FIASKO: Stafetten ble et tydelig symbol på et svakt norsk VM i skiskyting. Johannes Thingnes Bø gikk sakte over streken til en svak 8. plass.
FIASKO: Stafetten ble et tydelig symbol på et svakt norsk VM i skiskyting. Johannes Thingnes Bø gikk sakte over streken til en svak 8. plass. Foto: Jostein Magnussen VG

VG-sportens kommentator: Bomskuddene bekymrer mest

SPORT

Norge er slett ikke dårlig posisjonert foran OL i Sør-Korea. Men skal det hårete målet om 30 medaljer nås, må det bli slutt på at skiskytterne opptrer som «jeger bom-bom».

Publisert:

Etter 26 medaljer i Sotsji-lekene er målet pushet enda høyere, i et håp om en ytterligere norsk storeslem i Pyeongchang kommende vinter.

Les også: Olympiatoppen: Slik er våre sjanser i OL.

Men når status nå (nesten) kan gjøres opp etter en på ulike måter krevende sesong, er det mye som skal klaffe dersom 30 medaljer skal finne veien til norske halser, i landet som ble selvstendig i 1945, har 50 millioner innbyggere og en nasjonalsang kalt «Aegukga».

Hele grunnforutsetningen for å komme i nærheten av noe slikt, er selvsagt at gullgarantist-leiren langrenn lever som forventet, og kanskje enda litt til.

Denne vinteren stammer 15 av 26 norske medaljer i OL-øvelser stammer fra nasjonalsporten. Og det selv etter et mesterskap der det ikke lyktes å hente individuelle gull på herresiden.

Men Marit Bjørgen tok nær storeslem, og Maiken Caspersen Falla var sentral i resten av fangsten. I bakhånd er jo også Therese Johaug, som kanskje blir klar i tide til å komplettere en kvinneside som kan ta rubbel og bit i Asia.

På herresiden vil Martin Johnsrud Sundby være enda mer sulten på å bryte mesterskapsforbannelsen, Petter Northug vil vise både landslagssjef Vidar Løfshus at vinterens feil ikke gjentar seg, og kometen Johannes Høsflot Klæbo vil ha rukket å få mer erfaring under bringen. Så i langrenn er det lite å klage på rent sportslig sett.

I alpint var det mye stang ut i VM, både med tanke på «4. plassmania», og skade- og sykdomsproblemene som oppstod. Men der troppen er vanvittig sterk på herresiden, og det ikke er utenkelig med teknisk treff på kvinnesiden, i det som fremstår som selve definisjonen på et superlag som jobber for hverandre (selv om slalåmstjernen og forbundet ikke er på talefot, akkurat).

Bildet er blandet i en rekke andre grener etter en varierende vinter.
Samtidig er detliten tvil om hvor skoen trykker mest. Det handler om gjengen med gevær på ryggen:

• VM ble reddet fra å bli en totalfiasko av Johannes Thingnes Bø og en medalje signert den evigvarende utøveren over alle utøvere. Men kvinnesiden var nærmest helt vekk, og totalen for herrene endte langt under pari, uten et eneste gull.

• I verdenscupen var avstanden opp til Martin Fourcade skremmende stor, og det er mye som må gjøres annerledes inn mot OL-sesongen. Da Ole Einar Bjørndalen vil være enda litt eldre, og spørsmålet om Emil Hegle Svendsen noensinne finner tilbake til gamle takter, fremstår stadig mer presserende.

Derfor er skiskytternes evaluering av denne vinterens mange bomskudd viktig.

For Norge trenger at det treffes i Sør-Korea.

Både på liggende, på stående - og i medaljestatistikken.

Her kan du lese mer om