Magnus Carlsen står midt i den betente striden om ja eller nei til avtale med et bettingselskap. Foto: Carina Johansen / NTB scanpix

Kommentar

Sjakk-striden: Fossblør mot fremtiden

Nei-aktivister håper at Sjakk-Norge snart kan fremstå samlet igjen. Det ønsket er i beste fall naivt.

Tilhengere av monopolmodellen i norsk spillpolitikk mobiliserer på alle bauger og kanter.

Ved inngangen til helgen, der kongressen i Norges Sjakkforbund skal si ja eller nei til en sponsoravtale verdt 50 millioner kroner med et utenlandsk bettingselskap, er det vidåpent hva konklusjonen vil ende med.

les også

«Superjuristens» konklusjon: Carlsens klubb bør ikke få stemmerett

Men det som er aldeles åpenbart, er at sjakkmiljøet vil sitte igjen med store, åpne sår. Uansett utfall.

Dersom Magnus Carlsens nye klubb «Offerspill» bikker flertallet i retning av å ta imot pengene, står vi ved en merkedag i norsk spillpolitikk.

Ikke fordi det politiske flertallet endrer seg eller noe sånt, men fordi bettingbransjen da omsider vil ha lykkes å få en fot innenfor etablissementet, og med det trolig vil få flere og flere til å innse at et anakronistisk monopol lever på lånt tid.

les også

Flere spillere nektes å representere Carlsen-klubb i NM av Lahlum-utvalg

Dette vil igjen utløse voldsom harme i både den organiserte idretten og diverse interesseorganisasjoner. Nei-siden i sjakk-miljøet vil sitte igjen med en følelse av at de er kjøpt av en aktør de ikke vil assosieres med, attpåtil gjennom en metode som oppfattes som et udemokratisk maktmisbruk fra verdensmesterens side.

Det kommer til å gjøre vondt.

I motsatt tilfelle vinner status quo, etter en mangefasettert aksjon der mange aktørene har noe til felles; de tilhører ikke det yngste segmentet.

Da vil Norges Sjakkforbund ture videre som i dag, med en anstrengt økonomi. Hver eneste gang en ung og lovende utøver opplever at pengeproblemer legger en demper på hvordan opplegget kunne ha vært, vil det være noe “hva hvis….” hengende i luften.

Å si nei til så mye penger, og ditto muligheter, vil være vanskelig å selge inn til en yngre generasjon. Den har ikke vokst opp med at tippelappen på papir, og tanken om enerett i en digital tidsalder virker noe merkelig fir mange.

Dersom et nei kommer som en følge av at delegatene fra den ferske klubben Offerspill ikke får stemmerett, vil det trolig oppleves som maktmisbruk fra dem som heller vil blokkere enn å stemme i åpent lende.

Det kommer til å svi.

les også

Sjakkstriden: Carlsen-klubb kritisk til nei-sidens «superjurist»

Mest legitimitet vil selve valget trolig ha dersom avtalen stemmes ned, til tross for at den nye klubben får si sitt. Og med den tyngden motstanderne nå legger inn, er det slett ikke utenkelig at så kan skje.

Det som kompliserer bildet ytterligere, er selvsagt at jussen rundt selve avtalen er så uavklart. To utredninger, fra advokater som henholdvis Carlsen-siden og forbundet har hentet inn, har konkludert med at det ikke foreligger noe ulovlig rundt avtalen.

Men i et kjellerlokale på Grünerløkka ble betraktningene til professor Geir Woxholth offentliggjort fredag. Han er hentet inn av Mosjøen sjakklubb, som har forent krefter med en håndfull meningsfeller. Eksperten på foreningsrett lander på at jussen tilsier at Carlsen-klubbens medlemmer ikke bør få stemme, og han går til kraftig angrep på vurderingene med motsatt konklusjon.

les også

Tidligere sjakkpresident vil vrake styremedlemmer etter betting-kaoset

Her står vi, på vei inn i en helg som vil prege norsk sjakksport i overskuelig fremtid. Og det ser dessverre ut til å være helt urealistisk at ønsket som kom frem på pressekonferansen, om samling for fremtiden, vil bli noe av.

Til det er saken altfor betent.

Selvsagt kan det ende med at det hele blir utsatt, men det løser jo strengt tatt ingen verdens ting.

Enten inngår man et bettingpartnerskap, eller så gjør man det ikke.
Og akkurat nå er miljøet splittet på midten om hva som egentlig er et sjakktrekk.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder