Samarbeidsforholdet er svært anstrengt mellom WADA-president Craig Reedie og visepresident Linda Hofstad Helleland. Foto: Erlend Daae

Kommentar

Dopingfarsen er komplett

Krisen i internasjonalt antidopingarbeid er dramatisk forverret rett før jul. Nå har Linda Hofstad Helleland fått enda et godt argument i jakten på å bli WADAs neste president.

Den interne kampen i WADA (verdens antidopingbyrå) har vært enorm etter at Russland ble sluppet inn i varmen igjen, til tross for at kriteriene som var satt ikke er oppfylt.

Nå har president Craig Reedie fått litt av et problem i fanget på tampen av året.

Teamet på fem personer, ledet av José Antonio Pascual, måtte reise hjem fra Moskva uten å få med seg materialet de skulle hente ut fra Moskva-laboratoriet.

Det skyldes angivelig en juridisk teknikalitet Russland kom opp med i tolvte time, som ikke skal ha vært nevnt i det forberedende arbeidet.

Dimensjonene på problemet med at prøvene ikke ble utlevert, blir ekstra tydelig hvis man gjentar bakteppet: Før det unnfallende vedtaket der Linda Hofstad Hellelands syn ble nedstemt, hadde WADAs standpunkt vært at antidopingbyrået Rusada ikke kunne få tilbake sertifiseringen før kravene i det såkalte «veikartet» var innfridd.

les også

Mener at russerne ikke har innrømmet skyld, at de har løyet og ødelagt beviser

Men til tross for at Russland verken hadde erkjent McLarens konklusjoner om institusjonalisert doping eller gitt tilgang til laboratoriet, fant de høye herrer som kjent på en ullen kompromissløsning for å få stormakten tilbake i det gode selskap.

Her ble altså rekkefølgen snudd - først ga man grønt lys igjen, så skulle dopingjegerne få tilgang.

Det kan vise seg å være et feilskjær med enorme konsekvenser for WADAs troverdighet og posisjon.

Med alt han har av patos og prestisje var president Reedie hellig overbevist om at russerne kom til å samarbeide om laboratoriematerialet, og at det ville gå fint.

Hva som har vært naivitet og hva som har vært kynisk pragmatisme er det ikke lett å bli helt klok på, men uansett er det som nå blir kjent ubeskrivelig pinlig.

les også

Bedt om å forlate Wada-posisjonen av motkandidaten

Har det da i det hele tatt vært en intensjon om å åpne opp?

Hvordan har verden havnet der at Russland har fått det de ville før det nødvendige materialet forelå?

Og hva skjer nå med den russiske statusen?

Frem til et møte i januar vil det garantert bli nye runder med intens bakromspolitikk for å prøve å redde smulene av WADA-toppenes tapte anseelse.

Det er allerede tiltagende misnøye med gjengen som driver med hån mot rene utøvere ved å fremstå som Putins pudler.

Men hvordan vil denne siste utviklingen påvirke maktforholdet?

Linda Hofstad Helleland harde linje har åpenbart fått et godt retorisk poeng i fanget. Prøvefiaskoen underbygger hvor galt det var å gi etter, og at behovet for en opprensking er tvingende nødvendig for antidopingjaktens troverdighet.

WADA er der for utøvernes del, og da må tilliten være til stede.

les også

Hevder WADA-sjefen ville utestenge Helleland fra Det hvite hus

Spørsmålet er imidlertid hvilken utvikling som er mest sannsynlig fremover.

Kommer denne problemstillingen inn på den eneste akseptable linjen - som handler om å frigjøre dopingjakten fra idrettslederes klør, der vi i fremtiden vil kunne få et langt mer uavhengig organ? Eller kan det motsatte skje dersom WADAs posisjon forvitrer fullstendig?

Vi ser at IOCs baby «International testing agency» (ITA) vokser, og det er uvisst hvordan funksjonaliteten her vil utvikle seg fremover.

Nå går vi inn i et 2019 som kan bli helt avgjørende for fremtiden på dette feltet.

Rene utøvere over hele verden fortjener å drive idrett under rettferdige forutsetninger. Da kan ikke byrået som skal beskytte dem fortsette med å sette feighet i system.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder