ERFAREN: Åsne Havnelid, som her inngikk en blodgiveravtale med hockeylandslaget da hun var generalsekretær i Røde Kors, har omfattende ledererfaring, både i og utenfor idretten. Foto: Bjørn S. Delebekk

Kommentar

Maktkampen i NIF: Hun kunne reddet idretten...

Hvem hadde vært den perfekte personen til å lede norsk idrett inn i fremtiden? Kan det være en som holder til 100 kilometer fra forbundskontorene på Ullevaal?

Etter en periode med betydelig selvskading av Norges idrettsforbunds omdømme, står et viktig veivalg for tur.

Mer av den samme i toppen av norsk idrett – eller en ny kurs?

Formelt fattes avgjørelsen på idrettstinget til våren, men reelt er det som foregår nå i høst svært viktig.

Vi vet at Tom Tvedt vil kjempe for fire nye år ved makten, og at han har gått ut med en firepunktsplan (ekstern lenke) i valgkampen.

Vi vet at Sven Mollekleiv er en sannsynlig utfordrer, og at tanken på ham som president har slått godt an i en del miljøer.

Tom Tvedt vil fortsette som idrettspresident, og utfordres trolig av Sven Mollekleiv. Men får vi flere kandidater på banen? Foto: Ruud, Vidar / NTB scanpix

Men vi vet også at flere har ytret ønske om å få et bredest mulig felt å velge blant.

Derfor er det en interessant tankeøvelse å stoppe opp et øyeblikk, og tenke helt fritt, løsrevet fra realismen i at det kan skje.

Hvilke kvalifikasjoner trengs?

Hvem har disse?

En solid utdannelse i bunnen bør være en selvfølge, det samme gjelder erfaring med å lede en større organisasjon.

Gitt hvor spesiell idrettsbevegelsens karakter er, vil det være en klar fordel at man har kjennskap til den fra innsiden.

Et bevisst forhold til frivillighetens betydning, og gjerne fartstid fra andre områder, vil åpenbart være et pluss.

Gode resultater fra endringsledelse og konkret prosjektstyring, kan være andre sentrale elementer.

Og ikke minst bør sjefen ha et dokumentert forhold til å kunne lede etter tydelige verdier og visjoner.

Ønskelisten utfylles ved at det trengs sterke samarbeidsevner, et bevisst forhold til rollefordeling mellom valgte og administrativt ansatte, samt kunnskap om hvordan kravene forandrer seg i takt med digitaliseringen av samfunnet.

Dessuten må en idrettspresident kunne håndtere mikrofoner også når spørsmålene er kritiske.

For en så mannstung organisasjon som NIF, ville det neppe vært en ulempe om det velges inn en kvinne på toppen, så sant resten av kriteriene er innfridd, selv om kjønn aldri i seg selv skal være avgjørende.

Hva finnes så der ute?

Åsne Havnelid er i dag Norsk Tippings toppsjef. Foto: Frode Hansen

Svaret er at det ganske raskt dukker opp et navn som kan krysses av i «ja-kolonnen» på de aller fleste punktene.

Navnet: Åsne Havnelid (57).

  • Hun har utdannelse i bedriftsøkonomi.
  • Hun har vært rektor ved Norges Toppidrettsgymnas.
  • Hun har jobbet som assisterende toppidrettssjef.
  • Hun har næringslivsfartstid fra SAS Braathens.
  • Hun har vært spydspissen for ski-VM i Oslo i 2011, en innsats som medførte at hun fikk utmerkelsen som «Årets Oslo-borger».
  • Hun har vært generalsekretær i Røde Kors (2011-2016), en annen av landets viktigste organisasjoner i frivillig sektor.
  • Siden 2016 har hun vært toppsjef for Norsk Tipping på Hamar, selskapet som er den viktigste økonomiske åren for driften av norsk idrett og kultur.

Hvis vi legger til at hun er profesjonell foran kamera, og takler spørsmål om krevende problemstillinger uten å bli defensiv, er det liten tvil om at Havnelid fremstår som en attraktiv leder.

Og akkurat her begynner nok bildet å bli litt vanskeligere.

Åsne Havnelid er relativt fersk i jobben på Hamar, og virker tydelig innstilt på å fortsette der. Det skal nok litt til å lokke henne vekk fra utfordringene der, i en tid da Norsk Tipping står oppe i en interessant omstillingsfase.

Dessuten har hun samarbeidet tett med Sven Mollekleiv over tid, og det spørs om hun vil gå i beina på ham, dersom han bestemmer seg for å stille som Tvedt-utfordrer.

En overgang til NIF ville også medført en nedgang for hva Havnelid har i lønn som NT-toppsjef, om tallene offentliggjort av Fri Fagbevegelse legges til grunn.

Dermed kan tanken uansett fort ryke der, for det ville fremstå umusikalsk og uaktuelt å øke en allerede voksen presidentlønn ytterligere i frivillig sektor.

Sannsynligvis er det bare ønsketenkning å fabulere om at Åsne Havnelid kan vært aktuell til å erstatte Tom Tvedt, men er det heeelt utenkelig?

Det har jo skjedd før i verden at noe er tilsynelatende helt umulig, før det plutselig er mulig likevel.

Og når vi ser hvilken kompetanse som faktisk finnes der ute, er det uansett verdt for valgkomiteen å tenke litt over hva man eventuelt skal anse som godt nok for perioden 2019–2023 ...

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder