VGs sportskommentator Leif Welhaven.
VGs sportskommentator Leif Welhaven. Foto: Frode Hansen / VG

Dårlig gjort mot Røste

kommentar
Publisert: Oppdatert: 14.04.18 09:52
SPORT

Det er først og fremst dårlig gjort mot Marit Almåsvold Røste at NIF ikke sørget for en skikkelig ansettelsesprosess da kona til generalsekretærens nære venn ble ansatt.

Alt tyder på at skipresidentens hustru er en drivende dyktig arbeidstager.

Det er heller ingen grunn til å anta noe annet enn at hennes søster har kompetansen på plass.

Ei heller er det noe snodig i at mange kjenner hverandre godt i norsk idrettsledelse, eller at det utvikles relasjoner også utenfor kontorlokalene.

Men nettopp fordi det er så tette bånd som det er i norsk idrett, blir det ekstra viktig med åpenhet og ryddighet i organisasjonen.

Det trengs en sikkerhetsmargin mot faren for mistanke om at vennskap og kjennskap får spille inn i valg som tas.

Det kan meget vel være at Marit Almåsvold Røste uansett hadde vært den sterkeste kandidaten. Men ved å bare plukke henne etter eget forgodtbefinnende, i stedet for å ha en åpen prosess der kandidater fikk melde sin interesse, gjør NIF seg helt unødvendig sårbare for kritikk.

At så Almåsvold Røstes søster hentes inn på konsulentbasis noen måneder senere, uten at andre kandidater er vurdert, forsterker et inntrykk av at organisasjonen, som gjerne kaller seg «idrettsfamilien», sliter med å regulere forholdet mellom nærhet og avstand.

Det er ingen grunn til å betvile at daværende NIF-generalsekretær Inge Andersen erklærte seg formelt inhabil ved ansettelse av kona til mannen han hadde som forlover.

Men det burde åpenbart ha ringt en bjelle, om at et slikt valg forsterker nødvendigheten av å velge en 100 prosent transparent prosess.

Det skyldes ikke minst hensynet til den som ender med å bli ansatt.

Marit Almåsvold Røste har et flott cv, og er mye mer enn Erik Røstes kone, men NIF gjorde henne en bjørnetjeneste ved å fravike sitt eget prinsipp om at ledige stillinger skal lyses ut.

Denne saken er slett ikke den første der tette bånd blir diskutert, og skiforbundet er en gjenganger langs disse stiene.

For snart fem år siden var temaet markedsavtalen med Active Brands, og hvordan forbundet håndterte at det er nære personlige bånd mellom presidenten og personer involvert i selskapet det ble inngått en gigantkontrakt med.

Nå skal skiforbundet ta stilling til om Narvik eller Kvitfjell/Hafjell er best egnet som søker til VM i alpint. Skipresidenten er styremedlem i Hafjell nasjonalanlegg AS, mens flere andre skitopper også har verv i styre og stell.

Erik Røstes holdning er at det ikke er noe galt i å være inhabil, at det først er et problem dersom man ikke tar konsekvensen av det, og at forbundet vurderer habilitet nøye på hvert eneste styremøte.

Problemstillingen handler imidlertid om mer enn formalia.

Det snodige er at både han og andre idrettsledere sliter med å se behovet for at åpenhetsbehovet øker proporsjonalt med tettheten i bekjentskapskretsen, ikke minst når større pengebeløp er inne i bildet.

For dette handler om tillit.

Om troverdighet.

Om etterprøvbarhet.

Kanskje kunne ingen samarbeidet bedre med Inge Andersen om Norway House enn kompisens kone.

Men det er lite ryddig at NIF ikke var interessert i å finne ut om det er virkelig var slik.

Her kan du lese mer om