AKTIV JUBEL: Det norske folk skal ha økt sin egen fysiske aktivitet i forbindelse med Lillehammer-OL. Men forskning viser det motsatte, spesielt i forbindelse med London-OL. Den økende masse inaktive blir ikke mer aktiv med økende antall store idrettsanlegg. Her fra jubeldagene i hoppbakkene på Lillehammer. Foto: SCANPIX

Helsespesialist: - OL bidrar ikke til mer aktivitet

Forskere knuser ja-sidens OL-argumenter

Nye idrettsanlegg til et eventuelt vinter-OL i Oslo 2022, vil ikke føre til høyere fysisk aktivitet blant folk flest.

ARTIKKELEN ER OVER SEKS ÅR GAMMEL
Idrettens OL-argumenter

Det hevder professor Jorunn Sundgot Borgen, spesialist på ernæring, kosthold, spiseforstyrrelser og vektproblemer.

- Idrettspolitikerne må rydde opp i argumentasjonen sin. Å bygge store idrettsanlegg er ikke det som skal til for å få inaktive i aktivitet. Det stemmer ikke i det hele tatt. Det finnes ingen dokumentasjon for at det å arrangere OL bidrar til mer aktivitet, sier Jorunn Sundgot Borgen til VG.

For en uke siden ble hun tildelt Forskningsrådets formidlingspris under en tilstelning i Konserthuset.

For øyeblikket har hun et gjesteprofessorat ved Berkeley universitet i California frem til desember. Hun har imidlertid i mange år vært professor ved seksjon for idrettsmedisinske fag på Idrettshøgskolen i Oslo.

Hun har også vært nestleder i Statens råd for fysisk aktivitet.

Nå sier hun til VG at det som skal til for å få folk i aktivitet, er turstier, sykkelveier og «en park utenfor blokken der de bor».

- Hvis formålet er å få folk til å trene og i fysisk aktivitet, er ikke store anlegg middelet. Det er lavterskel tilbud som må til, sier hun - med støtte i forskning.

- MÅ RYDDE OPP: Jorunn Sundgot Borgen mener idrettens argumenter ikke er gode nok. Foto: Nils Bjåland, VG

Sitter mest i ro

I fjor skrev hun en kronikk med overskriften «Gir norske medaljer dårlig folkehelse?»:

Mens Norge gjennom de siste 20 år har vært beste idrettsnasjon når folketallet legges til grunn, er vi samtidig nesten nederst på Europas aktivitetsstatistikk. Vi sitter mest i ro, vi har høyest sykefravær i arbeidslivet, vi bygger minst sykkelveger og vi har en fedmevekst som tilsvarer USAs kurve (bare noen år bak).

En storstilt 60-årig anleggsutbygging har definitivt ikke resultert i økt idrettslig oppslutning, skriver hun også.

Borgens forskning står sterkt i strid med Oslo kommunes lansering av oppsummering av rapporten «Samfunnsøkonomisk analyse for et Oslo-OL i 2022» som ble offentliggjort i mars for seks måneder siden:

«Bedret folkehelse, økt kapasitet i samferdsel og profilering av næringslivet er noen av effektene som kommer frem i en samfunnsøkonomisk analyse gjort av Oslo2022.»

Under punkt 4.5 «Økt aktivitet og bedret folkehelse» står det blant annet at informasjonskampanjen «Folk i form til OL» foran Lillehammer-OL ble vurdert til å ha hatt større effekter enn noen tidligere informasjonskampanjer av samme type, med referanse til en forskningsrapport av Dag Vidar Hanstad - da Norges idrettshøgskole, nå seniorrådgiver i Norges Idrettsforbund med OL-saken som spesialfelt.

Artikkelen fortsetter under bildet.

KAN FÅ HJEMME-OL: I 2022 kan 50 kilometeren i OL gå i Holmenkollen. Her er Petter Northug (til venstre) og Dario Cologna (i gult) fra verdenscupen i mars. Foto: Vegard Grøtt, NTB Scanpix

- OL vil ha helse-effekt

Hanstad skrev for øvrig i en kronikk - Idrettsrøsten - i Aftenposten i mai at «for hver studie som viser at OL kan gi mer fysisk aktivitet og bedre helse i arrangørlandet, er det minst fire som avviser en slik påstand.»

Hanstad konkluderer likevel med, på Oslo-OLs vegne at «OL faktisk kan ha helsemessig effekt».

NIFs seniorrådgiver presiserer at han ikke har gjort noe forskning på folk i form-prosjektet fra Lillehammer 1994, og ikke mener at folk kommer i bedre form på grunn av et OL i Norge.

- Jeg mener OL kan ha effekt hvis det implementeres i satsing på folkehelse (Folkehelsemeldingen som ble lagt frem i vår), skriver Dag Vidar Hanstad i sosiale medier med henvisning til denne VG-saken.

Rapporter fra London-OL at tiltak som det Oslo-OL 2022 vil iverksette for å få folk ut av sofaen, ikke virker. Engelske aviser og nyhetsbyråer skrev tett opp til sommerlekene, og etter, om aktivitetsmålene som ikke er nådd.

Da London ble tildelt OL i 2005 var et av argumentene i OL-sjef Sebastian Coes «innsalg» av kandidaturet foran IOC-kongressen i Singapore at han skulle få to millioner briter «til» i aktivitet før ilden ble tent.

Unnskyldninger

Da det viste seg ikke å slå til, mente Coe årsaken var at det - på bakgrunn av utilstrekkelig data - var vanskelig å tallfeste.

Derimot kunne en undersøkelse foretatt av «Sport England» fastslå at antall voksne som «gjorde null sportslige aktiviteter» hadde økt med 300 000 fra 2005 fram til halvannet år før London-OL startet.

Et tiltak om å få folk i aktivitet 30 minutter, tre ganger i uken, «lyktes» marginalt.

Antallet økte med 123 000 fra 2007 til 2010, men med kun 8000 påfølgende år.

Det fikk kritikere av OL-arrangøren og statlige myndigheters «folk i form»-kampanjer til å konkludere med at målet om en «million 3x30» først ville bli nådd i 2023 til 2024 - i stedet for opprinnelige 2012-13.

- Ingen nasjonal gevinst

Kampanjen for et Oslo-OL i 2022 har også lagt vekt på at lekene vil føre til økt turisme til Norge, som vil gi hele nasjonen et løft.

Forsker og statsviter Tor Georg Jakobsen ved NTNU i Trondheim har studert alle land som har arrangert OL og VM og EM i fotball i perioden 1970-2009. Resultatet er nedslående.

- Ved store mesterskap ser vi at argumentet for at det vil tiltrekke seg utenlandske investeringer blir presentert. Åpentbart vil et OL gi økt turisme, men det vil være så lite at nasjonen som helhet ikke merker en gevinst, sier Jakobsen til VG.

Magasinet Gemini skrev om funnene onsdag under tittelen: «- OL er helt meningsløst for Norge».

- OL vil kunne føre til en oppblomstring i næringslivet lokalt, men ikke i resten av landet. Jeg skjønner åpenbart de som ønsker OL. At hotelleier Petter Stordalen, idrettsutøverne og en del folk i Oslo ønsker det er naturlig, de vil jo nyte godt av det, sier Jakobsen.

Les også

  1. Forskningspris til Jorunn Sundgot Borgen

    Jorunn Sundgot Borgen (52) har i over 20 år fått beskjed om å holde kjeft om spiseforstyrrelser hos idrettsutøvere.
  2. Hver fjerde toppidrettselev har symptomer på spiseforstyrrelse

    I en undersøkelse som legges fram fredag, kommer det fram at hver fjerde elev på landets toppidrettsgymnaser har…
  3. Tre av ti idrettsledere sier nei til OL

    Utad sier idrettslederne enstemmig ja til OL i Oslo 2022, men når de får lov til å være anonyme sier tre av ti nei.
  4. Truls Dæhli-kommentar: Andersen og Rognlien må gå av om OL-saken faller

    Toppledelsen i norsk idrett kjører så hardt for å piske fram et ja til Oslos OL-søknad at den vanskelig kan bli sittende…
  5. Fristet med frokost for OL

    Rundstykker, baguetter og boller skulle friste Oslo-borgerne til å stemme for OL i hovedstaden i 2022.
  6. PR-firma skal sørge for OL-ja

    Idrettspresident Børre Rognlien mener det er «veldig lite mystisk» at han har leid tre vanligvis rådyre konsulenter fra…
  7. Stordalen jubler over ja til OL-målingen: - Fakta har makta!

    Hotellkonge Petter Stordalen jubler vilt over stort ja-flertall for OL i Oslo.
  8. Én av ti kreftdiagnoser i Norge er lungekreft

    Mer enn 2.800 nordmenn fikk lungekreft i 2011, viser nye tall fra Kreftregisteret. Det er ny rekord.
  9. Alarmerende funn i ny forskningsrapport: Flere unge nordmenn får hjerteinfarkt

    Mens antall hjerteinfarkt har gått ned hos den øvrige befolkningen, ser forskerne nå at stadig flere under 45 blir…
  10. Heiberg lover mer penger til Oslo-OL

    Gerhard Heiberg (74) gikk i ettermiddag av som markedssjef etter å ha skaffet IOC en «ekstra» inntekt på nærmere to…

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder