Norsk Tipping pynter seg for 115 millioner: Hvor mye er dette krysset verdt?

«Sjekk gutter, dette nye krysset er så rått, ass. Heretter er det bare Norsk Tipping som gjelder for oss!»

Det er godt mulig at spørsmålet er dumt, men likevel:

Hva er sannsynligheten for at du hører mange slike samtaler fremover, som en følge av at Norsk Tipping har brukt store summer på å friske opp utseendet?

Den fremste leverandøren til idrettsformål er som kjent overskuddet til nettopp dette statlige selskapet, som politikerne inntil videre har vedtatt at skal ha «monopol», selv om det fungerer så som så i praksis.

Da er det relevant å problematisere om 115 millioner kroner ut av selskapet, for å skaffe et nytt visuelt uttrykk, er en klok eller uklok beslutning.

Det får folk med mer inngående kunnskap om kost/nytte-effekten av design og logoforandringer komme med de mest kategoriske svarene på, men det må være lov til å stusse litt.

Endringene for Statoil/Equinor og Norsk Hydro kostet visst over 200 millioner kroner.

Hvor mye av det var bare pynt og dill?

Hvor mye har skapt reelt positive ringvirkninger for hvordan selskapene oppfattes, med påfølgende boost av bunnlinjen?

Nå er det altså Norsk Tipping det handler om.

Ved første øyekast er det tydelig at det som var et kryss, fortsatt er et kryss, men det ser litt annerledes ut.

Dessuten er store bokstaver erstattet med små, og ser du skikkelig nøye etter, går den ene fargen liksom litt inn i den andre.

Tippegigantens kommunikasjonsdirektør Tonje Sagstuen uttaler at «for å bli oppfattet som moderne og relevant for yngre kunder, må vi ha et visuelt uttrykk som denne gruppen vil assosiere seg med», og mener at 2018-krysset er mer «moderne og lekent» enn varianten vi tidligere har vært kjent med.

Det er umulig å være uenig med henne i at Norsk Tipping er helt avhengig av å nå ut til de yngre for å overleve, men hvor stor effekt vil egentlig en visuell ansiktsløftning ha?

Det er det ikke godt å si sikkert, og selvsagt har design og utseende noe med identitet å gjøre. I totalinntrykket av en virksomhet, er dette slett ikke irrelevant.

Nå skal det også understrekes at svært mye av pengebruken går til fysiske endringer på 4000 utsalgssteder, og det er også andre sider ved ansiktsløftet, slik at ikke alt går rett i lommen til kjempekreative designere.

Men uansett hvor mange logovennlige argumenter som hostes opp; Sluttsummen er som den er.

Da forblir følgende spørsmål helt sentralt: Er det en optimal pengebruk å tappe Norsk Tipping for 115 millioner kroner til dette?

Hvor mye idrettslek og idrettsglede kunne man fått for en slik sum, om den ble brukt til noe annet, sammenlignet med hvor lekende en logo er?

Kanskje er tippingens ansiktsløft det som trengs for å posisjonere det statlige selskapet for fremtiden.

Men når du ser på det nye krysset, og sammenligner med det gamle krysset, er det ikke så lett å holde tankene om en lettkledd keiser helt på avstand.