PÅ VEI MOT OL: Oscar Pistorius, her fra hans 400 meter under VM i Daegu i fjor, forbereder seg til OL i London. Foto: AP
PÅ VEI MOT OL: Oscar Pistorius, her fra hans 400 meter under VM i Daegu i fjor, forbereder seg til OL i London. Foto: AP

Amputerte begge beina - ble verdensstjerne

OL-vinner Vebjørn Rodal: - Det han gjør er jo merkverdig

SPORT

(VG Nett) Da foreldrene til Oscar «Blade Runner» Pistorius (25) bestemte seg for å amputere sønnens føtter, la de også grunnlaget for en verdensstjerne.

Publisert: Oppdatert: 23.07.12 17:15

- Han har noen seiersegenskaper og en mental kapasitet som gjør at han har litt mer enn folk flest. Kanskje har det noe med den starten han fikk på livet, at han ble ekstra målbevisst, sier tidligere mellomdistanseløper og OL-vinner, Vebjørn Rodal, til VG Nett.

Med 100 dager igjen til OL, startet VG Nett en nedtellingskåring hvor vi ukentlig vil presentere de 25 største stjernene i London. Pistorius er på vår 13. plass.

Valgte amputasjon

Oscar Pistorius ble født i Johannesburg i 1986, med fem fingre på hver hånd, men bare to tær på hver fot. I tillegg manglet han leggbein.

Foreldrene måtte ta en avgjørelse i løpet av vesle Oscars første leveår - skulle de la sønnen beholde beina sine og gi ham et liv i rullestol, eller skulle de be om amputasjon?

Mor Sheila og far Henke valgte det siste. Henke Pistorius rettet samme spørsmål til en rekke ortopeder - hvilken lege ville de valgt dersom det var deres barn amputasjonen gjaldt. Til slutt satt han igjen med en liste over tre leger, hvorav den ene bodde i Sør-Afrika, de to øvrige i USA.

Da Oscar var 11 måneder gammel, utførte Gerry Versveld amputasjonen. Guttens bein ble kuttet omtrent halvveis mellom knærne og anklene.

Seks måneder senere kunne Oscar Pistorius ta sine første steg ved hjelp av protester.

Hva er ditt beste OL-minne? Skriv din historie i protokollen!

Ble «tvunget» til å løpe

Da Pistorius startet på skolen, ble han raskt med i ulike idretter. Da han var 11 begynte han med rugby, sporten som tok mesteparten av tiden hans i ungdomsårene, ved siden av vannpolo, wrestling og tennis.

Men i 2003 pådro han seg en alvorlig kneskade gjennom rugbyspillingen, og under rehabiliteringen ble han bedt om å løpe.

Det klarte han aldri siden å slutte med.

Pistorius fikk raskt tilnavnene «Blade Runner» og «verdens raskeste mann uten bein», og det viste seg at svært få kunne hamle opp med sørafrikaneren på karbonblader.

Første paralympics-gull

I 2004 stilte han for første gang i paralympics, hvor han tok en tredjeplass på 100 meter. På 200 meter kvalifiserte han seg til finalen til tross for et fall, og vant til slutt gull.

Med gullet fra 2004 i bagasjen, reiste Pistorius hjem for å trene mot neste OL. Men ikke bare for paralympics - sørafrikaneren ville delta i konkurranser for funksjonsfriske også.

«Du er ikke funksjonshemmet på grunn av de funksjonshemminger du har. Du er funksjonsfrisk på grunn av de funksjonene du har», ble raskt mottoet hans.

I 2007 deltok han for første gang i en konkurranse for funksjonsfriske. Pistorius sto på startlista for en 400 meter i Roma, og endte til slutt som nummer to et B-heat med tiden 46,90 sekunder.

Anklaget for juks

«Blade Runners» store mål ble å delta i OL i Beijing i 2008. Men sørafrikaneren klarte ikke å kvalifisere seg, og måtte se mesterskapet via TV-skjermen - noe som vekket lysten ytterligere til å delta i London 2012 i stedet.

2008 var også året hvor det virkelig ble motgang for Pistorius. Det internasjonale friidrettsforbundet (IAAF) mente at protesene hans ga ham altfor stor fordel i forhold til funksjonsfriske, og la derfor til et nytt punkt i reglementet som tilsa at hjelpemidler ikke skulle være lov.

- En utøver som bruker disse protesene har en bevist mekanisk fordel (mer enn 30 prosent) når man sammenligner med en som ikke bruker dem, het det i en uttalelse fra forbundet.

Idrettens voldgiftsrett CAS omstøtte til slutt avgjørelsen, men «Blade Runner» har helt siden den gang vært nødt til å svare på anklager om juks, blant annet i forkant av friidretts-VM i Daegu i fjor, hvor VG Nett var til stede på en pressekonferanse med ham og hans store idol - Michael Johnson.

Pistorius fikk løpe 400 meter-stafetten for Sør-Afrika under VM, og fikk sølvmedaljen om halsen til tross for at han ikke løp i finalen - kun i semifinalen.

Pistorius står i dag notert med verdensrekord for funksjonshemmede på både 100 og 200 meter. Rekorden for 100 meter er på 10,91 - til sammenligning har Usain Bolt løpt distansen på 9,58. På 200 meter er «Blade Runner» klokket inn på 21,58 - Bolt har den andre verdensrekorden, på 19,19.

- Det er vanskelig å si for meg om han har en fordel eller ikke, men jeg skjønner at dette blir spekulert i. Det han gjør er jo merkverdig, sier Vebjørn Rodal.

- Elsker friidrett

Han omtaler «Blade Runner» som en mann som åpenbart elsker friidrett, og som har en svært lang konkurransesesong. Pistorius sesongåpner allerede i januar hjemme i Sør-Afrika før han beveger seg over til Europa på våren.

- Han markerer seg alltid på et høyt nivå, og jeg tror det er mange arrangører som synes det er morsomt å ha ham i et felt. Han får ofte løpe i første eller åttende bane, sier Rodal.

Den norske OL-vinneren tror ikke Pistorius når et finaleheat under OL, men semifinale mener han er realistisk.

- Men jeg har tatt feil før, jeg, smiler han.

Her kan du lese mer om