VG-kommentar: Thoresens Russland-suksess er nesten ikke til å forstå

ISHOCKEY

Patrick Thoresens eventyrlige Russland-suksess – to mestertitler for to klubber – er nettopp det: Nesten ikke
til å forstå.

kommentar
Publisert: Oppdatert: 19.04.15 21:42

Russisk ishockey fikk et skikkelig skudd for baugen da Sovjetunionen gikk i oppløsning for 25 år siden. Ishockeysporten var, for å si det slik, alt i Sovjet. Og i Russland er den fortsatt nesten det.

Noe som var tydelig å se da Russland ikke vant OL-gull på hjemmebane i Sotsji, og ble buet av isen av det sjåvinistiske hjemmepublikummet.

Den Russland-baserte ligaen KHL er bygget opp etter mønster av verdens beste liga, NHL, med ett mål for øye:overgå USA og Canada-baserte NHL i alle henseende.

Olje, gass og oligarker lokker med titalls millioner kroner i året – Thoresen tjener rundt 20 og hans lagkamerat Ilja Kovaltsjuk 60 millioner kroner – for å vinne den globale prestisjekampen i ishockey, «øst mot vest».

Patrick Thoresen er en av de mest respekterte spillerne i KHL. Han går for å være en av de beste – i alle fall viktigste – utenlandske spillerne i «verdens nest beste liga».

Det var han allerede før han søndag – suverent – vant sluttspillfinalen om Gagarin Cup med SKA St. Petersburg.

For fire år siden vant han den med Salavat Juljajev, da som nå med Vjatsjeslav Bykov som trener.

Han karakteriseres gjerne som spiller og trenerlegende i Russland.

Patrick Thoresen far, Stavanger Oilers-trener Petter (53), har vunnet 15 kongepokaler og spilt fem OL-turneringer. Patrick har bare deltatt i to for Norge, men han slo til allerede som 15-åring i norsk topphockey for Storhamar – med pappa som trener – dro til Canada før han kunne ta førerkort, gjorde seg bemerket for Djurgården, overrasket alle eksperter ved å ta en plass i Edmonton Oilers, spilte semifinale i NHL-sluttspillet for Philadelphia Flyers og gjorde umiddelbart – også det i strid med ekspertenes spådom – suksess i sveitsiske Lugano.

Det var sesongen 2008/09.

Deretter og til nå har han gjort en eventyrlig karriere i KHL. Først – helt alene og mot alle odds igjen – i Salavat, deretter fire sesonger i SKA St. Petersburg, regnet som KHLs rikeste klubb, foran 12.000 tilskuere under hjemmekampene i Ice Palace.

I 2012 ble han også nest beste målpoengjeger bak Russlands Jevgenji Malkin i VM, og valgt til mesterskapets stjernelag (keeper, to backer, tre løpere).

På min Twitter-konto @jarlsbo skrev jeg etter St. Petersburgs 6–1 i den avgjørende finalekampen mot AK Bars at Thoresen nå er likt med Mats Zuccarello med hensyn til «tittelen» tidenes bestenorske ishockeyspiller.

Zuccarello har også vært en av New York Rangers beste spillere det siste året. Og i år har Manhattan-klubben, som var i finalen med Zuccarello i fjor, vært det beste laget i verdens beste ishockeyliga.

Skulle Norges for tiden eneste spiller i NHL gjenta sluttspillsuksessen, vil han for all tid – høyst sannsynlig – være uslåelig i kampen om «tidenes beste».

Hvis han kan heve Stanley Cup over hodet i juni, vil det aldri, noen gang, være snakk om saken.

Men foreløpig er det uavgjort mellom Thoresen og Zuccarello, og ved nærmere ettertanke «fordel» førstnevnte.

Hvis jeg akkurat nå skulle gitt min stemme til Årets lagspiller til Idrettsgallaen 2015 ville det stått Patrick Thoresen på alle sedlene.

Med «Zucca» som en god nummer to.

For øvrig tror jeg det kan bli moro med Thoresen i VM i mai, og at han fort kan få et nytt tilbud han ikke kan si nei til fra SKA St. Petersburg.

Skal vi tippe 30 millioner for en sesong til, før han drar hjem til kone og barn – og bestefar Petter og bestemor Heidi – i det nybygde huset på Hamar?

Selv om mye akkurat nå tyder på at Patrick Thoresen vil gjøre comeback i svenske Djurgården, som har planer om en storsatsing foran neste sesong.

Her kan du lese mer om