VIL HA MER PENGER: Tore Øvrebø (52) har vært ansatt i Olympiatoppen siden 2004. For drøyt fire år siden ble han konstituert som toppidrettssjef da Jarle Aambø måtte gå av. Siden har han vært øverste ansvarlig for Norges gulljakt internasjonalt. Bildet er fra Sotsji-OL. Foto: Bjørn S. Delebekk VG

Olympiatoppen må kutte 5 mill – null i stipend-økning siden 2010

TOPPIDRETTSSENTERET (VG) Tore Øvrebø (52) må kutte fem millioner i 2018-budsjettet etter at Olympiatoppen i dag fikk tildelt mindre penger enn han hadde håpet fra kulturdepartementet. Det betyr at toppidrettssjefen foreløpig ikke kan øke utøverstipendene.

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

– Vi vil øke stipendene, forutsatt at vi får en større tildeling og at vi ikke må redusere den øvrige sportslige støtten. Får vi ikke 170 millioner, må vi kutte ganske dramatisk. Da blir det dårligere for utøverne og deres trenings-hverdag, sa Tore Øvrebø til VG drøyt to uker før tildelingen.

Fredag formiddag kom tildelingen av spillemidler til Norges idrettsforbund, inkludert Olympiatoppen, fra KUD.

Bakgrunn: Kulturministeren tar nye millioner fra NIF-toppene

«Toppidretten» – det vil si Tore Øvrebøs Olympiatoppen – ble tildelt 155 millioner for 2018. Det er en økning på 10 millioner fra 2017. Med andre ord betydelig mindre enn toppidrettssjefens «krav» for å unngå dramatiske kutt.

Fredag formiddag sier Olympiatoppens administrasjonssjef Ingrid Aase Bahr til VG:

«Vi har fått en tildeling på 155 millioner, som er 10 millioner mer enn i 2017.

I budsjettet vi har jobbet med de siste månedene, har vi tatt utgangspunkt i at vi fikk tildelt 160 millioner, vi må derfor kutte cirka 5 millioner.

Økningen på 10 millioner, går først og fremst til å dekke økte kostnader i forbindelse med OL/PL i Pyeongchang.

Økningen på stipendordningen er ikke med i den økningen, men departementet inviterer til dialog og antyder ytterligere midler til realiseringen av denne.»

Dyre OL i Asia

Toppidrettsjefen søkte om å få 170 millioner fra KUDs spillemiddelutdeling. Til sammenlikning brukte Olympiatoppen 122 millioner i 2013 og 130 millioner i 2104.

En årsak til behovet for en betydelig økning, er at de tre neste OL og Paralympics vil bli arrangert i Asia. Ifølge Olympiatoppens administrasjonssjef Ingrid Aase Bahr vil Pyeongchang-OL i februar koste seks til syv millioner mer enn Sotsji-OL for fire år siden.

Leste du? Toppidrettssjefen beklager dårlige OL-resultater

Men den viktigste årsaken er ønsket om å heve størrelsen på stipendene til toppidrettsutøverne, og innføre en ordning der de løper over fire år (olympisk syklus) – og ikke ett år av gangen som har vært gjeldende til nå.

Tore Øvrebø sier at Olympiatoppen er pålagt å dele ut stipender til Norges beste idrettsutøvere.

– Men størrelsene bestemmer vi selv. At de ikke har økt, skyldes totalpotten. Vi kunne ha økt dem, men da ville et sportslige opplegget blitt dårligere, sier toppidrettssjefen.

Han sikter til Olympiatoppens coacher, fagpersoner, leger, fysioterapeuter, styrke og utholdenhets-trenere som er tilgjengelig for stipendutøverne og deres særforbunds-trenere.

Langrenn: 28 stipendutøvere

Bakgrunn: Her er tallene som viser ansettelseshoppet på Olympiatoppen

Stipendene har stått på stedet hvil siden tildelingen til vinteridrettsutøverne i 2010. De siste syv årene har topputøverne som oppfyller kriteriene for A-stipend fått 120.000 kroner, B-stipendet har vært 70.000 kroner og Utviklingstipendet 60.000 kroner.

Husker du? Andreas Thorkildsen nedgradert

Men det innebærer ikke at Olympiatoppens stipend-budsjetter er blitt mindre år for år. Den posten har ifølge tallene VG har fått tilgang til, alltid ligget på cirka 11 prosent av totalbudsjettet.

Det skyldes en gradvis økning i antall stipender, først og fremst fordi Norges vinteridrettsutøvere har gjort det bra – og stadig bedre. Foran vinter og OL-sesongen 2013/14 oppfylte 78 individuelle utøvere kravene for å få A, B eller U-stipender. Pluss to lag: Curling (A) og kjelkehockey (B). Foran inneværende sesong står 98 utøvere på listen over stipendutøvere, hvor av 68 kommer fra Norges skiforbund (28 langrenn).

Pluss fire lag: Curling rullestol (A), curling herrer (B), curling mixed (B), kjelkehockey (B).

– Vi er i møte med KUD anbefalt «å tenke» stipender, forteller Tore Øvrebø.

Det er ikke aktuelt å gå over til en ordning der norske toppidrettsutøvere får lønn – og pensjon – som folk flest, i motsetning til hva som er tilfelle i mange andre nasjoner, der for eksempel toppidrettsutøvere mottar lønn som ansatt i politiet eller militæret.

Bakgrunn: Friidrettspresidenten: Må ha 3 mill fra Olympiatoppen

20 gratis lunsj

– Vi er et av de få landene som har dette forholdet til utøverne våre. Vi har en idrettsbevegelse som blir støttet av staten. Det er ikke statens idrett, sier Tore Øvrebø.

Det innebærer at Norges toppidrettsutøvere må bruke stipendpengene på noe som har å gjøre med idretten de bedriver. Det er utøvernes enkelte særforbund, og til syvende og sist skattemyndighetene, som avgjør om regningene er «innafor».

Toppidrettssjefen understreker at målet med en oppgradering av størrelsen på stipendene ikke er å gjøre rike utøvere enda rikere. Det er derimot å sørge for at «de fattige» toppidrettsutøverne skal være i stand til på å betale regningene sine, og slippe å ha idretten som en slags bigeskjeft.

Leste du? Kunstløptrener: OL-kravet er helt urealistisk

Dagens stipendordning er – for eksempel – regulert slik at utøvere som tjener over 620.000 kroner i året ikke er faktisk mottaker av «tildelt» A-stipend. Kriteriene for å motta toppstipendet: Medalje i OL eller Paralympics/plassering blant de tre beste i verdenscup sammenlagt i olympiske eller paralympiske idretter/toppresultater i OL, Paralympics, VM, i spesielle tilfeller EM, og/eller konkurranser på tilsvarende nivå.

Det videreføres i begrenset grad (2) til respektive særforbund i form av U-stipend, samtidig som «den rike» A-stipendutøveren får beholde stipendets øvrige privilegier, blant annet 20 lunsjer i halvåret ved toppidrettssenterets kantine som er drevet av Scandic.

Olympiatoppens lunsjbudsjett for stipendutøverne er drøyt en halv million.

Prestisje-klagemål

Hvis de har brukt opp «lunsjkupongene», er toppidrettsutøver-prisen per måltid 100 kroner. De ansatte ved Olympiatoppen trekkes 600 kroner per måned for lunsj, ifølge Ingrid Aase Bahr.

Husker du? – Legg ned Olympiatoppen

– Hva klager de som klager på?

– Det går mest på prestisje hvis noen klager. Det er ikke fra utøverne, men fra forbundene som innstiller. Det er som regel to til tre tilfeller hvert år der vi må ta en diskusjon, svarer toppidrettssjef Tore Øvrebø.

Leste du? Ezinne vraket av Olympiatoppen

Han understreker at det ikke vil komme på tale å gjøre kriteriene for tildeling av toppidretts-stipendene «løsere». Det vil, etter hans syn, medføre en situasjon og oppfatning av at «Tore bestemmer». Med gjeldende resultatkrav er alle på det rene med at «her går grensen».

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder