige svakheter, men ikke i kamp. Han ser ikke etter en vei ut av kampen. Rumble gjorde kanskje det da de møttes første gang. Kanskje det ikke er første gang? Kanskje dette er noe trenerne hans er klar over? Trenerne til Rumble ropte nemlig til ham: «ikke gi opp». Sekunder etter endte kampen.

Kan Rumble tette hullet?

Noen mener egenskapen til å aldri gi opp ikke kan læres. Andre mener egenskapen er en relativ størrelse. Conor McGregor ble så besatt av tapet til Nate Diaz at han ville gjøre kampen igjen under nøyaktig samme forutsetninger. Da han kom tilbake beviste han noe for oss og for seg selv. Han møtte den demonen som tvang ham til å gi opp i første kamp og overvant den. Jeg tror ikke psyken er en ren enten eller. Jeg tror at det finnes måter å reise seg på etter et knusende nederlag, lik det Anthony «Rumble» Johnson fikk i møte med Daniel Cormier. Problemet nå er bare hva Rumble har gjort for å rette dette problemet.

Rumbles reise tilbake til tittelkampen kan ikke si oss noe om hva Rumble har lært. Samtlige kamper var over ekstremt raskt. Tre knockouter på rad mot utfordrerne i vektklassen har han. Manuwa, Gustafsson og Ryan Bader måtte reddes av dommeren etter kort tid. Men DC? Du kan ikke stole på knockoutkraften din. Rumble må finne egenskapen til aldri å gi seg.

Det går ikke an å være best i verden uten den egenskapen. Ikke når det finnes konkurrenter som Jon Jones, Daniel Cormier (og Alexander Gustafsson, som tok de to førstnevnte til delte dommeravgjørelser og som notorisk aldri gir seg).

Kan mennesker endre seg? Dersom Rumble vinner denne kampen i løpet av første eller andre runde har han ikke bevist noen ting. Hverken for seg selv eller andre. Er evnen til å holde seg i kampen, evnen til aldri å gi opp noe konstant og uforanderlig? Vi får ett til svar på det spørsmålet dersom Anthony «Rumble» Johnson vinner mot Daniel Cormier og kampen varer mer enn én runde.

Da er han kanskje best i verden og vinner muligheten til å ta imot verdens beste lett-tungvekter, Jon Jones, sin tilbakekomst i juli.

Se nattens UFC-stevne direkte eller i opptak på Viaplay Fighting fra k. 04.00. Se hele kampoppsettet på UFCs sider.

Kampfakta

Anthony «Rumble» Johnson

22 seirer, fem tap

• Grusom kraft i begge hender, kraftige spark.

• Har konkurrert i weltervekt, men fant endelig sin naturlige vekt i lett-tungvekt-divisjonen

• Har slått de fleste i UFCs lett-tungvekt-divisjon på knockout

• Har vunnet tre på rad via knockout siden DC-tapet (seire over Manuwa, Bader og Teixeira)

Daniel «DC» Cormier

• 18 seirer og ett tap

• Ubeseiret karriere i tungvekt, presset seg ned til lett-tungvekt for å unngå å møte treningspartner i tungvekts, Cain Velasquez.

• Tidligere OL-bryter for USA

• Vant Strikeforce sitt tungvekts Grand Prix i 2012

• Kun tapt mot Jon Jones i sin karriere

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder