TJENT MILLIONER PÅ SPILLSELSKAPER: Jan Svendsen har jobbet i en rekke utenlandske spillselskaper. I dag driver han et selskap basert i Estland.
TJENT MILLIONER PÅ SPILLSELSKAPER: Jan Svendsen har jobbet i en rekke utenlandske spillselskaper. I dag driver han et selskap basert i Estland. Foto: Coolbet

«Føler meg uvel når vi gir kundene bonuser, for det trigger spillavhengighet»

Publisert:

Del saken på:

Lenken er kopiert
SPORT

Jan Svendsen har tjent flere titalls millioner kroner på å drive utenlandske spillselskaper. Nå lanserer han konkrete forslag i kampen mot spillavhengighet.

I forrige uke fortalte VG hvordan et flertall bestående av fire partier på Stortinget vil hamre gjennom såkalt IP-blokking av utenlandske spillselskaper. Da skal det i teorien være umulig å åpne nettsidene til disse selskapene.

Bransjen selv viser liten tegn til frykt. De mener spillerne deres vil finne omveier og fortsette som før.

– Det vil kanskje stoppe dem som spiller for en hundrelapp i uka, men folk som spiller litt mer seriøst vil ikke bry seg, sier Jan Svendsen til VG.

Han har jobbet i Norsk Tipping og spillselskapet Centrebet. Deretter etablerte han Nordicbet, og tjente angivelig 90 millioner kroner da han solgte aksjene sine i selskapet. I dag har han flyttet til Estland for å bygge opp en ny spillgigant, Coolbet.

Svendsen mener norske myndigheter må våkne, og åpne for at utenlandske spillselskaper kan søke om lisens. Bare sånn kan markedet styres inn i ryddige, ordnede former, mener han.

Nordmannen ramser opp tre punkter han mener bør være en forutsetning for å få lisens, og som vil motvirke spillavhengighet:

1. Forbud mot alle former for bonuser: – Vi opplever et voldsomt bonus-mas siden spillerne er vant med det. Egentlig ønsker vi ikke dette, for det er en uting, men vi må ha bonuser for å konkurrere med dem som er i markedet allerede, sier Svendsen.

– Men tilbud om bonuser er det første som møter dem som besøker ditt spillselskap i dag?

– Vi hadde vært sjanseløse uten bonuser i en etableringsfase. Men jeg mener altså at det er en uting som bør forbys i en lisensordning. Jeg føler meg uvel når vi gir kundene bonuser, for det trigger spillavhengighet. Når man er blakk, så skal man ikke spille mer. Det er derfor loven sier det er forbudt å spille på kreditt, sier spillgründeren.

2.  Fellesregister for utestenging: – Selskaper med lisens må ha et felles register der man kan stenge seg selv ute fra spill hos samtlige operatører på én gang.  Dette fungerer bra i Estland. Om jeg for eksempel går på et vanlig casino og føler at jeg mister kontrollen, kan jeg be om utestenging. Da gjelder den også på nettselskaper som har lisens. På samme måte plikter selskapet vårt å melde fra til registeret så fort noen velger å stenge seg selv ute, sier Svendsen.

3. Fellesregister for bankkort: – Det bør kreves at brukerne registrerer alle kort som brukes til betaling i det samme fellesregisteret. En klar indikasjon på avhengighet er at man bruker mange kort til betaling av innsatser hos spillselskapene. Sett en grense på to-tre kort i måneden, mener Svendsen.

Han rister på hodet over at utenlandske spillselskaper - som han selv har stått bak - har fått boltre seg i det norske markedet i over 20 år uten noen form for regulering.

– Hva ville skjedd om dere fikk lisens i morgen?

– Vi hadde kanskje brukt noe mer penger på markedsføring, men marginene hadde blitt dårligere. Vi måtte betalt mer skatt. Vi måtte tenkt annerledes hva gjelder det å bygge opp markedet. Vi hadde trolig sponset idrettsklubber i Norge, og jobbet mer lokalt, sier Svendsen.

Ut mot TV-reklame

I samme vending mener han TV-reklame for spill, som norske TV-seere teppebombes med hver eneste dag, er en uting. Det bør behandles på samme måte som TV-reklame for alkohol, men det må også gjelde reklame for Norsk Tipping og Rikstoto, mener Svendsen.

– Men du er jo selv en del av alt dette?

– Jeg har satt odds siden jeg var åtte år, og vil jobbe med spill. Men jeg vil gjøre det under kontrollerte former. Mitt nåværende selskap har høy moral. En sak som den til Bjarte Baasland (spilte bort flere tiltalls millioner, journ. anm.) ville aldri kunne skjedd i Coolbet. Vi ville fanget ham opp og utestengt ham, mener Svendsen.

– Lytter jeg til en bettinggründer som frykter fremtiden nå?

– For Coolbet vil det ikke ha noen stor betydning. Vi er større i både Finland og Sverige, og på sikt vil vi nok bry oss mindre om Norge.

– Det er jo nettopp det politikerne ønsker?

– De sier de ønsker å stoppe spillavhengighet, men det vil de ikke oppnå i det hele tatt. Nå har de ikke kontroll på noe. I et lisensiert marked, vil de derimot få kontroll, argumenterer Jan Svendsen.

Blant spillere får utenlandske spillselskaper ofte kritikk for såkalt «limitering». Det betyr at kunder som har vunnet mye, og beviser stor kunnskap, ikke får lov til å sette penger på enkelte spill.

– Bookmakere har gjerne mye større utvalg enn Norsk Tipping, og tilbyr spill på lavere divisjon. De fleste forsøker å være fair, men når folk driver med fanteri – for eksempel ved å utnytte bonussystemer eller sette opp flere kontorer – så blir de gjerne limitert.

– Men man jo ofte hører om limitering av helt vanlige spillere som ikke driver med det du kaller «fanteri»?

– Dessverre finnes det useriøse aktører som limiterer vinnende kunder. Hos oss kan en god spiller oppleve at han må rette en forespørsel for å satse. Da går det greit. Men om 20 kamerater så kopierer spillet hans helt rått, så kan de bli limitert, for da har de ikke egne ideer. En bookmaker må spille mot én og én kunde, ikke hundre og hunder, sier Svendsen.

– Men da blir det jo ikke gjort på like vilkår som Norsk Tipping?

– Det kan du si. Men Norsk Tipping har ikke mange av disse spillene i det hele tatt. Jeg har spilt hardt i 35 år, og er knapt limitiert der jeg har vunnet penger. Men dette er naturlige problemstillinger bookmakere må håndtere. 

Hjelpeorganisasjon: – Lisens ikke løsningen

Lill-Tove Bergmo i Spillavhengighet Norge mener Jan Svendsen lanserer tre gode forslag – men mener likevel at en lisensordning ikke er løsningen på problemet med spillavhengighet.

 Det sier hun til VG etter å ha lest hva Svendsen sier.

– Det han kommer med, er ikke noe nytt. Det sies bare på en annen måte. Men han har et poeng også, for det vi har i dag fungerer ikke. Hadde dagens ordning fungert, ville ikke vår organisasjon eksistert, sier Bergmo.

Hun er likevel tydelig på at en lisensordning ikke er veien å gå.

– Da takker man bare ja til enda flere spillselskaper. Men dette er vanskelig, og vi sitter ikke på en fasit i dette spørsmålet, sier Bergmo.

– Har du tro på IP-blokking av nettsider?

– Jeg tror ikke det stopper problemet, men det kan begrense det noe. Vi har etterlyst IP-blokking tidligere. I tillegg bør myndighetene se på et forbud mot spillreklame i Norge. Også den som kommer fra Norsk Tipping og Rikstoto. Da vil det kanskje også bli lettere å stoppe den fra utlandet, siden andre land ser at vi sidestiller et med alkoholreklame, sier hun.

Ap: – Det vil ikke fungere

Arbeiderpartiets Anette Trettebergstuen mener Jan Svendsens forslag kunne fungert i en drømmeverden.

Hun har derimot ikke tro på noen reell effekt.

– Tiltakene Svendsen trekker frem ville fjernet den mest aggressive fremferden. Men vi ønsker ikke innføring av lisens fordi det ikke er grunn til å tro at alle de uregulerte selskapene vil bli lisensbelagt. Størstedelen vil fortsatt se seg tjent med å operere ulovlig. Man vil bare få inn flere aktører som spiser av markedet til Norsk Tipping, sier Trettebergstuen til VG.

IP-blokking av nettsider, opplysningsplikt for norske banker og mindre Norsk Tipping-reklame er blant forslagene Ap og Krf trolig får flertall for i vår.

– Svendsens forslag kunne fungert i en drømmeverden der man kan regulere alle verdens selsakper. Men det er ikke realistisk. Det vil ikke fungere, sier hun.

Denne artikkelen handler om