MEDALJEVINNER: Alexander Kristoff sikret sølvmedaljen på fellesstarten. Foto: HALLGEIR VÅGENES, VG

Kommentar

VG-sportens kommentator om Alexander Kristoff: Tapte ikke gullet - vant sølvet

Det går an å bruke krefter på at gullet glapp for Alexander Kristoff. La oss heller fokusere på at han vant sølv. Og på at det ble et VM med trøkk til siste tråkk.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

KOMMENTATOR: Leif Welhaven. Foto: Frode Hansen VG

I forkant var det stilt spørsmål ved om Kristoff ville bli parkert i bakken, men vinnerskallen hadde klart å komme seg i ypperlig posisjon da alt skulle avgjøres på oppløpet.

Et lite øyeblikk så det ut som det skulle gå, men så var det denne Peter Sagan, da.

Slovaken snek seg forbi, og til slutt kunne sykkelsportens supermann juble over uvirkelige tre VM-titler på rappen.

Rett etter målgang var sølvvinneren først og fremst irritert over at gullet glapp, men når adrenalinnivået har normalisert seg, er dette ingenting å deppe over for Kristoff.

Så langt derifra.

Å kapre den nest gjeveste medaljen på hjemmebane, er virkelig en prestasjon, som bidro til å gi et fantastisk mesterskap en nydelig avslutning.

LES OGSÅ: Centimetre fra seier

Ser man på VM som sådan, er ikke en historisk trippelvinner og en norsk sølvmedalje svakt for ettermælet, akkurat.

Verre er det at tv-bildene falt ned akkurat da det ikke skulle skje, slik at oppsparket til innspurten fikk et uintendert, ekstra spenningsmoment, med et kjipt skår i gleden for en ellers strålende tv-produksjon.

Men oppløpet fikk folk se, og det ble et høydramatisk punktum på postkortpartyet mellom syv fjell.

Etter denne avskjedsfesten er det nok allerede vokst frem store mengder grå hår over hele Innsbruck.

For nær uansett hva den neste VM-arrangøren måtte finne på, må det jo bare bli et stemningsantiklimaks, sammenlignet med hva bergenserne evnet å stelle i stand den siste uken.

Under selve hovedretten var det ifølge politiet 100.000 mennesker bare i sentrumskjernen, i tillegg til hordene som heiet frem syklistene langt resten av ruten.

Dermed ble sykkelpartyet den fellesskapsdyrkeren nesten bare idrett er i stand til å være. For uavhengig av alder, kjønn, sosial status eller andre ting som ellers måtte skille folk, har det vært én ting folk har hatt på hjernen i vestlandsbyen hele uken: Sykkelfesten.

Og midt i horden av flagg, buekorps, plakater og jubelrop, er det nok ikke rent få barn som har blitt inspirert til å ville tråkke seg til triumfer en dag.

Opplevelser som dette sitter i, uansett hvor man er fra.

Det er riktignok et skår i gleden, som vi ennå ikke hvor stort blir, at regnskapet kanskje ikke vil skape like god stemning som den vi er blitt bortskjemt med de siste dagene.

Men også graden av eventuell økonomisk bakrus får vi komme tilbake til.

Akkurat nå er det festen som fortjener fokus.

Bergen har tatt av. Estimert landing blir i 2028, eller noe sånt.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder