Kommentar

Dopingjaktens svenske problem

Av Leif Welhaven

HAR TESTET POSITIVT: Robel Fsiha (til venstre) jubler for EM-gullet i terrengløp i desember i fjor, mens Jenny Fransson poserer med sin bronsemedalje fra forrige sommer-OL. Foto: AP/TT

To svenske dopingsaker på kort tid kan sette ytterligere fyr på en betent debatt om bukkens forhold til havresekken på den andre siden av grensen.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

Det var mange stemmer fra Sverige da norsk langrenn opplevde to dopingsaker i 2016. Uavhengig av presisjonsnivået i debatten, som har en tendens til variere på begge sider av Svinesund, gjør det selvsagt noe med klimaet når en selv får merke ubehag på kroppen. Nå er det Sverige som sliter.

Når det gjelder de konkrete forholdene rundt sakene til bryteren Jenny Fransson og løperen Robel Fsiha, som ble kjent med få dagers mellomrom, er det inntil videre grunn til å være varsom med konkrete konklusjoner.

Men på systemnivå er diskusjonen interessant hva gjelder innretning av antidopingsarbeidet.

Her har det nemlig dreid seg om en prinsipielt annen tilnærming i Sverige enn vi ser her til lands.

les også

«VM i juks» – 20 historier fra toppidretten

Pluss content

Det grunnleggende spørsmålet: Hvem skal ha kontrollen over dopingjakten? Bør definisjonsmakt, prioriteringer og innsatsgrad tillegge idretten selv? Eller behøves det et uavhengig organ for å sikre troverdighet?

I Norge er Antidoping Norge en selvstendig stiftelse. Det er dialog med Norges idrettsforbund, men idretten får ikke ha hendene på rattet.

Skal det satses mer på etterretning?

Er den eller den strategien mest effektiv for å avdekke juks?

Hvilken støtte skal det søkes om?

Hvordan skal doping som et samfunnsproblem angripes?

les også

Svensk kommentator etter dobbelt dopsjokk: – Det er absurd

Dette avgjør styret i Antidoping Norge, og denne formelle uavhengigheten er prinsipielt viktig.

I Sverige har det over tid forekommet en annen modell, der «bukken og havresekken»-problematikken har vært krevende. Her er det Riksidrottsforbundet (RF) som har fått et ansvar organisasjonen ikke burde hatt. Det operative arbeidet drives av en enhet kalt «Svensk antidoping» og koordineres av «Dopingkommisjonen», men begge deler er innenfor «RF-paraplyen».

Den organiseringen er utfordrende i lys av det stadig tilbakevendende problemet: manglende uavhengighet for organer som skal avdekke noe ubehagelig, og et kontrollbehov hos idrettsmakten som er i overkant.

I Sverige er det ikke noe nytt at det blir politisk problematisert å løsrive antidopingarbeidet, og jevnlig kommer det nye initiativer for å få tilstrekkelig avstand på plass. Det er dessuten endringer i det internasjonale regelverket (WADA-koden) på gang, som det er reist spørsmål om kommer til å få fortgang på en separasjonsbevegelse.

les også

Svensk OL-håp tatt i doping: – De verste dagene i mitt liv

Men spørsmålet er om den økende bevisstheten det gir å oppleve to dopingsaker på kort tid blant egne utøvere, kan være vel så effektivt, selv om det ikke kan fastslås noen sammenheng mellom svensk organisering og fangsthyppighet generelt.

Det er uansett ingen god grunn til tviholde på å ta antidopingansvaret selv. Som den amerikanske dopingjegeren Travis Tygart har gitt uttrykk for, så er et problematisk om et «politiansvar» skal tillegge samme organsiasjon som har promotering og pr lengst fremme i pannen.

Også i Sverige.

Flere artikler

  1. Svensk kommentator etter dobbelt dopsjokk: – Det er absurd

  2. Pluss content

    Kunstløp rammes av skandaler: – Sadistisk

  3. RBK-årsmøtet: Valget var ikke fair!

  4. Fra advarsel til åtte års dopingutestengelse: En gigantisk vekker

  5. Henrik Carlsen: – Magnus har selv smakt på å ha behov for å kutte ut å spille

Fra andre aviser

  1. Slik reagerer svenskene på Filip Ingebrigtsens oppfordring

    Bergens Tidende
  2. Ny dokumentar vekker sterke reaksjoner: Hevder at 13 år gamle jenter ble «oppmuntret» til å dope seg

    Bergens Tidende
  3. Ny dokumentar vekker sterke reaksjoner: Hevder at 13 år gamle jenter ble «oppmuntret» til å dope seg

    Fædrelandsvennen
  4. Sammenligner det svenske dopingsjokket med Johaug-saken

    Bergens Tidende
  5. Sammenligner det svenske dopingsjokket med Johaug-saken

    Aftenposten
  6. Alt var klart for å hente ut barna fra IS-leiren. Da svenske myndigheter kom, var de forsvunnet.

    Aftenposten

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder