FORELØPIG LUKKET: Stavanger Oilers styreleder Tore Christiansen. Bildet er tatt i forbindelse med en reportasje til VGs hockeymagasin foran forrige sesong. Foto: Bjørn S. Delebekk

Privatliga på is: – Ingen stemning for brudd

Tore Christiansen, styreleder og eier av klubbflaggskipet Stavanger Oilers, har lagt sine ideer om en privatliga til side etter at toppklubbene i Get-ligaen og Norges ishockeyforbund løste den betente konflikten mellom partene.

– Det er ingen veldig stemning for brudd og for å gå hver sin vei, sier Stavanger Oilers-toppsjefen til VG.

Norges ishockeyforbund og Norsk topphockey, som er de 10 Get-ligaklubbenes marked- og interesseorganisasjon, har siden TV 2 kjøpte rettighetene til eliteserien for seks år i august fjor, vært i konflikt om fordeling av de såkalte fellesinntektene.

Den løste seg først da «leiesoldat» Tore Christiansen trådte inn i handlingen og «løste knuten» mellom partene under et såkalt informasjonsmøte for tre uker siden. Da ble en avtale for to år - året som er gått og det neste frem til forbundets ting våren 2020 - signert.

– Spørsmålet om «kroner» er løst. Vi er kvitt det spøkelset, sier han.

Emilio (19) får spesialtrening i NHL-klubben: Opp 7 kilo på ett år

Styreleder i Norsk topphockey, Dagfinn Reinertsen, vil i likhet med de andre involverte ikke røpe fordelingsnøkkel og «kroner» i den nye avtalen. Men mener tidligere uenigheter «er løst opp nå», og at de «fikk til en riktig miks».

Tore Christiansen påpeker imidlertid at det er en avtale som gjelder gjennom kommende sesong, parallelt med at norsk ishockey skal vurdere fremtiden og bli enige om en strategiplan på tinget om et snaut år. Strategiplanen bør slik Oilers-lederen ser det, «helst» ha et perspektiv på 10 år - «men fem år er mest realistisk».

Slik vil de løfte norsk hockey til nye høyder: – Det må tas noen tøffe valg

Hvor vidt og i hvilken grad Get-ligaklubbene i fremtiden vil bli en del av forbundets virksomhet, eller om de vil gå solo, er med andre ord uvisst.

– Men nå har vi i alle fall verktøyet, i stedet for å være opphengt i gamle avtaler, understreker Tore Christiansen.

Oilers-styrelederen mener at Get-ligaklubbene står ekstremt godt samlet og kanskje har andre tanker, som han uttrykker det, enn resten av norsk ishockey: «Modernisering» av klubbdrift og fasiliteter, respekt for utøverne.

– Vi må få flere spillere ut i bedre ligaer i utlandet, og landslagene må hevde seg bedre internasjonalt. Det er vårt ansvar, sier han.

På spørsmål om de vil gå inn i arbeidet og samarbeidet med forbundet når det gjelder strategiplanen, svarer han «absolutt».

Ishockeypresident Tage Pettersen sier til VG at «vi lever godt» med de økonomiske forutsetningene i den nye avtalen mellom forbundet og Norsk topphockey.

Lillehammer-krisen: Lønningene økte med 2 mill. på ett år

– Det viktigste nå er å se langt inn i «kula». Det er første gang vi inviterer toppen (eliteserieklubbene). Det vil bli en utfordring å få tinget til å være opptatt av helheten, sier han med tanke på tingdelegatenes omsorg for Get-ligaklubbenes fremtid.

Avtalen med Get - inngått i fellesskap mellom forbundet og toppserieklubbene - gjelder ut sesongen 2019/20. Etter det kan eliteserien, med en eventuell ny sponsor, komme til å skifte navn.

Ishockeyforbundets generalsekretær Ottar Eide sier at det blir ingen store endringer kommende sesong, før han legger til at det kan bli det.

– Strategiarbeidet vil forhåpentlig danne grunnlag for en langsiktig avtale. Tidligere har de vært på fire år. Det bør ikke være kortere enn det, sier Eide.

Han peker på at partene må komme til enighet om en «rolle-avklaring»: Hvem gjør hva med eliteseriearbeidet?

– Det kan bli som før, eller endringer. Begge parter har satt seg i en situasjon for hvordan vi kan begynne på nytt, sier Stavanger Oilers’ styreleder Tore Christiansen.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder