Kommentar

Tid for åpenhet, Andersen

Av Leif Welhaven

BER OM INNSYN: VGs nyhetsleder Leif Welhaven oppfordrer generalsekretær Inge Andersen til å utvise full åpenhet om perioden før juni 2015. Foto: BJØRN S. DELEBEKK

Kulturministerens modige åpenhetsvalg er en stor seier for
idretten. Samtidig blir det sjelden ordentlig rent dersom oppvasken blir stående på kjøkkenbenken.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

Artikkelen er over fire år gammel

Der idrettstoppene har viklet seg inn i tåkeprat, har Linda Hofstad Helleland fremstått med imponerende åpenhetskraft. Og det i et miljø hvor få tidligere har stilt spørsmål ved idrettens sterkeste stemmer.

Nå har hun fått nok av bortforklaringer og hemmelighold. Ministeren bruker pisken til å gi Norges idrettsforbund akkurat det som trengs: Et transparent system, der offentligheten kan kreve reelt innsyn i hvordan makt og midler blir forvaltet.

Idrettens reiseregninger: Helleland: – Jeg hadde ikke noe valg

Men midt i gleden over at en lang kamp krones med endring, er denne diskusjonen på ingen måte over. For idrettsledernes atferd gjør at flere sentrale spørsmål fortsatt krever svar.


Hva skjer med informasjon om pengebruk tilbake i tid?

Hvilken linje lander særforbundene, som ikke er omfattet av ministertvangen, på til slutt?

I enhver organisasjon er ledelsens legitimitet bygget på at det foreligger tillit fra grunnplanet. I en idrettsbevegelse, som er tuftet på dugnadsånd og frivillighet, er det kanskje ekstra viktig at toppene viser seg verdige.

Og den verdigheten innebærer blant annet at man er åpne om hvordan jobben blir skjøttet, også hva gjelder økonomiske disposisjoner.

Idrettspresident Tom Tvedt og NIF-topper har hatt møter med kulturministeren angående åpenheten. Fra v: Fotballpresident Terje Svendsen, idrettspresident Tom Tvedt og visepresident Kristin Kloster Aasen. Foto: FRODE HANSEN, VG Foto: Frode Hansen VG

Idrettsledernes håndtering av åpenhetsdebatten har, med noen hederlige unntak, vært særdeles lite tillitvekkende så langt.

Det er viktig å understreke at ingen er blitt beskyldt for å ha gjort noe klanderverdig. Problemet er at offentligheten ikke har fått tilstrekkelig innsyn.

VG-sportens nyhetsleder kommenterer: Tid for nådeløs åpenhet. Overalt

Og motstanden mot å etterkomme noe som burde være en selvfølge, har dag for dag fremstått mer og mer selvmistenkeliggjørende.

Aller minst imponerende er valgene som er tatt helt på toppen – av idrettsforbundets president og generalsekretær – i alle fall frem til mandagens kuvending.

Da la Tom Tvedt omsider frem reiseregningssummene for egen periode. Altfor sent, selvsagt, men nå har han i det minste valgt å legge frem beløpene, selv om vi fortsatt venter på de spesifikke bilagene.

Det store problemet er at det i samme anledning ble satt en helt meningsløs tidsgrense for innsyn i disposisjonene til idrettens mektigste administrative leder, Inge Andersen.

Der Tvedt er forholdsvis ny i jobben, har generalsekretæren sittet i embetet helt siden 2004.

Det er vanskelig å se hvorfor innsynet i Inge Andersens representasjon og reiser bør begrenses til perioden fra sommeren 2015 til i dag. De største mesterskapene han har vært til stede på er før denne skjæringsdatoen, slik at vi ikke har fått se hvordan han har agert i de mest kostnadskrevende settingene.

Les også: Moxnes ber idrettstoppene vise frem reiseregningene før 2015

Han har også levd tett på internasjonale idrettsmiljøer, i en tidsperiode preget av dopingskandaler, IOC-avsløringer og Blatters fall i FIFA.

Det er på ingen måte dekning for å sammenligne norske idrettsledere med dem som har blamert seg utenlands. Men de tette kontaktene over tid gjør at det, av rene tillitshensyn, er ekstra viktig at norske idrettstopper tydelig viser frem hvordan de har stelt i eget hus.

I tillegg er måten NIF-ledelsen har håndtert VGs spørsmål rundt pengebruken under de forrige olympiske lekene, meget langt unna den åpenhetsvinden som blåser for tiden. Enkle, konkrete spørsmål blir møtt med omtrentligheter og vrangvilje til å svare på det man blir spurt om.

Les også: NIF holder Sotsji-utgifter skjult

Det er ikke nødvendigvis feil at en hardtarbeidende idrettstopp får arbeidsro foran flyforhenget på vei til et møte i det store utland. Eller at man tar med seg en delegasjon viktige gjester på en bedre middag. Men hele poenget her er at åpenhet om pengebruk er nødvendig, slik at ansiktene bak idrettens 2,1 millioner medlemskap kan vite hvordan pengene brukes.

Den unnvikende informasjonslinjen i Andersens regjeringstid er hans ansvar. Blant annet får vi ikke vite hvordan 12 millioner kroner ble brukt til pleie av IOC-topper i Sotsji, et prosjekt der Inge Andersen var blant frontfigurene.

Problemet er at regjeringens nye krav formelt sett ikke kan gis tilbakevirkende kraft, og det foreligger dermed ikke noe tvangselement som kan få generalsekretærens kostnader frem i lyset.

Men signalene fra en rekke hold bør ikke være til å misforstå:

Ministerens oppfordring om åpenhet, også der kravene ikke gjelder, er krystallklar. Flertallet i idrettens egne kretser vil ha innsyn, og de siste dagene har vist at det også finnes sterke krefter blant idrettsledere som vil ha full åpenhet.

Les også: Se, en idrettsleder som viser frem reiseregningene sine

Inge Andersen er som sagt avhengig av tillit. Spørsmålet er om idrettsbevegelsen kan fortsette å ha ham på toppen, dersom han ikke gjør akkurat som presidenten nå har gjort, og legger frem reiseregninger fra hele sin periode som sjef i Norges Idrettsforbund.

LES OGSÅ: Bernander-utvalg vil overvåke idrettstoppene

Mer om

  1. Norges Fotballforbund (NFF)
  2. Linda Hofstad Helleland
  3. Tom Tvedt
  4. Idrettspolitikk

Flere artikler

  1. Tvedt om ministerkravet: – Brevet er tydelig

  2. Eksperter tviler på åpenhetsutvalgets kompetanse

  3. Inge Andersen legger ikke frem tidligere reiseregninger: – Sånn er det og sånn blir det

  4. Ministeren møtte idrettstoppene: – Min plikt å iverksette tiltak

  5. Idretten lar oppvasken stå urørt

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder