SKADET: Alpinist Ragnhild Mowinckel røk korsbåndet og menisk i mars. Her fra VM i Åre tidligere i sesongen.

SKADET: Alpinist Ragnhild Mowinckel røk korsbåndet og menisk i mars. Her fra VM i Åre tidligere i sesongen. Foto: Cornelius Poppe / NTB Scanpix

Mowinckel gikk på mental smell etter den alvorlige kneskaden

SOGNSVANN (VG) Ragnhild Mowinckel (26) har nærmest «gått og ventet» på en alvorlig kneskade som alpinist. Den kom på tampen av årets sesong, og opptreningen har gått saktere enn 26-åringen var forberedt på.

Etter to fantastiske sesonger med to OL-medaljer og en VM-medalje sa det bråstopp for Ragnhild Mowinckel i mars. Da falt hun stygt på utfortrening i Andorra, og både korsbånd og menisk i kneet røk. Det er hennes første alvorlige skade.

Se fallet her:

– Opptreningen har gått saktere enn jeg trodde. Jeg har ikke gått gjennom dette før, men man sammenligner jo med det man hører fra andre, sier Ragnhild Mowinckel når VG møter henne på Olympiatoppen i Oslo.

Der har hun tilbrakt store deler av en sommer som for henne har vært helt annerledes enn den pleier å være.

Samtidig som alpinlandslaget har drevet med barmarkstrening, har hun vært tvunget til å fokusere på opptrening og «kjedelige øvelser». I juli opererte hun kneet for andre gang.

Om ikke lenge reiser lagvenninner bort for å forberede seg til neste sesong. Da må Mowinckel bli igjen i Oslo – alene.

Gikk på en smell

Kort tid etter skaden sa hun i et intervju med VG at hun fryktet hun ville gå på en mental smell under opptreningsperioden. Den kom.

– Den kom luskende og det var ikke noe varseltegn. Du møter døra igjen og igjen og igjen når det kommer til fremgang og mestring. Du må grine litt. Det går litt over igjen, og så skjønner du litt mer virkeligheten av det du står i og at det er greit. Du skjønner at det ikke er undergang, forteller den blide alpinisten og fortsetter:

– Jeg er en veldig høy og lav person. Når alt er bra er det veldig bra, også er det veldig dritt når det ikke er bra. Men det går fort over, da. Så smellen kom, men jeg kom meg gjennom det også. Verden fortsetter selv om det raser litt under ditt tak.

– Hvor lang tid tok det før den kom?

– Det tar litt tid i starten, for du er veldig bevisst på at det skal gå sakte. Den begynte å komme luskende da jeg ikke klarte ting som jeg i utgangspunktet skulle klare. Jeg fikk ikke lov til å gjøre ting jeg egentlig skulle hatt lov til å gjøre da. Og det kommer en ny sånn gang på gang. Da begynte det å slite litt på både humør og alt mulig. Men det går opp igjen, og det går fortsatt i bølgedaler. Du får en liten «reality check» når ting går saktere enn du trodde, svarer Mowinckel.

Det er fortsatt ikke klart om hun blir klar til neste sesong. 26-åringen holder likevel motet oppe, og forteller til VG at hun ikke er i tvil om at hun skal komme tilbake på nivået hun var før skaden – som så mange idrettsutøvere har gjort før henne.

OPPTRENING: Ragnhild Mowinckel bruker mye tid på Olympiatoppen i Oslo. Hun håper å ha ski på beina igjen til vinteren. Foto: Ida Høidalen, VG.

– Et tidsspørsmål

26-åringen forteller at hun som alpinist nærmest har gått og ventet på å få en alvorlig kneskade, og da det smalt tenkte hun «ja, der var det min tur».

– Du vet det er en risiko når du holder på med dette, og du vet det er et tidsspørsmål før det skjer. Sannsynligheten for at du kommer deg gjennom en karriere som alpinist uten en alvorlig skade, den er ganske liten. Når den kommer er du på en måte forberedt på det, sier hun.

Likevel visste hun ikke hva hun gikk til. En lang opptreningsperiode med sjelden fremgang og enkle øvelser har vært tøffere enn hun var forberedt på.

– Jeg er en veldig utålmodig person i utgangspunktet. Det å ha tålmodighet med tanke på at ting går sakte har derfor vært det vanskeligste. Jeg ser etter mye større fremskritt hele tiden, og har alltid gjort det. Da er det vanskelig å nøye seg med mindre hele tiden.

Hun er langt fra den eneste norske alpinisten som har vært skadeplaget de siste årene. Aksel Lund Svindal risikerer kneprotese, Kjetil Jansrud tok OL-gull ett år etter en alvorlig kneskade og Lotte Smiseth Sejersted la opp som alpinist på grunn av skader.

– Er det verdt det?

– Ja. Du får jo holde på med drømmen din. Det er ganske enkelt sånn sett. Spør du meg etter fire kneskader til, ville kanskje svaret vært noe annet. Det tar på, og jeg tenker jo at majoriteten av livet mitt kommer etter dette. Jeg har ikke lyst til å være helt ødelagt når den tid kommer heller, svarer Mowinckel og legger til:

– Jeg har lyst på et liv senere der ikke knærne eller kroppen er den største begrensningen. Litt skjønner man at man må ofre med dette livet, men hvis det fører til at du ikke kan gå turer, springe eller gjøre ting du har lyst til i senere tid, da er det heller noe man må ta stilling til da. Men frem til den gang er jeg ganske enkel på at dette er verdt det.

Slik så det ut da hun tok VM-bronse i vinter:

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder