VARSKU: Vålerengas mangeårige sjeftrener (bildet fra 2015) og nåværende sportssjef mener at en hel generasjon spillere er gått tapt fordi leken på løkka ble borte.
VARSKU: Vålerengas mangeårige sjeftrener (bildet fra 2015) og nåværende sportssjef mener at en hel generasjon spillere er gått tapt fordi leken på løkka ble borte. Foto: Helge Mikalsen

Shampo om norsk hockeys problem: Barnas lek på løkka er borte

SPORT

Espen «Shampo» Knutsen (46) mener at norsk ishockey må få frem flere profiler som Mats Zuccarello (30) og Patrick Thoresen (34), samt gode lag i storbyene Bergen og Trondheim. Men det viktigste er at barna og talentene finner tilbake til løkka og leken der.

Publisert:

– Leken på løkka er borte. Men de beste gjør det fortsatt. Det er derfor de blir best, sier den tidligere NHL-proffen og Vålerengas nåværende sportssjef til VG.

Under VM i mai var han ekspertkommentator for Viasat. Etter mesterskapet, som var en sportslig nedtur for sjeftrener Petter Thoresens landslag, fikk han sterk kritikk av Thoresens assisterende trener, Sparta Sarpsborg-trener Sjur Robert Nilsen, for å ha vært for ensidig kritisk.

Fredag klokken 12:00 har VGTV invitert tidligere landslagskaptein Ole-Kristian Tollefsen, påtroppende ishockeypresident Tage Pettersen (under forbundstinget 9. og 10. juni) og Storhamars svenske suksesstrener Fredrik Söderström til debatt om norsk ishockey tilstand og fremtid. Still spørsmål eller del dine synspunkter på #VGHockey på Twitter.

Espen «Shampo» Knutsen spilte 207 kamper for Anaheim Mighty Ducks og Columbus Blue Jackets i verdens beste liga (NHL). I konkurranse med Mats Zuccarello, Patrick Thoresen og avdøde Bjørn «Botta» Skaare er han tidenes beste og mest kjente norske ishockeyspiller. «Shampo» påpeker at da han var i «den alderen» - i barne og ungdomsskolealder - var han på is 25 timer i uken.

Rundt 20 av dem var frivillig i form av lek, mens han kun trente fire-fem timer i uken med lagene (to) han spilte for.

– Trener du tre ganger i uken som 12-åring, blir du ikke god. Derfor må ishockeyforbundet og klubbene legge til rette for at vi får inn flere heltidsansatte trenere, med ansvar for å finne tider og steder der spillerne i aldersbestemte klasser kan leke, sier Espen Knutsen.

– Det får vi ikke til med foreldre som trener på frivillig basis, tilføyer han.

Espen Knutsen understreker at det «ikke er en lett jobb» for landslagstrener Petter Thoresen å «ta tak i» manglende tekniske ferdigheter når spillerne er blitt voksne. Han mener også at utvikling av disse ferdighetene bokstavelig talt ikke får tilstrekkelig spillerom når «leken på løkka» i dag blir organisert av voksenpersoner i klubbregi.

– Nå lages det treninger som liksom er leketreninger, som vi gjorde på egenhånd da vi var små, sier Espen Knutsen.

I sammenligning med nasjoner det er naturlig for norsk ishockey å sammenligne seg med, som Sveits og Danmark, reiser relativt sett få unge norske spillere til utlandet for å bryne seg mot de beste i samme alder. Petter Thoresen har pekt på det som mulig årsak til at Sveits og Danmark er bedre enn Norges i VM.

Espen Knutsen er ikke sikker på at det er rett vei å gå.

– Det er ingen fasit. Men omtrent én prosent av dem som drar ut lykkes. Patrick Thoresen lyktes, og Ole-Kristian Tollefsen, men Jonas Holøs, Zuccarello, Olimb-brødrene og Mats Rosseli Olsen ble gode spillere i Getligaen (den norske toppserien) før de dro ut og ble enda bedre, sier Espen Knutsen og inkluderer seg selv i denne kategorien.

Alle, med unntak av Rosseli Olsen (27) i svenske Frölunda, er født på slutten av 1980-tallet. En 1990-generasjon glimrer med sitt fravær. Espen Knutsen mistenker at det har en sammenheng med at løkke-leken da forsvant til fordel for Play Station og inne-sitting.

– Generasjonskiftet på landslaget ville ikke ha vært et problem hvis Olimb, Holøs og Zuccarello var 23 år gamle, sier han.

VM ble en nedtur fordi de beste (Zuccarello, Thoresen, Rosseli Olsen, Andreas Martinsen (født 1990) ikke var med).

– Selv om de beste ikke var med, kunne landslaget trenge flere gode spillere, sier Espen Knutsen - som også har behovet for oppmerksomhet og profiler i tankene.

– Gode spillere blir populære. Dessuten må norsk ishockey ha topplag i store byer som Trondheim og Bergen, sier han.

Her kan du lese mer om