EKS-BOSSER: Mens Inge Andersen (t.v.) måtte gå av som generalsekretær i Norges Idrettsforbund i vinter, var Børre Rognlien president i årene 2011-2015. Foto: Trond Solberg VG

Kommentar

VG-sportens kommentator: Rognlien løper fra ansvaret

Dagens idrettspresident får mye tyn for valg som ble tatt før han satt på toppen. Er det på tide at forgjengeren også tar litt ansvar for ukulturen som utviklet seg?

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

Åpenhetsdebatten var bare såvidt i gang da VG våren 2016 mottok en e-post fra Børre Rognlien.

Den tidligere idrettspresidenten lurte blant annet på om reporteren noensinne er «flau over seg selv», han nærmest fnøs av spørsmålene om innsyn og mente åpenbart at detaljene i regnskap idrettstinget har vedtatt er lukket, låst og ikke noe offentligheten har noe med.

«Skal VG grave i arkiver, får de gå til riksarkivet som alle andre», skrev Rognlien.

Svært mye har som kjent skjedd siden den tid.

Men det som IKKE har skjedd, er at Rognlien har tatt noe som ligner ansvar for hva som fikk utvikle seg på hans vakt. Denne uken avviste mannen, som satt på toppen i årene 2011-2015, å kommentere bilagene som ble lagt frem på Ullevaal stadion.

«Niels Røine (kommunikasjonssjef, journ.anm.) svarer, han har sikkert innsyn i hvem som har bestilt hva», skrev Rognlien på sms - og henviste til mannen som ble ansatt etter egen avgang.

Og anså seg tydeligvis som ferdigsnakket om dette.

Ironisk nok kommer saken opp samtidig med at han gjerne vil fortelle i bokform om sine 50 år som tillitsvalgt.

Det halve århundret har vært innholdsrikt og fylt av mange gode opplevelser, men det som nå er avslørt om pengebruk og vaner i toppen, er også en del av arven etter Rognlien.

For selv om ingenting tyder på at han selv har belastet idretten med eksklusive vaner, snarere tvert imot, satt han ved bordenden i et styre som verken satte grenser eller hadde konkrete retningslinjer for representasjon og alkoholservering i en frivillig organisasjon.

Det er også litt snodig hvor sår Rognlien har vært de gangene han har åpnet munnen i åpenhetsdebatten, som stadig flere i idretten har innsett at har vært nødvendig og berettiget.

– Jeg syns det hele har vært uetterrettelig. Dette dreier seg ikke om reiseregningene, men det å ramme oss skal tjene deres sak, uttalte Rognlien til Dagbladet, da han ga dem sin private reiseregning fra Sotsji.

Den var like lite interessant som de fleste personlige NIF-bilagene, fordi organisasjonen har basert seg på et felleskort-system for de store utleggene.

Ordningen har manglet kontrollmekanismer, regler og transparens. Da blir det jo nærmest en oppskrift på overforbruk, og en president som godtok dette opplegget har selvsagt et medansvar for sløsingen, selv om han ikke har stått direkte for den selv.

Det er bare rett og rimelig at Tom Tvedt, mannen som nå er norsk idretts øverste tillitsvalgte, må svare på vegne av landets største folkebevegelse om hvordan valg og vaner kunne gå spore helt av.

Tvedt var da også styremedlem i forrige periode, og har vært tett på det som har vært avslørt som en ren ukultur over tid.

Men når det nå må gås en nødvendig runde med selvransakelse over at dette kunne skje i Norges Idrettsforbund, holder det ikke for Rognlien å opptre så ansvarsfraskrivende som han gjør.

Vi vet nå mye om hva som skjedde i perioden mellom 2011 og 2015.

Og da var det Børre som var boss.

Med grunn til å være aldri så lite flau over seg selv.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder