SEKUNDER SENERE: Mats Zuccarello er nettopp blitt truffet av pucken etter et skudd fra lagkamerat Ryan McDonagh, på venstre side av hodet. Han kan plutselig ikke snakke, han har pådratt seg brudd på hodeskallen og hjerneblødning - for åtte uker siden i Madison Square Garden.
SEKUNDER SENERE: Mats Zuccarello er nettopp blitt truffet av pucken etter et skudd fra lagkamerat Ryan McDonagh, på venstre side av hodet. Han kan plutselig ikke snakke, han har pådratt seg brudd på hodeskallen og hjerneblødning - for åtte uker siden i Madison Square Garden. Foto:Bruce Bennett,Afp

- Alle Rangers-spillerne sjokkert over at Zucca ikke kunne snakke: Lagkameratene begynte å gråte

Zuccarello til VG: - Det var verst da mamma kom og prøvde å være sterk

ISHOCKEY

Bestekompis Carl Hagelin: Måtte gråte ut litt første gang på sykehuset

Rangers-spillerne: Savnet Zucca hver dag i sluttspillet

STAVANGER (VG) Mats Zuccarello (27) forteller at «det var verst» da mamma Anita besøkte ham første gang på sykehuset dagen etter at han pådro seg brudd på hodeskallen og hjerneblødning.

Publisert: Oppdatert: 18.06.15 13:22

- Da jeg så at de fikk en klump i halsen og nesten begynte å gråte, fikk jeg også problemer med å holde tilbake. Jeg fikk også problemer med å svelge. Men det var verst da mamma kom, og jeg så at hun prøvde å være sterk - men unnskyldte seg med at hun måtte på do, sier Mats Zuccarello til VG.

Les mer om mamma Anita Zuccarellos tale under Idrettsgallaen for halvannet år siden - her.

Han ble truffet i hodet av et hardt skudd fra lagkamerat Ryan McDonagh i femte kamp i første runde av sluttspillet om Stanley Cup mot Pittsburgh Penguins 24. april.

McDonagh besøkte Zuccarello på sykehuset samme kveld: - Ikke noe hyggelig syn

Mats Zuccarello pådro seg brudd på hodeskallen og en blødning i hjernen.

- Mange på laget forsto ikke hvor alvorlig det var. Etter kampene mot Pittsburgh hadde vi to dager fri. Da vi møttes (til trening) igjen, fortalte jeg i garderoben hvordan det sto til med ham. Alle spillerne ble sjokkert da de fikk høre at han ikke kunne snakke, sier Mats Zuccarellos beste New York-kompis, Carl Hagelin, til VG.

Ser humoren nå

Han mistet taleevnen i fem dager, samt noe av førligheten i en arm. Han lå på sykehus i New York City i tre dager og mistet resten av sluttspillet - 14 kamper - for New York Rangers, som ble slått ut i semifinalen av Tampa Bay Lightning 29. mai.

- Man får tid til å tenke alle typer tanker alene på et sykehus, som «blir jeg den samme?». Jeg var sånn «two face». Da jeg smilte, rørte alt seg på den ene siden av ansiktet, men ikke på den andre siden. Skuddet traff på venstre side, jeg mistet følelsen på høyre side. I ansiktet, tungen og litt ned i armen og fingrene, forteller Mats Zuccarello.

- Unnskyld at jeg ler litt, men det høres veldig rart og fælt?

- Jeg skjønner det, jeg ler av det selv, svarer Mats Zuccarello.

Han forteller at han gikk fra å være veldiug dårlig, til å bli bra - forholdsvis raskt.

Men redselen, bekymringene og alvoret meldte seg da han ble sjekket for hjerneslag og ble fortalt at det var om å gjøre å få blodet ut av hjernen. Det var en hjerneblødning, som et blåmerke på kroppen - bortsett fra at det satt i hodet hans.

- Alt fint, mamma

I tekstmeldinger til mamma Anita Zuccarello hjemme i Oslo skrev han fra sykehussengen i New York at alt var «fint» med ham. Hun kastet seg imidlertid på første fly til USA. Samme kveld kom hun inn på rommet til sønnen, på sykehusets intensivavdeling.

- Hun var ikke klar over hvor ille det var, sier Mats Zuccarello.

Det var heller ikke lagkameratene Carl Hagelin og Derick Brassard da de noen timer før mamma Anita ankom til New York bestemte seg for å besøke ham, med en advarsel fra Rangers' fysioterapeut at de måtte være forberedt på at det ikke sto så bra til med lagets «garderobe-yndling».

Carl Hagelin etter kampen da Zucca ble skadet: - Målet mitt var for Zucca

- Brassard og jeg, samt en svensk venn fra Jersey, gikk inn til ham. Han fikk ikke ut noen ord. Vi forsto at han var hundre prosent til stede mentalt, men ordnene koblet liksom ikke ut. Han strevde med det og slo (oppgitt) ut med armene, forteller Carl Hagelin til VG.

- Vi måtte gå ut igjen på gangen og gråte litt. Da kom det virkelig ut. Vi måtte skjerpe oss før vi gikk tilbake til ham, sier Hagelin.

Hagelin: Fortsatt preget

Svensken, som er Zuccarellos nærmeste kamerat og faste sjåfør til treningene utenfor New York City, sier at høyre del av nordmannens ansikt «hang». Det var slanger og apparater over alt. De første fem minuttene av første visitt lurte han på om «kommer dette til å gå?»

- Du blir preget av å snakke om dette nå, åtte uker senere?

- Ja, jeg tenker på da han prøvde å si noe, og så kom det ikke ut noe - det kom ikke ut, svarer Carl Hagelin på VGs spørsmål.

- De kan garantere at det blir 80 til 90 prosent som før med snakkingen. Men det kan ta tid før jeg blir hundre prosent, og det er ikke sikkert jeg kommer dit, sier Mats Zuccarello til VG.

- Men det kan jeg leve med, tilføyer han.

- Fordi du er glad du lever?

- Nei, men det kunne vært verre. Når det ble som det ble, får jeg tåle at det («snakkingen») blir 90 prosent. Jeg er rolig nå, men var redd i starten. Jeg fikk ikke panikk, men jeg var redd. Jeg klarte ikke å si ett ord på fem dager, svarer Norges eneste NHL-spiller på VGs spørsmål.

- Klar til seriestart

Rangers' sjefstrener Alain Vigneault sa 1. juni, etter at Rangers var slått ut av sluttspillet 29. mai, at det ville ha vært liten sannsynlighet for at nordmannen kunne ha spilt finalekampene mot Chicago Blackhawks, hvis Manhattan-klubben hadde avansert til dem.

For en uke siden fikk han ifølge avisen New York Newsday klarsignal av klubben til å spille veldedighetskampen «Zuccarello All Star Game» her i Stavanger i morgen, fredag 19. juni.

- Jeg blir klar til treningsleiren starter (i september) til å spille fra seriestart (oktober). Jeg føler med veldig frisk nå. Jeg har hatt mye vondt i hodet. Det er jo naturlig når man får brudd på hjerneskallen og hjerneblødning. Men nå har jeg ikke hatt vondt i hodet på veldig lenge, sier Mats Zuccarello.

Han forteller at pucken etter skuddet fra McDonagh traff ham i øverste del av hodet, på venstre side. Han prøvde å snakke da han for et øyeblikk satte seg ned på spillerbenken i Madison Square Garden 24. april. Men han fikk ikke ut en lyd. Det sa «pang!» i hodet hans, og så hørte han på en måte en slags suselyd.

- Det sa sssssssssssssssssssss, forklarer Mats Zuccarello.

Følelsesmessig tøft

Han gikk inn i garderoben, fikk fortsatt ikke ut ett ord - og ble umiddelbart fraktet til sykehus. Da lagkameratene noen minuttert senere kom inn i Rangers-garderoben, var han borte - uten at noen av dem egentlig visste hva som hadde skjedd med deres norske lagkamerat.

- Jeg måtte ha en time out. Det var vanskelig å se Mats den dagen på sykehuset. Det er noe av det mest skremmende jeg har sett. Det var følelsesmessig tøft. Jeg er glad han kan spille igjen. Det er det legene sier. Men helsen hans er viktigst. Det er legene som må ta avgjørelsen om han skal spille, sier Derick Brassard.

Han er sammen med Carl Hagelin den nærmeste av Zuccarellos lagkamerater og venner i Rangers. Brassard åpnet døren til spillerboksen da Zuccarello for egen maskin tok seg av isen etter at han var blitt truffet at det knallharde slagskuddet.

- Jeg trodde det kanskje hadde truffet ham i kjeven eller skulderen. Jeg spurte hvordan det gikk. Men fikk ikke noe ut av ham. Han kunne ikke snakke. Han har sagt at han hadde en slags susing i ørene. Da vi kom inn i garderoben etter første periode, hadde han dratt til sykehuset, forteller Derick Brassard.

- Veldig glade i Tampa

Brassard forteller at spillerne aldri snakket om Mats Zuccarello og hans tilstand under spillermøtene. Men de gjorde det så å si hver dag ellers. Alle spurte om noen visste hvordan det gikk med nordmannen, forteller hans rekkekamerat Brassard.

- Vi måtte forsøke å stenge det ute, men samtidig brukte vi det som motivasjon. Vi måtte stå opp for ham, spille for ham. Mats er kompis med alle på laget. Vi savnet ham hver dag.

- Da han kom til Tampa og var der sammen med oss, ble gutta veldig glad for å se ham. Det ga oss veldig mye energi å se ham smile igjen, sier Derick Brassard.

Her kan du lese mer om