Federer er en geit

kommentar
Publisert: Oppdatert: 28.01.18 23:10
SPORT

(Roger Federer – Marin Cilic 3-2) Ikke bare er Roger Federer (36) så sta at han ser ut til å kunne trosse tid og tyngdekraft. Han fortjener også betegnelsen «GOAT».

De fire bokstavene står for «Greatest of all time».

At sveitseren er det i herretennis begynner etter hvert å bli så opplagt at det ikke er verdt å diskutere.

For akkurat ett år siden stilte jeg spørsmålet på kommentarplass ved om han også er tidenes idrettsstjerne uansett gren.

Nå er det snart på tide å fjerne spørsmålstegnet.

I fjor tok veteranen, som for sikkerhets skyld har dobbelt sett med tvillinger hjemme, Grand Slam-trofé nummer 18 etter en thriller av en finale mot nemesisen Rafael Nadal i Melbourne.

Nå er vi pinadø der at han har vunnet Australian Open igjen, og i mellomtiden har attpåtil mannen som har fylt 36 cruiset gjennom Wimbledon uten å avgi et eneste sett på veien.

Dermed er tallet 20 Grand Slam-triumfer av 30 finaler, og rekken av alle mulige andre rekorder er så lang at man bli svett av mindre.

Men akkurat det ser ikke Federer ut til å bli, der han bevarer elegansen uansett temperatur, og gjør sporten så elegant at man tidvis får assosiasjoner til ballett.

I finalen mot Marin Cilic, som han også slo i finalen i London sist sommer, så det lenge ut til å bli en parademarsj mot en ny tittel, før det brått så skikkelig skummelt ut for forhåndsfavoritten.

Med fem strake games til Cilic i det fjerde ble det tvunget frem et avgjørende sett, og der var Federer i trøbbel i egen serve i åpningsgamet.

Men så gjorde han som så ofte før, tilsynelatende uanfektet av alder, press og fysisk slitasje: Han var så til de grader best da det gjaldt, og parkerte Cilic med 6-1.

Game, set & match.


Nå mottar han igjen en helt unison hyllest fra tennisfamilien, som elsker ham så høyt, uansett hvor i verden han spiller.

Og det er grunn til å spørre om verden noensinne har sett en større og mer komplett idrettsmann, som i tillegg er en drøm for sponsorer og driver eget veldedighetsarbeid i stor skala.

Ja, det er tungt å sammenligne idretter.

Noen vil trekke frem Muhammad Ali, andre Wayne Gretzky eller Michael Jordan, mens atter andre har helt andre navn øverst på listen.

Le Bron James?

Tiger Woods?

Messi eller Maradona?

Usain Bolt?

Sachin Tendulkar?

Og skal man gjøre sammenligningen enda mer innviklet, ved å vurdere kvinner og menns posisjon opp mot hverandre, har jo tennisen kandidater som Serena Williams og Steffi Graf å skilte med.

Her vil det selvsagt aldri bli konsensus, men det begynner å bli mange egg som ligger i Roger Federers kurv, i alle fall om man både legger sportslige prestasjoner, varighet, image og rollen som ambassadør og forbilde til grunn.

Og det er noe helt vanvittig rørende ved å se hvor mye selv slam nummer 20 betydde for mannen, der han gråtende mottar trofeet på podiet.

Han gikk gjennom mer enn fire års tørke, på et stadium av karrieren der alle andre hadde gitt seg med særdeles god samvittighet. Og han fortsatte med å prøve å spille på den måten han mener sporten skal utøves, og klarte faktisk å forbedre seg skikkelig i en alder da de fleste ville tenke på retretten.

Federer er bare så glad i tennis at han nektet å gi seg før drømmen er oppnådd til siste slutt, og selv med fire år til førti er det mer på lager.

Denne ekstreme utholdenheten er det bare å takke stabukken for.

Roger Federer er G.O.A.T.

Her kan du lese mer om