HOLDER TETT: Det er stort behov for mer innsyn i hvordan offentlige midler knyttet til Slottet blir anvendt.
HOLDER TETT: Det er stort behov for mer innsyn i hvordan offentlige midler knyttet til Slottet blir anvendt. Foto: Kallestad, Gorm / NTB scanpix

Slottet må lære av idretten

kommentar
Publisert: Oppdatert: 09.05.18 13:44

Del saken på:

Lenken er kopiert
SPORT

Norsk idrettsledelse skjønte til slutt at åpenhet rundt bruk av offentlige midler er avgjørende for tilliten. Det er på høy tid at Slottet innser det samme.

Noen diskusjoner har klare likhetstrekk, selv om de omhandler svært ulike samfunnsområder.

Én av disse er hvordan institusjoner og organisasjoner som lever av fellesskapets midler, men ikke er underlagt offentlighetsloven, bør forholde seg til spørsmål om detaljert innsyn.

I norsk idrett var det en lang og slitsom diskusjon, som til slutt endte med et historisk vedtak om å gi innsyn ned på bilagsnivå.

Som en følge av det som skjedde på NIFs ledermøte i Bodø for snart ett år siden, fikk allmennheten et riktig og viktig innblikk i hvordan pengebruken har vært.

Problemstillingen har klare prinsipielle paralleller til et arbeid et dyktig graveteam i Dagbladet har holdt på med over tid; å granske Slottets bruk av offentlige midler.

Ja, det er en del forhold som er forskjellige, men også her er det et grunnleggende utgangspunkt at midlene primært er fra fellesskapet, mens offentligheten ikke har det innsynsverktøyet som hadde vært der dersom det dreide seg om forvaltningen.

En fersk problemstilling understreker hvor langt hoffet har igjen før holdningen til åpenhet holder 2018-standard.

Dette ble aktualisert av saken som endte med slottsforvalterens avgang.

Hoffet bruker store summer hvert år på å hyre private selskaper til arbeid på eiendommer. Midlene er bevilget av det offentlige, men ifølge Dagbladet er det mye som skjer i hemmelighet, uten innsynsmulighet.

Statsbygg har postliste og er mulig å ettergå, og har sammen med hoffet ansvar for å holde blant annet kongsgården og Oscarshall i stand.

Men der Statsbygg var åpne, nektet hoffet å svare Dagbladet på konkrete spørsmål om arbeider på samme bygg, om hvor mye som er betalt, til hvem og om hvilke selskaper som var med i konkurransen.

Det reiser et grunnleggende spørsmål: Hvorfor i alle dager skal hoffet få holde tett om slike ting?

Her er vi ikke i nærheten av de kongeliges privatsfære, dette er pengebruk det er like viktig å få innsyn i som idrettsforbundets var.

I idretten var det politiske presset en viktig faktor til at hemmelighetsdemningen brast, og det blåser en politisk vind der det kreves mer åpenhet fra Slottet.

Men er signalene fra de folkevalgte tydelige nok?

Mens Linda Hofstad Helleland var knalltøff i idrettsdebatten, nekter for eksempel partifelle Olemic Thommessen å kommentere hoffets åpenhetspolicy.

– Det får de finne ut av selv, sier Thommessen til Dagbladet.

Det er bleikt og veikt.

I idretten ble presset i egen organisasjon også viktig for at toppen ga etter, og her er ikke forholdene på Slottet sammenlignbare.

Derfor er det viktig at debatten Dagbladet har brakt på banen så ofte som mulig bringes ut i det offentlige rom, for en del av moderniseringen av Slottet må omhandle en mer tidsriktig innstilling til åpenhet.

Det vil alltid være noe anakronistisk over institusjonen Kongehuset. Men det er ingen grunn til at pengebruken skal være unntatt moderne krav.