Vidar Løfshus om kampen mot spiseforstyrrelser i idretten: – Har vært et mareritt

Tidligere landslagssjef for langrennsløperne, Vidar Løfshus (50), mener det bare er å ta innover seg at spiseforstyrrelser i toppidretten eksisterer. Han snakker om tragedier.

Løfshus har vært langrennstrener i USA og Norge. Som tidligere idrettsleder, og fortsatt flammende opptatt av idrett, blir han spesielt engasjert når temaet spiseforstyrrelser kommer opp.

– Vi vet det er spiseforstyrrelser. Det er mange som er plaget med det. Og vi håndterte det, men det er vanskelig å snakke om, for det handler om hver enkelts helse og det er personopplysninger. Det er mye skam, sier Løfshus til VG.

Kommende uke holder Sunn Idrett konferanse digitalt om betydningen av gode forbilder i idretten.

– Spiseforstyrrelser har vært et mareritt for meg som trener og leder. Jeg engasjerer meg i dette blant annet på grunn av dårlig samvittighet, vi får aldri får gjort nok. Det er for mange tragedier. Men man kan gjøre en forskjell, sier Løfshus til VG og fortsetter:

– Det er vondt å se utøvere som sliter, jeg ønsker at de skal være mer åpne og ærlige med seg selv.

Marit Bjørgen ble hyllet både for resultater og forbilde i løpet av karrieren, etter OL i 2018 sa Løfshus dette om Bjørgen:

Løfshus sier problematikken er spesielt krevende fordi det går på personopplysninger. Når det kommer en bekymringsmelding, så kan man ikke snakke om det i plenum.

– Jeg hadde mange kamper med foreldre og klubbledere om dette, sier Løfshus.

Han ønsker at helsedepartementet kommer sterkere på banen.

– Spiseforstyrrelser er et samfunnsproblem med kroppsidealet i dag. Med et større samarbeid med helsedepartementet om forebyggende arbeid, så kunne vi reddet livet og helsen til mange personer, sier Løfshus.

Hausken Nordberg: – En skrekkelig kommentar

Anne Margrethe Hausken Nordberg (44) er en idrettsveteran av de sjeldne. Hun tok individuelt VM-gull i orientering i 2008, og etter tre barn var hun til start i VM i Østfold i fjor.

Hun kom inn på elitelaget for 22 år siden. Da veide hun ti kilo mer enn hun gjør i dag.

– Jeg har fått kommentarer begge veier på kroppen i løpet av karrieren. Da jeg kom inn på elitelaget, hadde jeg en annen kropp enn de etablerte. Jeg hadde en sunn kropp for den alderen, sier Hausken Nordberg.

Det året, i 1998, tok hun en O₂-test (oksygenopptak) på Olympiatoppen. Kommentaren var denne: «Det var ganske bra til å være så stor».

– Det var ment som en kompliment, men det er jo en skrekkelig kommentar å få. Mamma satset friidrett og har vært trener. Hun reddet meg litt, sier Hausken Nordberg.

I løpet av syv år gikk hun ned i vekt. Hun trente seg til en annen kropp. Da hun tok sin første verdenscupseier i 2005 fikk hun mye oppmerksomhet for kroppen. Den var et samtaleemne. Da tok trener Jarle Ausland en prat med henne.

– Jeg ser at du spiser bra på samling, men jeg må vite om du spiser like bra når du er hjemme, sa han. Den praten må flere trenere ta. Men jeg skjønner om det er vanskelig for en mann på 40 år pluss å prate med jenter om det, men om man ikke klarer det, så må man få andre til å ta den praten, mener 44-åringen.

Mensen en sikkerhet

Nå holder hun foredrag om kropp og helse.

– Jeg snakker om mensen med jenter. Har du eller har du ikke mensen?

– Etterpå får jeg henvendelser, de forteller at de ikke har hatt mensen på tre eller seks måneder. Da sier jeg at de må snakke med helsesøster, lege eller trenere, sier Hausken Nordberg.

Hun har tatt 11 VM-medaljer og 30 NM-gull. 44-åringen er mor til barn på snart ni, seks og to år.

– Jeg har hatt en sunn kropp i en lang karriere. Jeg har hatt stabil syklus hele veien. Det har vært en sikkerhet for meg, sier orienteringsløperen.

Men det er ikke til å legge skyld på at hun er slank.

– De som kommer opp er ikke dumme, de ser de ti beste i verden er tynne. Men de har ikke kunnskapen om at vi har trent oss til den kroppen. Noen kan ta av ti kilo på et år. Da er du ferdig når du er 25 år. Kanskje får man bare en halv sesong som ble bra, sier hun.

Den tidligere verdensmesteren kommer med en pekefinger mot ledere i uttak.

– Jeg ser unge, tynne jenter som løper fort blir tatt ut til å konkurrere overalt. Der bør ledere tenke seg om. Vi må hamre inn at er du for tynn for tidlig, så når du ikke toppnivået ditt. Du skal helst legge på deg litt når du er junior, forteller Hausken Nordberg engasjert.

Hun har sett utøvere få skader som typisk skyldes undervekt. Mange får tretthetsbrudd. VM-vinneren, farmasøyten og trebarnsmoren mener man må slutte å si at det er vanskelig å få i seg nok mat.

– Ja, det er vanskelig om du bare spiser salat. Man må tørre å spise mat med energi. Drikk H-melk. Spis rømme. Jeg kan spise både smør, nugatti og peanøttsmør på den samme brødskiven. Om man sliter med næringsinntaket, så må man se i en annen butikkhylle, sier Hausken.

Badevekten flyttet inn

I 2006 fikk hun en vekt inn på badet for første gang. Orienteringsektemann Anders Nordberg hadde med seg badevekt i bagasjen.

– Jeg lurte på hva i alle dager han skulle med den. Svaret var at han sjekket at han gikk opp i vekt om vinteren. For man kan ikke være så tynn hele året. Det hjalp ham å være rask å skadefri. Og han brukte vekten til å gå fornuftig ned til mesterskap. Han brukte den også som en garanti for sin nedre grense, sier Hausken Nordberg som lot seg inspirere av den ordningen.

– Håpet er å øke kunnskapen hos utøvere og støtteapparat, så flere ser at det tar tid å bli god på en måte som varer mer enn en halv sesong. Det må gjøres med trening og ikke med mat, sier den norske orienteringsdronningen.