FÅR MOTREFS FRA NORGE: VG tok med et bilde av en gullbelagt Petter Northug til Gunde Svans hjembygd Vansbro i 2010, etter at svensken hadde gått hardt ut mot Northug under OL i Vancouver. Anders Baasmo Christiansen (innfelt) gir sin støtte til den norske skistjernen i denne kronikken. Foto: Markus Haarstad/Roger Neumann -VG,

Anders Baasmo Christiansen i kronikk: Gunde Svan er en løk

Den svenske langrennslegenden Gunde Svan (53) refset i forrige uke Petter Northug (29). Nå svarer skuespiller og idrettsentuasiast Anders Baasmo Christiansen (39) i denne VG-kronikken.

Artikkelen er over fem år gammel

I gårsdagens VG leser jeg at Gunde Svan er frempå igjen, med enda en av sine mindre reflekterte uttalelser.

Nesten hver gang den gamle skikongen fra åttitallet dukker opp i mediene, er det for å hugge løs på Petter Northug.

Gunde heier tydeligvis ikke på Norges fremste skistjerne, fair enough, men nå sier han også at Petter er umoralsk, basert på måten han går skirenn på.

Svan synes ikke det er pent å se på hvordan Petter Northug vinner.

Han mener nordmannen utnytter andre, sine konkurrenter vel å merke, ved å ikke ligge i front av feltet og ta sin del av drajobben.

Og dette gjør Northug sågar helt bevisst og systematisk, hevder Svan - rett så bestyrtet.

Sjekk Northugs instagram-svar på Svans utspill her!

Kjære Gunde Svan: Det er jo nettopp dette moderne langrenn handler om! Og Northug har - helt rett observert - vært banebrytende best i verden på dette!

Jeg vet ikke om det er tegn på bitterhet hos den tidligere svenske skikongen, over at livet ikke er en evig loop av mesterskap fra 84 til 89, eller at han rett og slett nekter å anerkjenne det moderne langrennets vesen.

Selv er jeg også blant de som drømmer om en femmil hver sesong med intervallstart, gjerne ’femtin’ i Holmenkollen. Oh yes, baby! Det hadde vært noe det! En god, gammel øvelse pr vinter, med historisk sus og skiromantiske referanser! Annenhvert år skøyter og klassisk. Vakkert.

YDMYKET SVERIGE: Petter Northug knuste Marcus Hellner i VM-innspurten under stafetten i Holmenkollen i 2011. Foto:Helge Mikalsen,VG

Det er mulig Gunde ikke helt vil slippe tak i drømmen om disse tider, noe som er ganske forståelig hvis man er skandinav og ikke tysker eller italiener. Men han kan ikke «disse» Petter for at han faktisk har tilpasset seg optimalt det moderne langrenn - som inneholder fellesstart - og blitt verdens beste på det.

Han snakker om moral??!! At det er umoralsk å ligge bak i feltet. Det er en konkurranse for pokker!

Og den beste er den som bruker sine ressurser på best mulig måte. Optimalisering av fysikk og smartness.

Jeg minner om at den store underholdningsverdien i sykkel - der det handler om «å spise mest mulig av andres tallerken før man spiser av sin egen» - ligger i nettopp pokerspillet, eller sjakken i syklingen som enkelte snakker om, selve bløffespillet og is i magan, innbakt i de ekstreme fysiske anstrengelsene.

Det er lov å være smart, det er faktisk en forutsetning for å lykkes. Rope-a-dope!! Muhammad Ali!

Moral, Gunde?!! Det handler om hvordan vinne, hvordan bli best.

Og hva er det å være best i moderne langrenn? Det er å gjøre som Petter Northug. Eller å slå ham med metoder han ikke kan matche.

Slik Johan Olsson gjorde i Val di Fiemme 2013, da han gikk solo tidlig på femmila.

Og nettopp derfor er vel også han den svenske skiløperen Petter Northug har mest respekt for!

Og jeg undres: Hvis det er så vanvittig lett å henge på noen, da må det jo være relativt lett å bare gå fra også, da?

VAR NORGES SKREKK: Gunde Svan terroriserte norske skiløpere på resultatlistene som verdens beste skiløper på store deler av 80-tallet. Her fra den svake 87-sesongen som ble ødelagt av ryggplager. Foto:Helge Mikalsen,VG

Alle i feltet vet at de må hekte av Northug før innspurten hvis de skal ha en sjanse, inkludert trøndern selv. Og derfor vil det jo være taktisk uklokt - ja direkte idiotisk - av ham å brenne krefter på å legge seg fremst i feltet.

Hvis det da ikke er for eksempelvis å bremse ned gruppa inn i en bratt bakke, for så å sige gjennom med minst mulig energibruk, hvilket han også gjør meget elegant.

Før i tida vant den som klarte best å optimalisere fysikk og teknikk. Den som gikk fortest vant. I dag er det taktiske elementet mye sterkere tilstede.

Hvordan skal man utføre løpet sitt? Når skal man tråkke til? Og har man beina til å satse i dag?

I VM i 2013 valgte - eller kanskje han ikke klarte - Northug å ikke følge Olsson som gikk tidlig - og tapte på det.

I prøve-VM i Kollen i 2010 derimot, valgte han å følge franskmennene som gikk overraskende tidlig - og han vant.

De fleste gangene velger han å gamble på at andre gjør jobben med å hente inn utbryterne, og har lyktes mer enn ofte med den taktikken.

I moderne langrenn er det den som lykkes best med sine totale disponeringer som kommer først i mål.

Jeg digger absolutt de store skistjernene som vant distanser med intervallstart. Selvfølgelig gjør jeg det. Wassberg for helsike!!

Thomas Wassberg, mitt aller største sportsidol uansett tid, uansett idrett. Det var noe med hele fyren, måten han var på, dramatikken med hundredelet som skilte ham fra Juha Mieto, og så var han en regelrett femmilskonge av beste sort! Men det jeg husker best var da han stoppet. Da han stoppet i sporet!

NORGES SKREKK 2:Thomas Wassberg var også nordmennenes skrekk gjennom 80-tallet, sammen med Gunde Svan. Wassberg tok OL-gull i tre mesterskap på rad (bare stafett i 1988). Foto: Odin,VG

I Holmenkollen, tror det var ‘femtin’, og Thomas Wassberg hadde plutselig stoppet og gått ut av sporet! Kommentatorene ropte «Hva er det som skjer?! Wassberg stopper opp! Hva er dette?!!».

Dramatikk. Det som skjedde var at langrenn hadde kommet inn i en ny tid, man hadde begynt å skøyte.

Dette var det mange som var i mot - spesielt nordmenn selvfølgelig - og det ble laget regler slik at tiden ikke skulle gå for fort fremover i langrennssporten. Først var det lov å skøyte med kun én ski - slik Ove Aunli gjorde så heroisk mot italieneren på stafettens siste etappe i Seefeld 1985 - og etterhvert fikk man jaggu lov til å skøyte med begge beina.

MEN. En kort periode - håper jeg virkelig det var, for den sunne fornufts del - var det skirenn hvor det ikke var lov å skøyte før man hadde gått en stund.

Denne dagen i Holmenkollen var et slikt renn. Jeg tror det var ved 15 km at det var lov å begynne å skøyte. Og det var her Thomas Wassberg stoppet opp.

Hva gjorde han? Jo han vippet kjapt og elegant opp skia og dro effektivt av noe som viste seg å være en teip. Den helskjeggete svensken hadde lagt på en teip med festesmørning under skia, gått 15 km klassisk, stoppet opp for denne raske justering, for så å skøyte videre inn i Nordmarka.

For en luring! For en helt! For en type! Smartness av beste åttitallsmerke!

Wassberg var en mann som i stedet for å kjempe mot fremtiden, tenkte ut måter å sportslig utnytte endringens tid på.

Noen husker kanskje at også Gunde Svan prøvde seg på en form for modernisering, da han valgte å bytte ut to staver med.... én stav.

Dog var denne staven veldig veldig lang, men det ble likefullt ingen umiddelbar suksess, da det viste seg at Sondre Nordheim allerede hadde testet ut denne varianten.

Men han skal ha for forsøket, skjønt det ikke kan måle seg mot Wassbergs teip eller Northugs taktiske klokskap på fellesstart.

Den siste store svenske skiløperen av den gamle sorten, mener jeg er Anders Sødergren - hedersmannen med dobbelt femmilsseier i Kollen.

Odd-Bjørn Hjelmeset er den siste norske (Kollen og Sapporo 2007).

Ergo mener jeg at det store skiftet - hvor moderne langrenn ble født - helt tydelig var i VM i Sapporo 07:

Odd-Bjørn vant sin høyst fortjente og episk vakre mesterskapsfemmil, som ble høydepunktet i en stor idrettsmanns karriere, og han visste nok innerst inne at dette var hans siste mulighet. For hva hadde skjedd et par dager tidligere?

