«SPISER» MEST PENGER: Generalsekretær Kjetil Siem i Norges Fotballforbund, her på et EAT-arrangement i Stockholm i juni, tjener mest av alle generalsekretærer i Norge med sin registrerte inntekt på nær 2,3 millioner kroner i 2014. Foto: Vidar Ruud , NTB scanpix

Slik er klasseskillet i norsk idrett

Kjetil Siem: – Når du regner antall vafler opp imot ledernes lønninger, ser det alltid rart ut

Generalsekretæren i fotballforbundet har mer enn seks ganger så høy skattbar inntekt som generalsekretæren i padleforbundet. Noen reagerer på det store økonomiske spennet i norsk idrett, andre trekker på skuldrene.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

VG: Gårsdagens cover på VGs sportsbilag, om lønnsforskjellene i norsk idrett. Foto: ,

– Deler av idrettsindustrien baserer seg på frivillighet. Når du regner antall vafler opp imot ledernes lønninger, ser det alltid rart ut. Men jeg er også pappa og steker vafler, sier Kjetil Siem, generalsekretær i NFF.

I skattelistene for 2014 er han oppført med 2,25 millioner kroner i skattbar inntekt. Det er klart mest av alle generalsekretærer i de norske særforbundene, nesten en million mer enn Inge Andersen i Norges Idrettsforbund og nesten to millioner kroner mer enn padleforbundets generalsekretær, Sven Nordby Anderssen (54).

– Det er klart det slår en innimellom når man er i lønnsforhandlinger, sier Anderssen, som tror at sin lønn er blant de laveste.

LES OGSÅ: Et spørsmål om tillit – også for NFF

– Litt urettferdig

Han forteller at han ikke pleier å sammenligne seg med fotballforbundet, men at han har registrert at noen av lønningene er høye. Han trekker blant annet frem Inge Andersen i NIF.

– Det hender at man tenker at lederlønningene er noe høyere enn det bildet man har av samfunnet man lever i og det sosiale demokratiet. Idretten er i utgangspunktet basert på frivillighet, og så er det noen i toppen som tjener veldig gode penger, sier Anderssen og legger til:

– Det er klart det føles litt urettferdig noen ganger. Det er store forskjeller i de kommersielle interessene. Og tilfeldigheter rundt hvem som sitter i styret og hvilke tradisjoner som finnes i lønnsforhandlinger, fører til uheldige forskjeller fra forbund til forbund.

ANDERSSEN I BUNN: Generalsekretær Sven Nordby Anderssen er blant dem som tjener minst av generalsekretærene i Norge med ca. 370000 kroner i registret inntekt i 2014. Foto: Espen Sjølingstad Hoen ,

Kjetil Siem ønsker ikke å sammenligne sin egen jobb med andre forbund, men trekker heller paralleller til den internasjonale fotballbransjen.

– Fotballen i alle land betaler høyt på godt og vondt, og vi er også en del av det i Norge. Jeg vet selvfølgelig at jeg har høy lønn, sier han.

Han forklarer at det delvis skyldes at han ikke søkte på jobben selv, men ble «headhuntet», og at dette påvirker lønnen.

– Det henger også sammen med industriens egenart og NFFs komplekse virksomhetsområde. Vi har datterselskaper som selger TV- og medierettigheter for milliardbeløp.

Forskjellige jobber

Trond Søvik i kampsportforbundet er blant dem som synes at noen inntekter går litt over stokk og stein, selv om han selv er godt fornøyd med egen inntekt, som han vurderer som «midt på treet» sammenlignet med andre generalsekretærer.

– Det er veldig store forskjeller, og jeg kan absolutt skjønne at det kan komme reaksjoner. Jeg mener at når overgår en million kroner i årslønn i en frivillig organisasjon, så må det begrunnes særskilt, sier Søvik, som påpeker at inntekten hans som er oppført i skattelistene, er høyere enn den reelle årslønnen hans på grunn av skattepliktig gevinst ved tomtesalg.

– Men lønnen må ses i sammenheng med forbundets kompleksitet og ansvar, legger han til.

Svenn Erik Bolle i bedriftsidrettsforbundet har ingen problemer med fotball- og idrettstoppens lønninger. Han omtaler forbundene som «store og komplekse». Erik Langerud i håndballforbundet er av samme oppfatning.

– Redaktøren i VG tjener litt mer enn redaktøren i Firdaposten. Det henger sammen med størrelse, sier Langerud.

Foto: ,

Flere av generalsekretærene i de forskjellige forbundene er av den oppfatning at man ikke kan sammenligne en stilling i fotballforbundet og en i et mindre særforbund, til tross for at tittelen er den samme.

– I praksis er det helt forskjellige jobber. Hvilken lønn man får, er det markedet som styrer, sier Pål Trulsen, som er både sportslig leder og generalsekretær i curlingforbundet.

LES OGSÅ: Idrettsledere uenige om NIF-Andersen er verdt superlønnen

– Er en «potet»

Han har et ansvarsområde som dekker mer enn å bare være leder, og sier at han bryr seg «svært lite» om hva andre generalsekretærer tjener, enten de tjener mer eller mindre.

– Jeg har en følelse av at Kjetil Siem har nok å gjøre. Men han har nok mer spesifikke oppgaver enn oss i mindre forbund. Jeg må kjøpe sportsdrikk, sende søknader til Olympiatoppen og rapportere resultater. Generalsekretærene fra de store forbundene går nok oftere i blazer enn det vi fra småforbundene gjør, sier Trulsen.

Anderssen i padleforbundet avslutter:

– Jeg er en «potet» som sitter her og prøver å gjøre ferdig noen utbetalinger før jeg kan ta meg helg. I større forbund har de nok andre folk til å ta seg av slikt.

ANDERSEN I TOPP: Generalsekretær Inge Andersen i Norges idrettsforbund tjente nest best av alle generalsekretærer med ca. 1,4 mill. i lønn i 2014. I tillegg har han etter det sikret seg en kraftig lønnsøkning. Foto: Bjørn S. Delebekk ,

PS! Stein Opsal i Skiforbundet ønsker ikke å uttale seg, da han mener det er «unaturlig» å kommentere egne økonomiske betingelser.

PS2! NIF-generalsekretær Inge Andersen ønsket ikke å la seg intervjue over telefon, og svarte følgende i en mail via sin informasjonsrådgiver: «De enkelte særforbund er egne selvstendige juridiske enheter og det enkelte styret har suveren beslutningskompetanse med tanke på å vurdere lønnsnivået for den enkelte generalsekretær. Styrene må igjen svare overfor sine medlemmer som er tillitsvalgte og frivillige.»

LES OGSÅ: NFF gransker sine egne: - Noe er problematisk

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder