PÅ VEI UT AV WADA: Visepresident Linda Hofstad Helleland er ferdig som WADA-topp ved årsskiftet. Nå har hun gitt ut bok om tiden som idrettspolitiker. Foto: Frode Hansen, VG

Helleland: Fikk PST-varsel om norsk-russisk overvåkning

HOTELL BRISTOL (VG) I sin nye bok skriver WADA-topp Linda Hofstad Helleland (42) at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) varslet om hvordan norske selskaper skal ha overvåket henne. På oppdrag fra «russiske interesser».

Boken «Ren idrett, skittent spill» kommer ut torsdag 14. november.

Der forteller Helleland hvordan hun har opplevd de siste årene som idrettspolitiker. Hun tar et voldsomt oppgjør med IOC og deler av WADA-ledelsen, og kaller deler av internasjonal idrettsledelse for «pill råtten». Sin egen bok karakteriserer hun som et varsel.

Men Høyre-politikeren forteller også om motstanden hun har møtt underveis som visepresident i Verdens antidopingbyrå (WADA). Den kom fra flere hold.

25. juni i fjor pågikk fortsatt en knallhard kamp i internasjonal idrett: Det store stridsspørsmålet var om russisk idrett skulle tas inn i varmen igjen, etter at det var avslørt systematisk juks gjennom en årrekke.

Mens mektige krefter i IOC og WADA kjempet for et russisk comeback, var Linda Hofstad Helleland én av dem som mente at stormakten måtte innfri alle kravene som var stilt først.

les også

Helleland sjokkert etter FBI-møte om idrettsledere

På vei inn på et dopingseminar på Grand Hotell i Oslo skal Helleland ifølge den ferske boken ha blitt oppringt av forværelset på Barne- og likestillingsdepartementet, der hun satt som statsråd: Politiets sikkerhetstjeneste ønsket et snarlig møte, skriver Helleland i boken.

– På møtet fortalte PST at de hadde informasjon som viste at russiske interesser hadde gitt oppdrag til norske selskaper om å kartlegge og undersøke min aktivitet, mine uttalelser og mine handlinger, sier hun til VG.

Hun understreker at det ikke er uvanlig at norske statsråder har møter med PST, men at dette var noe helt annet: Det skjedde i verv av at hun var visepresident i WADA.

– Hvordan var det å få den beskjeden?

– Det første man spør seg, er jo om det har skjedd noe med barna? Står det noen utenfor skolegården? Men man får tusen tanker i hodet. Man lurer på om man kan sykle hjem etter treningen på kvelden og slikt. Deretter begynte jeg å tenke på hvem jeg hadde hatt kontakt med i det siste, og kjenne på en generell utrygghet, sier hun.

– Jeg har aldri sett et så blekt ansikt noen gang, som da hun kom tilbake til Grand og konferansen etter møtet med PST, sier rådgiver Jan Åge Fjørtoft.

VG har vært i kontakt med PST med konkrete spørsmål om det Helleland omtaler i boken sin. Kommunikasjonssjef Martin Bernsen vil ikke kommentere dette spesifikt:

– Men jeg kan si at det ikke er uvanlig at vi tar kontakt med ulike myndighetspersoner og snakker om denne typen trusselvurderinger, sier han.

les også

Knallhard Linda Hofstad Helleland: – IOC fremstår som en sekt

Helleland skriver aldri at det er «Russland» som står bak i den ferske boken. Hun skriver konsekvent «russiske interesser». Dette er også ordene PST skal ha brukt i møtet med henne.

– Skuffelsen min handlet ikke om hva utenlandske aktører gjør. Vi vet at slikt foregår. Skuffelsen handlet derimot om at norske selskaper tar sånne oppdrag. Jeg trodde det fantes etiske kjøreregler og prinsipper som gjør at man takker nei til slike tilbud. Det skuffet meg, sier hun.

Helleland er ikke kjent med hvilke selskaper det skal være snakk om.

– Du var statsråd på dette tidspunktet. Dersom norske selskaper har innhentet informasjon på vegne av fremmede makter: Bør det etterforskes av PST og politi?

– De er klar over dette, og jeg antar at de gjør det de må gjøre. Det er ikke noe jeg kan blande meg opp i. Men jeg er skuffet over at norske selskaper deltar i dette, gjentar hun.

– Varslet du statsminister Erna Solberg?

– Jeg gjorde de nødvendige tiltak som jeg måtte gjøre, sier Helleland, uten å utdype dette.

– Men om fremmede kom inn på mine kanaler, så ville de jo også fått informasjon om den norske regjering. Så jeg ble redd. Og jeg tenkte for meg selv at dette var en høy pris å betale. Jeg hadde sagt ja til et oppdrag for idretten, og ville kjempe for dette siden jeg tror på en ren idrett, sier hun.

SKANDALE-OL: OL i Sotsji, her under åpningsseremonien i 2014, huskes av mange for omfattende russisk juks med dopingprøver. Foto: Jon Eeg / NTB scanpix

Linda Hofstad Helleland jobbet lenge for å få OL til Oslo i 2022. Planen havarerte da hennes eget parti til slutt sa nei høsten 2014. Siden den gang har hun fått et helt annet syn på IOC.

les også

Koss blir NIFs «utenriksminister»: – Vi må ikke være naive til IOC

I dag er 42-åringen fra Klæbu tydelig på at internasjonal idrett handler om langt mer enn medaljer, lykkelige utøvere og jubelbrus.

– Dette handler i stor grad om økonomiske interesser, geopolitikk og stormakter, sier hun mens hun bøyer seg over et møtebord på Bristol i Oslo sentrum, et steinkast fra Stortinget der hun jobber til vanlig.

Dramaet rundt Russland og internasjonal idrett toppet seg i september i fjor, da WADA innkalte til styremøte på Seychellene. En underkomité hadde fire dager tidligere anbefalt å gjeninnsette det russiske antidopingbyrået RUSADA.

Dette var svært kontroversielt og det politiske spillet i internasjonal idrettspolitikk pågikk for fullt.

«Jeg hadde tett kontakt med PST mens jeg var på Seychellene. Fortrolige dokumenter kunne ikke ligge igjen på hotellrommet. Skulle jeg prate med rådgiverne mine, måtte vi gjøre det ute. Ikke på hotellet. Ikke over telefon eller Internett. Vi pratet lavt og i koder. På grunn av sikkerhet hadde jeg lagt igjen alt av personlig datautstyr og telefoner hjemme i Norge. Jeg hadde med meg lånt utstyr, som PST anbefalte» skriver Helleland i sin nye bok.

Likevel begynte det å skje ting, hevder hun. Noen programmer ville ikke åpne seg. E-post-programmet fusket. Ting virket ikke.

– Hvordan vet du at dette var hacking og ikke bare et snev av paranoia etter advarslene du hadde fått?

– Jeg skiftet til stadighet telefoner. Det skjedde ureglementære ting på telefonen som neppe skyldtes Apples problemer, for å si det slik. Jeg fikk informasjon om at det var grunn til å tro at det var andre aktører på mine digitale kanaler.

På Seychellene satt hun ved et tilfelle på en solseng utenfor hotellet sitt, sammen med rådgiveren sin Maren Aasan. Rådgiveren bemerket ifølge boken hvordan det satt en person bak Helleland og filmet henne hele tiden, under dekke av å snakke med kjente på FaceTime.

Ifølge Helleland foregikk det hele så klønete og åpenlyst at mannen ønsket å bli oppdaget.

– PST gjorde en god jobb og hadde advart meg mot at dette var en måte folk kunne opptre på: De ønsker å være så synlige for at jeg skulle bli redd. Slike folk er så dyktige at de aldri ville hatt noe problem med å skjule seg dersom de ønsket det. Det var åpenbart at vi skulle bli skremt. De lyktes, men jeg var forberedt, sier hun til VG.

les også

Her er Kjølls beste kort: Et spørsmål om mot

Etter episoden på solsengen skal hun, politisk rådgiver Marit Aasan, Eva Bruusgaard fra Kulturdepartementet og spesialrådgiver Rune Andersen i Antidoping Norge ha finkjemmet hotellrommet hennes, i jakten på skjulte mikrofoner og kameraer. De fant ingenting.

Men Helleland ville ikke sove alene den natten, og rådgiver Maren Aasan flyttet inn på rommet med henne.

– Hvor alvorlig ser du på alt dette?

– Det viser blant annet at idrett er mye mer enn hva vi ønsker å tro. Man må ikke være naiv og hva naive forestillinger om hvilke krefter som styrer internasjonal idrett og hvilke mål de har. Mange forsøker å skape en forestilling om en sunn idrett, men dessverre er det et helt pill råttent system, sier idrettspolitikeren.

Kjetil Stormark er forfatter og prisvinnende journalist, og driver i dag nettstedet Aldrimer.no, som spesialiserer seg på sikkerhetspolitikk.

Han berømmer Linda Hofstad Helleland for åpenheten, og mener det er en langt mer effektiv resept overfor russisk atferd – der unnvikenhet ifølge Stormark sees på som en svakhet – enn å feie det som skal ha skjedd under teppet.

– BEKYMRINGSFULLT: Det sier journalist og forfatter Kjetil Stormark. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Ifølge Stormark advarte PST allerede for et par år siden mot at norske selskaper kan bli forsøkt brukt av russiske interesser. Derfor er han ikke overrasket.

– Det er likevel overraskende at russerne føler seg frie nok til å bruke norske selskaper og at disse enten ikke er tenker seg om, eller kynisk velger å la seg bruke fordi inntektene er fristende. Det er urovekkende og bekymringsfullt, mener Stormark.

Han peker på rådgivnings- og konsulentselskaper som spesielt aktuelle i en slik sammenheng.

– Et norsk selskap, med norske eiere, bør tenke seg grundig om. Dersom man gjør det med viten og vilje, og opptrer illojalt overfor norske interesser slik at det kan skade nasjonale interesser, så kan det også utløse straffansvar. Men enda mer vidtrekkende er den moralske og etiske dimensjonen i dette, sier han.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder