Lillehammer utreder ny OL-søknad

Vurderer å få med seg de store norske byene

Bare 30 måneder etter at drømmen om Oslo2022 ble knust, undersøker Lillehammer muligheten for å søke om vinter-OL.

Det kan i så fall skje med flere norske byer med på laget.

For samtidig som OL-byen fra 1994 utreder muligheten for å stå som søker, lekes det med tanken om å la byer som Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim få enkelte øvelser. Det kan være snakk om innledende kamper i blant annet ishockey og curling.

– Det er lurt at et nytt OL er et prosjekt for idretten i hele Norge. Det kan også vært lurt for Lillehammer siden et OL i dag er noe annet enn hva det var i 1994. Kravene til anlegg og infrastruktur er annerledes, sier ordfører Espen Granberg Johnsen (Ap).

Kommunen hans har ikke tatt stilling til om man ønsker å gå videre med en OL-søknad, presiserer han.

– Jeg synes initiativet til Lillehammer er veldig bra, og har vært der oppe for å bidra med synspunkter som kan gjøre det mer attraktivt å gå videre med prosessen, sier IOC-medlem Gerhard Heiberg til VG.

Husker du? Høyre sier nei - ikke OL i Oslo 2022

Utarbeidet rapport

Lillehammer kommune har betalt 300.000 kroner for å få utarbeidet en 100 sider lang rapport fra et eksternt konsulentselskap. Der tas det ikke stilling til hvorvidt byen bør søke OL eller ikke. Rapporten vurderer i stedet styrker og svakheter dersom Lillehammer søker om et OL i 2026 eller 2030.

I rapporten blir det også vurdert om Lillehammer bør søke alene, eller samarbeide med andre byer.

Kommunestyret i Lillehammer vedtok for en uke siden å gå videre med planene. Nå har man invitert seg selv til et møte med ledelsen i Norges Idrettsforbund. Idrettspresident Tom Tvedt forteller VG at de som ønsker et møte, skal få et møte.

Han er kjent med mulighetsstudien Lillehammer kommune har bestilt, men fremstår svært reservert i dette telefonintervjuet med VG.

– Jeg registrerer ingen stor underskog av folk i idretten som roper på et stort initiativ om dette akkurat nå. Søknadsprosessene i tilknytning til kandidaturene til Tromsø og Oslo var tøffe for idrettsbevegelsen og Norge, sier Tvedt.

Idrettspresidenten understreker samtidig at han mener Norge bør arrangere OL og Paralympics med ujevne mellomrom. Tvedts drøm om «one game, one flame» lever altså videre. Men det må samarbeides bredt før man tar fatt på en ny OL-diskusjon, sier han.

Fire scenarier

På Lillehammer opplever ordføreren entusiasme rundt OL-saken.

– I idrettens evaluering av de foregående OL-søknadene, ønsket man seg regionale initiativ i fremtiden. Det er det vi nå har gjort. Vi har et dokument som det er naturlig å bruke til å starte en diskusjon. Dette er ikke et soloprosjekt: Idretten må også ønske dette, og staten må stille opp, sier Espen Granberg Johnsen.

Fire forskjellige scenarier blir omtalt i den ferske rapporten, som omtales som en «mulighetsstudie»:

1. Svært kompakte leker: Alle øvelser foregår i Lillehammer, Øyer og Ringebu. Dette vil kreve store investeringer på Lillehammer. Det vil det være vanskelig å forsvare nasjonalt, heter det i rapporten.

2. Et OL som i 1994: Her vil Hamar ta en del skøyteøvelser, samt at ishockeykamper også spilles på Gjøvik. Selv om noen kan klage på et «Østlands-OL», mener selskapet bak rapporten at dette scenariet kan få nasjonal støtte, ikke minst på grunn av gjenbruk av anlegg. Man tror idretten vil støtte konseptet.

3. 94-konseptet med noen øvelser i andre byer: Som forrige scenario, men med flere øvelser – som ishockey – plassert i andre byer i Norge. Eventuelle nye øvelser kan også settes til andre byer. Kan øke forankringen om et OL.

4. Enda friere plassering av grener: Her åpnes det i enda større grad for å plassere øvelser rundt om i Norge. Forfatterne av rapporten tror dette vil vurderes negativt av mange IOC-medlemmer, og svekke søknadens muligheter vesentlig.

I rapporten anser man scenario én og fire for å være lite hensiktsmessig å gå videre med. Scenario to er et trygt og velprøvd konsept, heter det – mens det også kan være verdt å utforske scenario tre videre.

Gerhard Heiberg er tydelig på at reformprosessen Agenda2020 åpner for fleksibilitet fra IOC sin side.

– Vi i IOC har sagt at vi er villige til å gå vekk fra dette med «kompakte leker». Dermed blir det mindre investeringer og lavere kostnader. Det åpnes for å dele øvelser med andre deler av landet. Vi (IOC) vil kommunisere med eventuelle søkerbyer og er åpne for nye forslag som måtte komme, sier Heiberg.

Han påpeker også at søkerbyer i fremtiden skal kunne komme med forslag til nye øvelser som er unike for hvert OL. Bandy, hundekjøring og skiorientering er i så måte eksempler på øvelser som kan inngå i en Lillehammer-søknad, mener Heiberg.

Oslo kommune og Norges Idrettsforbund hadde i fellesskap brukt 234,5 millioner kroner på den forrige OL-søknaden da Høyres stortingsgruppe til slutt sa «nei».

– Først sa man nei til Tromsø. Så sa Stortinget nei til Oslo. Du er ikke redd det vil provosere dersom man tar fatt på en ny OL-kamp allerede nå?

– Det er mulig det vil provosere en del mennesker. Vi må likevel kunne diskutere dette når det har kommet nye muligheter for hvordan et OL kan arrangeres. Norge stiller ualminnelig sterkt med en søknad fra Lillehammer. Alle kjenner suksessen fra 1994 og ungdoms-OL-suksessen fra 2016. Medlemmene i IOC vet det blir en stor suksess, sier Heiberg.

PS! Gerhard Heiberg går av som IOC-medlem på en kongress i Lima i høst. Idrettsforbundet håper å få valgt inn Kristin Kloster Aasen som etterfølger.