Helten fra Kollen - Anders Sødergren - hadde blitt totalt parkert på oppløpet i stafetten av en som på målstreken ropte «Barneskirenn!!!»

Petter Northug revansjerte sitt mer uheldige staven-mellom-beina-triks tidligere i mesterskapet, ved å sikre Norge stafettgullet på en måte som var så overlegen at vi rett og slett ikke hadde sett makan.

Og noen ganger får man disse opplevelsene som idrettstitter, man skjønner umiddelbart at her kommer noe nytt, noe som vil forme og sette sitt preg og klare avtrykk på fremtiden.

Som da Cavendish dukket opp i sykkelverden. Man tenkte at her var det en ny «kid in town» som gjorde ting på en ny måte.

En måte som tydelig ikke kunne nedkjempes med gamlemåten. Endring.

Og første gangen vi opplevde Usain Bolt løpe: Alle så jo med det blåtte øyet at denne fyren skal det bli vanskelig å slå på en stund!

Vår egen Thomas Alsgaard er også et slikt eksempel, da han entret vår bevissthet på åpningsdistansen under Lillehammer OL. Tremila.

Vi så jo med én gang at den elegante måten å gå ski på, med speed, flyt og akselerasjon, ikke bare var estetisk vakker, men at det gikk styggfort og i tillegg virket fysisk økonomiserende. En ny teknisk optimalisering!

At den mannen ikke gikk siste etappe på stafetten noen dager etter, er en gåte!

Og spørsmålet er vel om det var mer politikk enn mangel på skifaglig innsikt som gjorde at beslutningstagerne landet på sitt fatale feilvalg, med Bjørn Dæhlie som ankermann.

Silvio Fauner hadde i alle fall aldri klart å hekte av Thomas Alsgaard i den formen, og Thomas Alsgaard ville aldri tapt en spurt mot Silvio Fauner.

Ferdig snakka!

Da Petter Northug jr. presenterte seg for verden i Sapporo 07, på en slik ekstraordinær nyskapende måte og vant stafetten for Norge, hadde han ikke opplevd mindre motstand siden han hadde gått barneskirenn.

En ny tid innen langrenn var kommet!

Og så står altså Gunde Svan åtte (!) år etterpå og snakker om at dette er umoralsk. Aj, aj, aj, hva skal man si? Dæven, mann!!

At Svan også bringer inn fyllekjøringen til Northug vitner om et heller begredelig lavmål.

Denne episoden var en stygg, stygg sak, en stor feil, noe selvfølgelig gjerningsmannen er klar over, og en personlig tragedie jeg mener Petter Northug og hans familie har håndtert på en solid og beundringsverdig måte.

Utover det opplever jeg dette som en privatsak.

Det virker som om Gunde Svan er villig til å tilgi, men med noen forbehold.

Litt sånn at «du skal fortsatt få være med hvis du oppfører deg mindre som deg selv, og litt mer som oss. Du skal fortsatt få vinne skirenn bare du gjør det på måten jeg og Hallgeir Brenden gjorde det på.»

At Petter Northug nå seiler opp som en seriøs medalje - og vinnerkandidat i det nært forestående VM, har en spektakulær «Fugl Fønix»-dramaturgi over seg, men det er først og fremst en sportslig og menneskelig prestasjon det står respekt av.

Et poeng Gunde har i sitt intervju er at han synes det er en synlig utvikling at en del nordmenn innen skimiljøet opptrer brautende og hensynsløst under skiarrangementer.

Hvis Svans lett generaliserende uttalelse medfører riktighet - noe som ikke ville overraske meg voldsomt - er jo dette bare flaut for oss skiglade nordmenn.

Man bør kunne oppføre seg når man besøker naboen, selv om man seiler under norsk flagg.

Men å legge skylden for dette på Petter Northug blir for drøyt.

Han er en idrettsmann som først og fremst har gjort hva han kan for å bli best i verden på langrennsski, og det har han gjort på eneste måte som gjorde det mulig for ham å få dette til - sin måte.

Og han gjorde det i en tid da langrennssporten trengte det!

Min oppfatning er at den gjengse nordmann for ti år siden syntes skiskyting var den mest interessante vintersportsunderholdningen. Så kom Northug og endret dette bildet. Det moderne langrenns redningsmann!

Jeg heier stort på Petter Northug, jeg simpelthen elsker Thomas Wassberg, og jeg blir ikke lenger overrasket hver gang Gunde Svan skuffer med sine lite gjennomtenkte uttalelser.

Aaah, som jeg gleder meg til VM!

Anders Baasmo Christiansen,
skuespiller og idrettsentusiast.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder