STOR PROFIL: Brasilianske Fabricio Werdum er tidligere UFC-mester i tungvektklassen.
STOR PROFIL: Brasilianske Fabricio Werdum er tidligere UFC-mester i tungvektklassen. Foto: Rey Del Rio / GETTY IMAGES NORTH AMERICA

UFC-analyse: Tungvektstjernens bekmørke side

KAMPSPORT

Fabricio Werdum (40) er en av UFCs beste tungvektere, men bærer på en mørk side. Han er MMA-ambassadør til den tsjetsjenske diktatoren Ramzan Kadyrov. I London i kveld skal Werdum gå hovedkamp mot russeren Alexander Volkov (29).

  • VG
Publisert:

Analysen er skrevet av MMA-Revyens redaktør Andreas Roaldsnes ( @andreasroa på Twitter).

Werdum er tidligere mester i tungvektklassen, og vinneren av kampen ligger an til å rykke veldig nærme UFCs tungvektstittel. Men det er et kjipt vedheng ved Werdum. Et vedheng som gjør at jeg må holde ham litt på avstand.

Ingen å se UFC London med? MMA-Revyens kampkompis er live fra 20.

Ikke snakk med heltene dine om religion eller politikk, heter det. Det er en miniversjon av ordtaket som sier at du ikke egentlig ønsker å møte heltene dine. I MMA-ens verden er dette ofte ganske ufarlige greier, da. Ingen store kriser. En fighter her og en fighter der viser seg å være en Trumpist, har en skjult, stygg bakgrunn eller har gjennom ord og gjerninger vist seg å ha en kjip personlighet.

Se UFC-stevnet direkte, eller i opptak, på Viaplay Fighting fra kl. 18.45.

Vanligvis lar dette seg ignorere. Etter det første sjokket som følger oppdagelsen at den vi heier på er en vanlig person så begynner rasjonaliseringene. «De har jo ikke skrevet under på en kontrakt om å være moralske og etiske» tror jeg at jeg sa om Jon Jones i en av episodene av MMA-Revyen. Etter «hit-and-run»-episoden der Jon Jones skadet en gravid kvinne og mistet tittelen sin var Jon Jones fritt vilt, en niding du kunne si hva du ville om, og folk fikk kastet sin skitt på Jones i tur og omgang.

MMA-studio: Ukentlig program med fokus på UFC og norske fightere

Jeg er såpass fan at jeg ser forbi det at Jon Jones sjeldent tar valg som er gode for seg selv (eller andre). Det skal mer til for å få meg til å miste interessen for verdens beste lett-tungvekter, for ikke å si MMA-utøver, gjennom tidene.

Det meste er mulig å ignorere og glemme. Det er ikke bare mulig, det er lett også. Når stemningen er god glemmer vi gjerne kjipe ting. Stemningen rundt Fabricio Werdum er god, men hans svin på skogen er vanskeligere å ignorere. Werdum er nemlig en svært synlig del av en av verdens kjipere despoter sin imageoverhaling, eller «boksediplomati».

Ramzan Kadyrov er president i Tsjetsjenia. Kadyrov er en av de mer notoriske krigsherrene i dag. Han er kjent for sjokkerende organiserte angrep på homofile og lange lister av brudd på menneskerettighetene. Åpenbart ikke en type man vil assosieres med. I MMA-sjargong vil vi kanskje til og med kalle ham «a bad dude, bro». En av de verst tenkelige merkelappene!

Kadyrov er kjent for sitt boksediplomati. Han bruker kampsport for å bygge relasjoner til andre regimer og å heve bildet av Tsjetsjenia internasjonalt. Kadyrovs Akhmat Fight Club og Akhmat Fight Promotion, oppkalt etter Kadyrovs far, som døde i et attentat, har tiltrukket seg fightere av UFC-kaliber. Fabricio Werdum besøkte Grozny i 2015, men er ikke den eneste UFC-fighteren som har blitt trukket inn i Kadyrovs boksediplomati.

Jeg ble først oppmerksom på Werdums Kadyrov-besøk gjennom Karim Zidan (@ZidanSports). Zidan dekker internasjonal politikk og MMA, og det overraskende store feltet der de to møtes (les for eksempel dette innhogget i den komplekse historien om Tsjetsjenia og MMA).

Werdum er Kadyrovs MMA-ambassadør. Werdum kan ikke så mye om politikk, sier han. Han kan MMA. De to er helt adskilt i hans sinn. Akhmat-greia? Det er bare en samling tøffe fightere som han er stolt av å samarbeide med. Hans samarbeid med Kadyrov er «only for MMA».

Hele greia er jo trist. Werdum er en av de skikkelig interessante personlighetene i MMA-verdenen. Han er kjent for å ha en av de høyeste fight-IQ-ene i hele UFC. Erfaring, sluhet og en evne til å diktere kampen, det er dette som er Werdums kjennetegn. Herregud, mannen klarte til og med å finte Mark Hunt til å løpe med fjeset først inn i et kne! Werdum er smart, han er sjarmerende og er veltalende, men kan likevel finne på å kaste en bumerang i trynet til en uppity Colby Covington (mannen hver MMA-kjenner elsker å hate for tiden).

Det som er trist med å være MMA-ambassadør for et undertrykkende regime i kaukasus er at det blir langt vanskeligere å sette pris på disse tingene. Fabricio Werdum har satt seg selv i en kategori MMA-utøvere: de du unngår å investere for mye i for å unngå å bli såret. Med dette mørke og støyende vedhenget blir alt han oppnår farget. Det er vanskelig å unne mannen suksessen han har for tiden. Og hvem vet hvordan dette i det hele tatt ble til? Hvor mye er Fabricio sin feil?

MMA-utøvere lever ofte av å undervise seminar. De største navnene kan tjene ganske greit på dette. Om du tror disse utøverne har tid og energi til å gjøre en bakgrunnssjekk på mulige kunder som har lyst å booke tiden deres, kan du tro om igjen. Agentene deres er i alle fall ikke kjent for skrupler.

De færreste internasjonale selskaper driver slik, hvordan skal vi forvente det av fightere? "Blir fakturaen betalt?" er det avgjørende spørsmålet. Screening-prosessen kan være dårlig, også kan man jo ende i en «Last King of Scotland»-aktig situasjon kjapt.

Last King of Scotland forteller historien om Ugandas Idi Amin gjennom den fiktive figuren Dr. Robert Garrigan, en idealistisk lege som får erfare risikoen ved å være en nær rådgiver for en av tidens særeste og farligste despoter.

Vi tror jo gjerne at MMA-utøvere er tøffe, men få er tøffe nok til å innrømme at dersom noen trekker våpen så blir de helt vanlige mennesker. Chael Sonnen pratet om det av og til. Jeg ser for meg at når du står i Grozny med «Putins pitbull», så kan det plutselig bli vanskelig å si nei. Da kan en lillefinger kjapt bli hele hånden.

Apropos en lillefinger som ble til en hånd. Jeg nevnte tidligere at vi gjerne vil glemme. Det er ganske utrolig hvor flinke vi er til det. Støy og ubeleilige sannheter forsvinner bak i bakhodet. Vi rasjonaliserer.

Jeg har problemer med å sette pris på Fabricio Werdums kamper, nå som Akhmat Fight Club og Ramzan Kadyrov henger over dem, men da kom jeg på den gamle klassiske filmen Last King of Scotland, og den blåøyde legen som fant alle slags grunner til at det var både en god idé, nei, nobel idé, å være legen til Idi Amin.

Plutselig kom jeg på alle slags grunner til at man, etter å ha blitt sugd lengre og lengre inn, samarbeider med en karakter som Ramzan Kadyrov. Og endelig har jeg startet å glemme igjen.

Kampen i natt blir interessant. Alexander Volkov har gått interessante kamper i det siste, og Werdum ser ut til å eie alle tungvektere han møter som ikke heter Stipe Miocic. Vinner Volkov er han umiddelbart en kandidat for tittelkamp på høsten, etter at tungvektsmester Stipe Miocic har hatt sin superfight mot lett-tungvektsmester Daniel Cormier.

Med en seier mot Volkov har Werdum slått tre utøvere som har prøvd å ta topplasseringen hans. Det er kanskje nok til endelig å få møte Stipe igjen. Det er mye bra som skjer i tungvekt for tiden. Det er litt bevegelse. Dette kan bli et viktig og godt tungvektsoppgjør.

Men Groznys krigsherre lurer i skyggene av hodet mitt.

Her kan du lese mer om