FERDIG SOM LANDSLAGSTRENER: Fotballpresident Terje Svendsen på pressekonferansen der det ble klart at Per-Mathias Høgmo var ferdig som landslagstrener i fotball.
FERDIG SOM LANDSLAGSTRENER: Fotballpresident Terje Svendsen på pressekonferansen der det ble klart at Per-Mathias Høgmo var ferdig som landslagstrener i fotball. Foto: Ruud, Vidar / NTB scanpix

Så mye tjente idrettstoppene: Høgmo og Andersen i lønnstoppen etter sparking

SPORT

Inge Andersens ble bedt om å gå av som generalsekretær i Norges Idrettsforbund (NIF) i mars 2017, men endte med 3,6 millioner i inntekt. Den sparkede landslagstreneren Per-Mathias Høgmo gikk på etterlønn fra Fotballforbundet og tjente 4,7 millioner kroner i fjor.

Publisert: Oppdatert: 10.11.18 18:06

De to er i toppen av de med ledende stillinger innenfor Norges Idrettsforbund og de største særforbundene i 2017, Den tidligere idrettstoppen Inge Andersen endte på en inntekt på 3,6 millioner kroner for dette året, etter at han fikk forhandlet frem en omfattende sluttavtale med Norges Idrettsforbund.

Ellers er Fotballforbundet er tungt representert i VGs oversikt over Norges Idrettsforbund og toppene i flere av de største særforbundene. Fotballpresident Terje Svendsen og generalsekretær Pål Asbjørn Bjerketvedt er blant dem. Nåværende landslagstrener Lars Lagerbäck skatter til Sverige og er således ikke med på listen.

Nils Johan Semb er lønnsledende blant dagens ansatte i Norges Fotballforbund. Han er nå sportssjef for A-landslaget. Semb står forøvrig oppført med en formue i ligningen for 2017 på 22,6 millioner kroner.

Per-Mathias Høgmo, som fikk sparken som landslagstrener høsten 2016, tjente det året 3,75 millioner kroner. Men Høgmo skulle få etterlønn ut 2017, etter sparkingen. For fjoråret står Høgmo oppført med en inntekt på 4,7 millioner kroner.

Fotballforbundet skrev dette om sluttavtalen med Høgmo i 2016:

«Høgmo får full lønn i henhold til kontrakt ut 2017. Lønn fra eventuelle andre jobber i idretten i 2017 vil trekkes fra lønnen han har kontraktsmessig krav på av NFF.»

Derimot skulle ikke inntekt utenfor idretten gjøre utslag for sluttavtalen.

Omfattende avtale

Inge Andersen ble på sin side bedt om å forlate sin stilling som generalsekretær i mars 2017. Det skjedde etter at VG gjennom lang tid hadde satt søkelys på pengebruken og den manglende åpenhet rundt dette i Norges Idrettsforbund og ledelsen. I etterkant av et langvarig press mot toppene i Idrettsforbundet ble deretter Inge Andersen bedt om å gå av i slutten av mars 2017.

På Dagsrevyen den dagen det ble klart at han hadde blitt bedt om å gå av, 27. mars 2017, ble Inge Andersen konfrontert med spørsmål om en etterlønn på 2 milioner kroner.

– Jeg forstår at to millioner kroner er mye penger. Det var en avtale som vi inngikk i 2004 da jeg ble generalsekretær. Det er en ganske normal avtale for toppledere. Jeg har vært der i 13 år. Ved å si opp meg, er denne avtalen utløst, sier han.

Det viste seg imidlertid at sluttavtalen var mer omfattende. Da Nettavisen fikk innsyn i sluttavtalen viste avtalen at oppsigelsestiden varte fra 1. april til 30. september 2017. Da skulle Andersen få 147 197 kroner i lønn og bilgodtgjørelse per måned i denne perioden. Det ble tilsammen: 883 182 kroner. I tillegg skulle han få en etterlønn tilsvarende 12 måneder lønn, på tilsammen 1,76 millioner kroner.

Han fikk også 300.000 kroner i kompensasjon for særlig merarbeid over lang tid. I tillegg skulle Andersen få feriepenger opptjent i 2016 og 2017 og fulle forsikrings- og pensjonsrettigheter i oppsigelsestiden.

Her er et ligningstallene til et utvalg trenere, ledere og presidenter (bare benevnt med forbund under navnet i listen) som har verv eller stillinger i norsk idrett:

NB! Kjetil Siem har flyttet utenlands etter han tok jobb i FIFA og er dermed oppført med en lavere inntekt på skattelistene i Norge, enn hans reelle inntekt.

OBS! Det er forskjell på stillinger i ulike særforbund. I enkelte forbund som Skiforbundet er presidentrollen blitt en fulltidsstilling. Andre får ikke hele inntekten sin eller inntekt fra posisjonen som president, der det ikke fungerer som en fulltidsstilling eller bare et verv. Friidrettspresident Ketil Tømmernes, som er administrerende direktør i BKK EnoTek, preiserer overfor VG at han ikke mottar en krone i lønn fra Norges Friidrettsforbund. Han opplyser at vervet som friidrettspresident er 100 prosent dugnadsinnsats.

Flere inntektstopper

Idrettspresident Tom Tvedt har en lønn på over halvannen million. I 2017 står han oppført med snaue 1,6 millioner kroner i skattbar inntekt. Dette er imidlertid et fall fra året før, og drøye 600 000 kroner ned fra toppåret 2015, da han ble valgt som idrettspresident i juni, som kommer fram av grafen under:

Blant vinteridrettene er det Erik Røste, som står oppført med den høyeste inntekten. Han står oppført med 1,4 millioner kroner i skattbar inntekt i 2017, ifølge skattelistene.

Her kan du lese mer om