Verdens antidopingbyrå: Astmamedisin kan være prestasjonsfremmende

KØBENHAVN/OSLO (VG) Verdens antidopingbyrå (WADA) støtter nå den danske forskeren Morten Hostrup: Astmamedisin i store doser kan være prestasjonsfremmende for idrettsutøvere.

Publisert:

Det sier Wadas forskningssjef, Olivier Rabin, til VG.

Opplysningene står i grell kontrast til det budskapet norsk skisport har messet gjennom flere tiår.

WADA-TOPP: Forskningssjef Olivier Rabin støtter Morten Hostrup. Her avbildet i 2005. Foto: TT Nyhetsbyrån

– Dersom man inhalerer salbutamol (virkestoff i astmamedisin) i vanlige doser, så har det ingen prestasjonsfremmende effekt. Men de foreløpige studiene fra Danmark viser at dersom man tar høyere doser enn hva som er terapeutisk anbefalt, kan man se en effekt. Derfor er vi veldig nysgjerrige, og har gitt dem mer penger til å forske, sier Rabin.

– I Norge er vi vant til å høre at astmamedisin ikke har noen prestasjonsfremmende effekt. Er verden mer kompleks enn som så?

– Ja, helt klart. Verden er mer kompleks. Jeg har også hørt at inhalasjon ikke skal være prestasjonsfremmende. Det fungerte kanskje å si det for noen år siden, men verden er annerledes i dag. Den siste forskningen viser at store doser kan ha en effekt, sier WADAs forskningssjef.

BAKGRUNN: «Jeg synes Norges Skiforbund har valgt en aggressiv tone»

Flere forsøk på dyr

Han får også støtte av professor Jørgen Jensen ved seksjon for fysisk prestasjonsevne på Norges idrettshøgskole (NIH).

– Salbutamol og lignende stoffer er ofte omtalt som astmamedisin i Norge. Men de kan virke andre steder i kroppen også, ikke bare i lungene. De kan virke i skjelettmuskulaturen og stimulere til muskelvekst. Man blir sterkere, sier Jensen.

Han skrev sin doktorgradsavhandling om virkning av såkalte beta-agonister i skjelettmuskler i 1994 og har siden 2009 vært professor ved NIH, der han underviser i idrettsbiologi. Jensen, som er dansk, kjenner Morten Hostrups arbeider og «har jobbet med muskelfysiologi i 20 til 25 år», sier også at virkestoffet beta-2-agonister i de omtalte astmamedisinene finnes i clenbuterol, som står på WADAs forbudsliste.

Så du denne? «Arrogansen forverrer astma-krisen»

Ifølge Jørgen Jensen er «forskjellen» at virkestoffet i clenbuterol sitter lengre i kroppen enn i salbutamol.

PROFESSOR I NORGE: Jørgen Jensen hjalp tidligere Sven Tore Jacobsen med styrketreningen på Norges kvinnelandslag i håndball. Foto: Privat

– Flere studier viser at det har positive effekter på kraft og sprint. Det kan være gunstig for å bli sterkere når man trener med det. Dyreforsøk har vist at beta-2-agonister sørger for mindre fett og mer muskler. Det er ikke usannsynlig at det kan ha positiv effekt på restitusjon, sier Jørgen Jensen til VG.

I dag har utøvere lov til å benytte astmamedisinen Ventolin uten å søke om medisinsk fritak. Men en grenseverdi gjør at man må begrense bruken.

I VG gjentok den danske forskeren Morten Hostrup sitt budskap om at flere titalls forskningsprosjekter viser hvordan astmamedisinen Ventolin, som Martin Johnsrud Sundby tok for store doser av, kan gjøre utøvere generelt sterkere, samt bedre i en sluttspurt.

Vel å merke dersom man tar store doser. I lengre utholdenhetsøkter, har man ikke kunnet spore noen effekt.

– Morten Hostrup har vist det på mennesker og det finnes mange forsøk på dyr som viser det samme. Vi har snakket om å skrive noe sammen om hvordan disse stoffene virker, og hvordan de kan virke andre steder, sier professor Jørgen Jensen ved Norges idrettshøgskole.

Kjenner debatten i Norge

Olivier Rabin omtaler Hostrup og veilederen hans, professor Vibeke Backer, som meget respekterte på sitt felt. Det er også derfor WADA samarbeider med dem, sier han.

FÅR STØTTE: Den danske forskeren Morten Hostrup. Foto: Anders K. Christiansen

– Det er bare inhalasjon som er lovlig, og i normale doser. Tar man betydelig mer enn det, kan det være prestasjonsfremmende. Med dagens grenseverdier for astmamedisiner, mener jeg derfor at vi er bra dekket opp, sier Rabin.

Spørreundersøkelse: En av to mener omdømmet er svekket

Han fremstår som godt kjent med debatten som pågår i Norge i disse dager. På spørsmål om utøvere uten en diagnose kan få astmamedisin dersom de er «tette i brystet», henviser han til medisinske vurderinger av legene på stedet.

Anbefales: Norsk lege ga astmamedisin til friske OL-utøvere i 1984

Spørsmålet handler om etikk, ikke doping, understreker Rabin.

Om bruken av såkalte forstøverapparat, er han tydeligere. Det er et slikt apparat, med en motor som pumper astmamedisinen inn i kroppen, Martin Johnsrud Sundby benyttet før han brøt dopingreglementet.

– Medisinske eksperter forteller oss at disse ikke er vanlige å bruke. De er ment for krisesituasjoner, og akutte astmaanfall. Man håndterer ikke rutinetilfeller av astma med forstøvere, sier WADA-toppen.

Han sier til VG at han kommenterer på generelt grunnlag. Saken mot Johnsrud Sundby er han forsiktig med å nærme seg.

– Vil du komme med en generell advarsel mot å bruke forstøverapparat?

– Folk som håndterer astma i hverdagen vet at dette ikke er en vanlig måte å behandle astma på. Om folk leser regelen nøye, burde de forstått at man skal være forsiktig med et slikt apparat. Om de absolutt må bruke det, så skaff et medisinsk fritak (TUE). Om det er akutt, kan de også tilbakedateres. Reglene er greie å forholde seg til, sier Olivier Rabin.

VG har forgjeves forsøkt å nå Olympiatoppens Roald Bahr for å få en kommentar.

I gårsdagens VG uttalte kommunikasjonssjef Espen Graff i Norges Skiforbund seg om Morten Hostrup: «I denne debatten er det mange ulike syn og også medisinere som er grunnleggende uenige i påstandene til den danske forskeren.

Norsk langrenn er i en situasjon der alle involverte må tåle et kritisk søkelys, også fra ulike medisinske miljøer. Hostrup har kommet med en rekke påstander i media og f.eks. uttalt på et generelt grunnlag at astmamedisin er prestasjonsfremmende. Så langt har vi ikke kunnet finne dokumentasjon som underbygger Hostrups påstander.»

LES OGSÅ: Røstes selektive virkelighet

Utdrag fra norske uttalelser om astmamedisin:

«Det er gjort utallige studier som viser at astmamedisin ikke har prestasjonsfremmende effekt. Det har også WADA konkludert med. Da kan folk mene hva de vil.» Martin Johnsrud Sundby, TV 2, 6.9.2016

«Alle undersøkelser viser at det ikke bedrer prestasjonene». Kai Håkon Carlsen, Aftenposten 23.7.2016

«Mange var redd for at det skulle forbedre prestasjonene, så det ble satt i gang mange studier etter 1993 som viser at så ikke er tilfelle». Kai Håkon Carlsen, VG 27.7.2016

«Det er ikke noe som tyder på at astmamedisinbrukere går fortere enn hva de hadde gjort dersom de var lungefriske» Fredrik Bendiksen, landslagslege i langrenn, TV 2, 5.9.2016

«Det er undersøkt om det vil gi en prestasjonsfremmende effekt av astmamedisin med doser over anbefalt behandlingsdose. Undersøkelsene viser at heller ikke dette gir en prestasjonsfremmende effekt» Kai Håkon Carlsen, Aftenposten 22.7.2016

«All forskning viser at denne astmamedisinen ikke har prestasjonsfremmende effekt hvis du ikke er astmasyk» Marit Bjørgen, pressemelding fra NSF, 20.7.2016

«Mange av astmamedisinene er jo også nå tatt bort fra dopinglisten. Nettopp fordi de ikke har noen prestasjonsfremmende effekt.» Tidligere olympiatoppenlege Ola Rønsen, VG 20.01.10

«Det er helt lovlige preparater som ikke er prestasjonsfremmende» Tidligere langrennslege Kjell Eystein Røkke, NTB 11.02.92

«Undersøkelser har vist at astmamedisiner tatt ved inhalering ikke bedrer prestasjonene.» Professor Kai-Håkon Carlsen, Nordlys 03.02.94

«Medisinen har ingen som helst positiv effekt dersom man er frisk. Tvert imot kan det oppstå uønskede effekter ved at friske lunger kommer i ubalanse mellom evnen til ventilasjon og blodgjennomstrømning» Professor Leif Bjermer, Aftenposten 04.02.99

«Lungespesialister har dokumentert Thomas Alsgaards astma – og allergiproblemer. Derfor kan han ta medisiner, men medisinene er ikke prestasjonsfremmende for personer uten disse problemene» Tidl. landslagslege Knut Gabrielsen, NTB 05.01.02

Les også

  1. «Jeg synes Norges Skiforbund har valgt en aggressiv tone»

    KØBENHAVN (VG) Den København-baserte forskeren Morten Hostrup lurer på hvorfor ingen eksperter i Norge har pratet høyt…
  2. Etterlyser moral-spørsmålet i astma-granskingen: Idrettsforsker mener hverken løpere eller ledere blir ansvarliggjort

    Idrettsforsker Jørgen Weidemann Eriksen (46) mener mandatet fra Norges Skiforbund gir hele granskingen av astmasaken…
  3. WADA ber om forklaring fra Besseberg etter Russland-tildeling

    Det internasjonale skiskytterforbundet IBUs tildeling av 2021-VM til Russland kan være i strid med antidopingkoden til…
  4. Hevder friske bruker syke utøveres astmamedisin

    Mangeårig idrettsleder Bjørn Roald Mikkelsen mener å kjenne til flere tilfeller der friske langrennsløpere har lånt…
  5. Kan miste skiskytter-VM med nye dopingsaker

    I helgen ble Russland tildelt VM i skiskyting i 2021. Kommer det nye dopingavsløringer, kan russerne likevel bli vraket…
  6. Fersk spørreundersøkelse: Annenhver nordmann mener omdømmet til norsk langrenn er svekket

    Vidar Løfshus og langrennslandslaget har hatt dårlig glid de siste ukene.
  7. Helsetilsynet skal granske astmastudiene som måtte trekkes

    Kommunikasjonsdirektør i Statens helsetilsyn, Nina Vedholm, bekrefter overfor VG at astmastudiene til Norges…
  8. Manglet godkjenning - trekker astmastudie

    Da norsk idrett søkte etikkomiteen i Helse Sør-Øst om få utføre astmatester på norske langrennsutøvere, var testene…
  9. Trosset IOC-uttalelse – ga Russland
    skiskytter-VM

    IOC har advart mot å arrangere store mesterskap i Russland. I dag ble landet likevel tildelt VM i skiskyting i 2021.
  10. NIH-professor om astma-bråket: – Folk tror vi er en elitefabrikk

    Professor Jostein Hallén ved Norges idrettshøgskole reagerer sterkt på det han mener er beskyldninger mot dem.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder