SVARER PÅ KVINNEKRITIKK: Fotballpresident Terje Svendsen og generalssekretær i NFF, Pål Bjerketvedt (t.h.), er ikke enig med kritikken av kvinnesatsingen til NFF som lederen for kvinnefotball i Stabæk Fotball, Richard Jansen, kom med i en kronikk i VG. Foto: Terje Pedersen NTB scanpix

NFF «grunnleggende kvinnediskriminerende»?

Det er spesielt å lese i dagens VG at lederen for kvinnefotball i Stabæk Fotball, Richard Jansen, hevder at «norsk fotball, etter min mening, er grunnleggende kvinnediskriminerende. Dette gjelder i klubber, kretser og i NFF».

Henholdsvis styreleder og daglig leder i Serieforeningen for kvinnefotball (SKF), Synnøve Tverlid og Hege Jørgensen, skriver blant annet dette i sitt innlegg fredag om samme tematikk som et svar på vår kronikk i VG samme dag:

«Ut ifra enkelte artikler kan man eksempelvis tolke at NFF overhodet ikke satser på jentene. Dette er selvsagt feil. NFF overfører årlig relativt sett betydelige midler til kvinnefotballen, og det settes i gang tiltak som er svært positive for jenter og gutter».

Foto: VG 15. august

Med andre ord en helt annen virkelighetsforståelse, selv om vi definitivt ikke skal underslå at de mener det er påkrevet med en enda sterkere satsing enn hva NFF mener det har vært økonomisk handlingsrom for.

Richard Jansen mener tilsynelatende at hverken Kvalitetsklubb-prosjektet eller satsingen på flere Grasrottrenere er noe å skryte av. Det er det lov til. Vi er uenige, og skal ikke gå mer inn på de to temaene. Det er imidlertid to forhold vi har behov for å korrigere:

Spillerutvikling. Richard Jansen skriver at «i et par kretser jobber spillerutviklerne mest med jentene. I de øvrige kretsene er det guttene som er prioritert.»

Landslagsskolen skal fange opp, inspirere og utvikle de største talentene både på jente- og guttesiden. Det beste parameteren for å vurdere om modellen fungerer, må være resultater på yngre aldersbestemte landslag. Jentenes prestasjoner her taler for seg.

På de tre øverste nivåene (landslag, talentleir, landsdel) er det 100 prosent likhet når det gjelder tiltak og spillere for jenter og gutter. På de to nederste nivåene (krets og sone) gjør kretsen en faglig vurdering på hvor mange spillere som skal inn og hvor mange tiltak som er formålstjenlig. Her må flere ting tas hensyn til: størrelse på krets, toppklubber i krets, antall lovende spillere å velge mellom, med mer.

Grunnen til at man i enkelte kretser eksempelvis har to kretslag på jentesiden og tre på guttesiden, er at man opplever at det er færre jenter med «eierskap til egen utvikling» i 15-16 årsalderen. Noe som ikke er unaturlig siden det er flere gutter enn jenter som spiller fotball i denne aldersgruppen. Det å gå ned på to lag blir derfor et avgjørende grep for å sikre at de aller beste jentene får nok utfordringer og utvikling gjennom kretslag.

Dette har ingen ting med diskriminering å gjøre. Snarere tvert imot så tar man de beste på alvor. I andre kretser har man av ulike årsaker flere tiltak for jenter enn gutter og flere jenter inne totalt sett. Flere kretser har eksempelvis tiltak ett år lenger på jentesiden. En viktig del av landslagsskolen er også å følge opp de største talentene hjemme i klubb. Her brukes det mer tid på jenter enn gutter.

Økonomi. Videre skriver Jansen blant annet at «Skulle NFF (Fotball Media) klare å selge Toppserien for 400 millioner kroner (som et tankeeksperiment), så ville de pengene med dagens avtale mellom NFF og NTF, gitt følgende fordeling: 100 millioner kroner til NFF, 300 millioner til NTF (Norsk Toppfotball) og 0 til Serieforeningen for kvinnefotball.» Det er riktig – men likevel så misvisende.

Medieavtalen for rettighetene til Eliteserien ble solgt for 2,4 milliarder kroner over seks år. 25 prosent av inntektene tilfaller NFF, inntekter som blant annet muliggjør en satsing på toppfotballen for kvinner på 27 millioner kroner i 2017. Til sammenligning betaler NRK 4, 25 millioner kroner i år for rettigheter til NM for kvinner og menn, kvinnelandslaget og Toppserien. Det er realiteter, ikke et tankeeksperiment.

Det er fair å ha ulike synspunkter både på virkemidler og størrelsen på overføringer til ulike grupper i norsk fotball. Og det hadde vært fair å kalle NFF «grunnleggende kvinnediskriminerende» om det faktisk var tilfelle. Det er vi ikke. Vi har et brennende ønske om å utvikle norsk kvinnefotball. Men vi kan ikke av den grunn hoppe bukk over harde økonomiske realiteter.

Terje Svendsen, fotballpresident.

Pål Bjerketvedt, generalsekretær i NFF.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder