Seiler Bjørnar Erikstad fortalte om hva idretten har betydd for ham. Statsrådene Anniken Hauglie og Trine Skei Grande lyttet nøye til hva han hadde på hjertet.
Seiler Bjørnar Erikstad fortalte om hva idretten har betydd for ham. Statsrådene Anniken Hauglie og Trine Skei Grande lyttet nøye til hva han hadde på hjertet. Foto: Ruud, Vidar / NTB scanpix

Glans uten ekstra glitter

SPORT

Regjeringen stilte med to statsråder for å prate pent om superdugnaden som skal løfte norsk paraidrett. Enda hyggeligere hadde det vært om de hadde tatt med seg en konvolutt.

kommentar
Publisert: Oppdatert: 10.09.18 19:51

Seansen på Sognsvann handlet om å styrke de aller viktigste verdiene norsk idrett er tuftet på; fellesskap, inkludering og realisering av muligheter for ALLE.

Takket være et privat initiativ tas det nå et skikkelig grep, for å gi funksjonshemmede utøvere bedre muligheter til å forfølge drømmene sine.

Det er et tiltak det står dyp respekt av.

605.000 nordmenn er funksjonshemmede. Her er det åpenbare samfunnsutfordringer, knyttet til blant annet livskvalitet, psykisk helse, mestringstro og ensomhet, og det er hevet over tvil at idrett kan spille en positiv rolle.

Derfor er dette krafttaket så innmari viktig.

Det er til å bli både glad og rørt av at Aker-systemet går inn som økonomisk motor, og spytter inn 125 millioner kroner for å løfte paraidretten på ulike plan. Nå er håpet at flere kaster seg på.

Allerede har stiftelsen fått litt av et stjernelag med seg på dugnaden.

Her er prinsesse Märtha Louise, Marit Bjørgen, Aksel Lund Svindal, Birgit Skarstein og Therese Johaug blant styremedlemmene, mens kjente idrettsprofiler som Ole Gunnar Solskjær og Ole Einar Bjørndalen har påtatt seg ambassadørroller, i et prosjekt som har som mål å skape forbedring som skal vare.

Det hele skal sys sammen og ledes fra dag til dag av langrennslandslagets tidligere smøreguru, Knut Nystad.

Sammen skal alle knyttet til «Stiftelsen VI» jobbe med en tretrinnsplan.

Den begynner med para-toppidretten, der målrettede tiltak blant annet skal doble antall medaljekandidater i Paralympics i et 8-årsperspektiv.

I Norge er det tatt et politisk valg om å samle idretten under én felles paraply. Det medførte at Norges Funksjonshemmedes Idrettsforbund (NFI) ble nedlagt i 2007, og ansvaret ble overført til særforbundene i hver enkelt gren.

Rent resultatmessig har det vært en klar nedgang siden fusjonen. Norge tok for eksempel 64 medaljer på Lillehammer, 40 i Nagano, 20 i Atlanta og 15 i Sydney.

Men på ingen av de fire siste Paralympics-lekene har Norge nådd et tosifret antall, verken om sommeren eller vinteren.

Nå er årsaken vanskelig å fastslå, da et fredelig land med fokus på trafikksikkerhet, logisk nok vil få færre nye utøvere enn land som sender soldater i krig og har dårligere trafikale forhold. I tillegg har dopingproblematikk spilt inn, og Russland er for øyeblikket utestengt.

For Norge er det uansett positivt at det nå skal satses på toppene.

Og deretter følger fokus på bredden, samt tiltak som bedrer livskvalitet for hele målgruppen.

Selvsagt er det goodwill å hente for velgjører Aker her, men dette fremstår som et genuint samfunnsansvar og ikke kynisk kalkulasjon, og er faktisk et av de mer prisverdige næringslivs-initierte prosjektene på lenge.

Hva så med det offentlige?

En stund var det noe med dramaturgien, da kulturministeren og arbeidsministeren reiste seg for å fullrose satsingen, som tydet på at det logiske neste steget var at Trine Skei Grande og Anniken Hauglie skulle trylle frem noe økonomisk friskt til dugnadsgjengen.

Men en slik gest uteble.

Nå er jo det offentlige allerede en av hovedårene til norsk idrett, uavhengig av funksjonsgrad, gjennom spillemidler og annen støtte.

Men når to regjeringsmedlemmer først fant veien til para-presentasjonen, kunne de kanskje hatt med seg noe i skreppa?

Men, men.

Uansett er det bedre rammer for paraidretten i vente. Og det skal «Stiftelsen VI» ha en stor og velfortjent takk for.