ÅPNER SEG: Jan Schmid vant tre medaljer under VM i Seefeld. Foto: Bjørn S. Delebekk/VG

Norsk VM-helt går ut mot antidopingsystemet: – Det fungerer ikke

TILLER (VG) Kombinert-profilen Jan Schmid (35) mener utøvere kan slippe unna med doping hvis de vil. Trønderens håp er at kontrollsystemet skal bli bedre.

Derfor har 35-åringen gått med på å snakke med VG om temaet på en restaurant på Tiller. Schmids hjemsted ligger en drøy mil utenfor Trondheim sentrum. I forkant av intervjuet har den ferske verdensmesteren i kombinert rådført seg med kamerater og kolleger.

I tiden som ledet opp til møtet har Schmid fortalt at han er usikker på om han bør dele bekymringene sine rundt det han mener er et sjanseløst antidopingsystem. Det er tanker han gjentar innledningsvis denne ettermiddagen.

– Det er et fryktelig minefelt for oss utøvere å prate om disse tingene. Det er lett å tråkke feil. En del vil nok også mene at det ikke nødvendigvis er kjempepositivt for idretten at dette kommer ut, sier Schmid noen sekunder etter at han har satt seg ned i en stripete sofa.

PÅ TILLER: Schmid møtte VG på en restaurant for å snakke om antidopingsystemet. Foto: Joachim Baardsen/VG

les også

Politiet: Dopingmistenkt tatt med nål i armen

Dum hvis du blir tatt

Det er kort tid siden Schmid kom hjem fra VM i Seefeld. Mesterskapet blir beskrevet som historisk på mange måter. For Norge var det både en folke- og medaljefest. Schmid tok selv ett gull og to sølv. Det var karrierens høydepunkt.

En stygg kontrast var politiets opprulling av en av tidenes største dopingskandaler. Fem utøvere ble arrestert for bloddoping. Blant dem var østerrikeren Max Hauke som ble tatt på fersken med en nål i armen midt i VM-byen.

– Det er veldig positivt at de rullet opp den saken. Det er alltid noen som vil jukse. For meg er det fryktelig vanskelig å forstå hvorfor noen vil holde på med idrett hvis de ikke vil konkurrere på like vilkår som andre, men det er mulig å gjøre det meste, sier Schmid.

– Hva mener du?

– Her var det jo politiet som tok dem etter en etterforskning. Men det er en standardfrase i miljøet som går på at hvis noen blir tatt i en dopingkontroll under et mesterskap, så har de feilet på en IQ-test.

– Hva begrunnes det med?

– Hvis du har dopet deg og blitt tatt i en test i et mesterskap, så har du enten fått dårlig hjelp eller gjort noe feil. Det er ingen utøvere som får hjelp som avlegger en positiv dopingprøve i et mesterskap. Jeg har jo ikke noen personlig erfaring med det, men inntrykket mitt er at hvis du vil og får hjelp av noen som kan det, så må du gjøre en feil for å bli tatt med dagens system. For det fungerer ikke, sier Schmid.

GULLGUTTER: Espen Bjørnstad, Schmid, Jørgen Graabak og Jarl Magnus Riiber ordnet norsk gull under lagkonkurransen i VM. Foto: Meek, Tore / NTB scanpix

les også

Sjokkert Nystad: Kriminelle drev dopingsalong rett ved Østerrikes VM-hotell

Meldepliktssystemet

Han prater rolig, men tydelig. Schmid forteller om hvordan blant andre kombinert- og langrennsutøvere må forholde seg til meldepliktssystemet til Verdens Antidopingbyrå (WADA).

Det heter ADAMS og fungerer som en nettportal hvor typer som Schmid, Therese Johaug og Johannes Høsflot Klæbo kvartalsvis må bokføre hvor de vil oppholde seg.

I tillegg til WADA har Antidoping Norge og Det internasjonale skiforbundet (FIS) tilgang til systemet.

For hvert døgn må hver enkelt utøver angi én time hvor de vil befinne seg på et bestemt sted slik at kontrollører kan finne dem. Hvis utøveren ikke er på det angitte stedet denne timen, vil han eller hun kunne få en advarsel om brudd på meldeplikten.

Selv om ADAMS-systemet i utgangspunktet gir antidopingmyndighetene en oversikt over hvor utøverne befinner seg til enhver tid, forteller Schmid at det ikke er til særlig hindring for dem som ønsker å dope seg.

VM-VINNER: Schmid presterte glimrende i Seefeld. Foto: Pedersen, Terje / NTB scanpix

les også

Nystad og Tønseth varsler: – De som vil jukse, klarer det

Slik kan systemet utnyttes

Grunnen til at ADAMS blir beskrevet som et system som ikke fungerer optimalt, forklarer Schmid med noen eksempler.

– En stor mangel med systemet, er at det går an å «rigge» det. En utøver kan angi klokken seks til syv som tidspunkt den ene morgenen og 22.00 til 23.00 den neste dagen. Det vil gi deg 40 timer hvor du kan gå under jorden og dope deg, hvis du vil.

– Jeg har blitt fortalt av en annen VM-utøver at Adams-systemet er en vits. Er det en av grunnene?

– Ja, for du kan på mange måter bestemme selv når du vil testes. Kontrollørene kan fortsatt komme og teste deg utenfor de tidspunktene, men poenget er at jeg da kan være et annet sted. Det er bare den ene timen jeg har angitt at jeg må være der jeg har sagt.

– Så da kan du i praksis dope deg i 40 timer uten frykt for å bli tatt?

– Ja. WADA har en oversikt over folk som eventuelt legger det opp sånn, men det fjerner ikke muligheten for å gjøre det.

– Hvilken type doping kunne man sluppet unna med på denne måten?

– Det handler for eksempel om mikrodoser med EPO. Hvis du har hjelp av en lege, vet jo han når det er ute av kroppen og ikke. Så hvis det kommer en kontrollør og ringer på døren din mens du har ulovlige stoffer i kroppen, så kan du bare skru av lyset og late som du ikke er hjemme, sier Schmid og fortsetter:

– Hvis det skjer utenfor den timen du har angitt i løpet av døgnet, vil det ikke få noen følger. Hvis det er innenfor den angitte timen, får du bare en advarsel om brudd på meldeplikten. Og du må ha tre advarsler i løpet av 12 måneder før de kan opprette en sak som kan føre til utestengelse. En advarsel varer også bare i ett år, så går den ut og du begynner på null igjen.

les også

Dopingaksjonen midt i VM: Den drastiske øyeåpneren

Testes sjeldnere

Schmid presiserer at han forteller disse tingene for å tydeliggjøre det han mener er svakheter med antidopingsystemet. Håpet er at det kan bidra til endring og at det blir vanskeligere å jukse i fremtiden.

Schmid forteller samtidig at utøvere etter hvert får en følelse av når de kommer til å bli testet.

At kontrollørene tar noen som driver med bloddoping, har trønderen svært liten tro på. Derfor tror Schmid typer som Hauke hadde sluppet unna hvis det ikke hadde vært for politiets etterforskning.

– Bloddoping tar de jo ikke på tester. Det går bare på blodpasset – og det er jo fryktelig vanskelig å få kjørt en sak basert på blodpasset. Antidoping Norge prøver det de klarer, men det er ikke lett. WADA er en 20 år gammel organisasjon. Idrettsjusen er ung, den er et barn. En av de største utfordringene er at antidopingmyndighetene ikke har nok penger, slik jeg ser det.

les også

Nystad sier opp jobben med Østerrike

Interessekonflikt

Schmid er utdannet ved NTNU i Trondheim. Han jobber nå med en master i pedagogikk. Etter karrieren ønsker han å jobbe i idretten.

Tiller-karen tror ikke det vil bli innenfor antidopingfeltet, men han har utvilsomt stor kunnskap om temaet. Han peker blant annet på at WADA har et budsjett på rundt 30 millioner dollar i året. Det mener kombinertprofilen er ingenting sammenlignet med idretter hvor det kan være milliarder i omløp.

– Det er feige lag. Det funker ikke. Det er derfor det fungerer bedre når du får inn politi og tollvesen som kan true med helt andre midler. Du ser hvordan det gikk i VM da folk ble truet med fengsel. Da la de kortene på bordet, sier Schmid.

– En del av kritikken mot antidopingsystemet går på at det er idretten selv som i for stor grad kontrollerer arbeidet. Er du enig i det?

– Ja. Det er ikke tvil om at det er politiet som tar de store tingene. Antidopingmyndighetene tar folk som er uheldige og får i seg ting de ikke visste om.

– Hva kan gjøres for å forbedre systemet slik du ser det?

– Kontrollsystemet må være 100 prosent uavhengig fra idretten. Jeg tror ikke nødvendigvis at det er folk i idretten som dekker over doping, men du har folk som både skal selge og markedsføre idretten som blir nødt til å ta noen skikkelige trøkker av og til. Det medfører en interessekonflikt som ikke er bra.

les også

«Doping-familien» kan ha dopet mer enn 100 utøvere

Bolt-eksempelet

Ønsket til Schmid er at antidopingarbeidet finansieres på en annen måte enn det som er tilfellet nå. I dag fyller Den internasjonale olympiske komité (IOC) og medlemslandene opp halvparten av WADA-kontoen hver.

Hvorfor det er et problem, begrunner Schmid med å ta i bruk Usain Bolt som et eksempel.

– Si at Bolt hadde blitt tatt for doping. Det ville ikke bare vært en katastrofe for friidretten, men også utrolig mange andre som er interessert i at han gjør det bra. Jeg sier ikke at han har vært dopet, men det er et eksempel på hvordan det kan bli interessekonflikter når idretten skal kontrollere dette selv, sier Schmid, som skjønner at folk kan lure på hvorfor han kan så mye om antidopingsystemet og hvordan det angivelig er mulig å lure det.

– Derfor må jeg stille spørsmålet. Har du noen gang brukt doping?

– Nei. Det er som jeg sa tidligere. Jeg driver med dette for å se hvor god jeg kan bli i forhold til de andre. Hvis jeg hadde surret med noe tull, hadde jeg ikke fått svaret på det. Det er en moralsk konkurs bak det å dope seg. Jeg mener at hvis man beviselig har dopet seg bevisst, bør man være ferdig med konkurranseidrett for godt, sier Schmid.

Konfrontert med kombinertløperens påstand om at utøvere lett kan dope seg og slippe unna med det, svarer kommunikasjonsleder i Antidoping Norge (ADNO), Halvor Byfuglien (bildet), slik:

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

– Det er til å forstå at en del sitter med det inntrykket – både sett i lys av det som har skjedd i Seefeld, men også i kjølvannet av erfaringer fra Russland og US Postal og sykkelsporten for eksempel.

– Vi skulle gjerne ønske oss at prøvetaking avslørte all form for doping, men slik er det dessverre ikke. Det kan handle om at testingen ikke er målrettet nok, at analysemetodene ikke er gode nok og så må en bare innse at det er visse begrensninger i det tradisjonelle testarbeidet. Det er rett og slett ikke alt som kan avsløres i en dopingtest. Nettopp derfor er arbeidet med biologiske profiler viktig, vi har sett hvor viktig varsling og tips til antidopingmyndigheter er og så må arbeidet med etterforskning og etterretning videreutvikles betydelig. Her har vi bare sett starten, og som del av dette vil samarbeid mellom politi og antidopingmyndigheter være svært viktig. Fra vårt ståsted viser saken fra Seefeld at antidopingarbeidet sånn sett tar steg i riktig retning, sier Byfuglien.

– Hva kunne styrket arbeidsbetingelsene til Antidoping Norge?

– Det er et stort spørsmål som det er krevende å svare kort på, men det er klart at tilgang til mer ressurser ville gitt oss muligheten til å styrke kontrollvirksomheten med alt det innebærer, – testing, profilarbeid og utvikling av etterforsknings- og etterretningsområdet. Vi tror også at vi gjerne kunne hatt mer ressurser til det forebyggende og holdningsskapende arbeidet. Et tydelig hjemmelsgrunnlag som sikrer at ADNO får relevant informasjon fra offentlige organer vil også være viktig med tanke på å styrke arbeidsbetingelsene.

Her kan du lese mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder