BONDEGÅRD NESTE: Ved årsskifte tar Geir Endrè og kona Lena over familiegården i bakgrunnen i bildet. Her står de i sin egen hage, så flyttelasset skal ikke lange veien. De stortrives mellom fjellene i Valdres. Yngstesønnen Martin er ferdig som barnehagegutt, til høsten venter skolen. Foto: Naina Helén Jåma, VG

Landslagstrener Rogns private drama: Utøverne kjempet om VM-gull – kona kjemper for livet

VALDRES (VG) Noen uker før Geir Endre Rogn (38) fikk tilbud om å bli landslagstrener for langrennsdamene, holdt kona Lena (40) på å dø som følge av diabetes.

  • Camilla Vesteng
  • Naina Helén Jåma (foto)

Ekteparet bestemte seg likevel for at han skulle takke ja til drømmejobben. Nå er det ikke mulig å kombinere lenger.

– Det er lettere å skjule at man er syk enn å vise at man er syk. Jeg er hundre prosent frisk utenpå her, men jeg er veldig syk inni, sier Lena Jensen Rogn til VG.

Hun trenger ny bukspyttkjertel.

For tre måneder siden sluttet Geir Endre Rogn i drømmejobben etter bare to år. «Kona mi sliter med alvorlig sykdom, og da trengs det at jeg er til stede i hverdagen for å skape ro og stabilitet for henne og de to sønnene våre», sa Rogn i pressemeldingen fra skiforbundet.

les også

Ola Vigen Hattestad ny landslagstrener for Johaug og co.

PÅ TOUR: Geir Endre Rogn og Therese Johaug under Tour de Ski i Toblach nyttårsaften i fjor. Johaug vant sammenlagt. Foto: Terje Pedersen

38-åringen hadde over 150 reisedøgn i året som landslagstrener. Hver gang han sa «ha det», så visste han at det kunne være siste gang det skjedde.

– Jeg har kjent på den frykten. Det er noe reelt som kan skje, og det har vært vanskelig å reise. Men jeg vet at Lena og barna har hatt det bra med besteforeldre tilstede. Det var ikke det at jeg reiste som ville gjøre at det gikk galt, sier Geir Endre.

Han er vant til å pakke inn og ut av kofferten. Lena har også pakket bagen, den har stått klar i huset hos familien i Vang i Valdres i flere måneder allerede. Der har Lena det hun trenger for tre måneder på Rikshospitalet i Oslo. Telefonen kan ringe når som helst. Da har 40-åringen noen timer på seg før hun må være på operasjonsbordet. Hun er i kø for organtransplantasjon.

I fjor ble det gjennomført syv bukspyttkjerteltransplantasjoner i Norge (gjøres bare ved Rikshospitalet) i løpet av første halvår. I år var det ingen, mye på grunn av coronapandemien. I 2018 var det fire i løpet av første halvår, viser tall Universitetssykehuset har sendt til VG. Denne transplantasjonen av et organ er den nest sjeldneste i Norge, bare øye-celler har færre transplantasjoner.

les også

Gulltrener Nossum trodde han skulle tilbringe resten av livet i rullestol

– Det er deilig å ha Geir Endre hjemme. Om de ringer for operasjon, så er han her, sier Lena, før hun legger til at hun syns det var tøft gjort å si fra seg drømmejobben.

– Det føles faktisk ikke som noe stort offer å slutte. Men for ti år siden hadde det vært utenkelig å se for seg akkurat dét. Landslagstrener var drømmen fra jeg startet på utdanningen, sier Geir Endre Rogn.

Lena utviklet diabetes type 1 i sitt første svangerskap for åtte år siden. Men etter utallige undersøkelser, tester og innleggelser, så er det ingen som har klart å finne en måte å medisinere henne riktig på.

Spydde blod

For to år siden, da hun gikk et lokalt turskirenn i påsken, kunne det gått galt.

TØFF TID: Lena Jensen Rogn venter på at telefonen skal ringe, hun trenger ny bukspyttkjertel og står i transplantasjonskø. Foto: Naina Helén Jåma, VG

– Alle gikk forbi meg, folk på 80 år også. Jeg skjønte ingen ting. Jeg var så sliten, hadde syre i kroppen. Da det var hundre meter igjen falt blodsukkeret dramatisk, noen minutter etterpå var det skyhøyt. Jeg begynte å skjelve og fikk enorme smerter. Jeg har vært idrettsutøver, så er jeg vant til smerter, og å stå i dem. På natten begynte jeg å spy, forteller Lena.

Dagen etter skulle de til hennes familie i Harstad på påskeferie. Hun hadde gledet seg veldig til ferien, og med paracet på innerlommen hadde hun bestemt seg for at hun skulle takle smertene på vei til Nord-Norge.

– Jeg spydde endel i bilen og holdt på å fryse ihjel. Inne på flyplassen klarte jeg ikke å gå, så noen kom med en rullestol. Jeg kom meg inn på flyet. Jeg hev i meg flere flasker med vann, forteller Lena.

De forteller at de hadde fått beskjed av legene om at det ikke var fare for at hun kom til å havne i syreforgiftning, men det gjorde hun. Alvorlig syreforgiftning er livstruende. Det må hun leve med. Det kan skje igjen før hun får ny bukspyttkjertel.

– Nå er vi bedre til å se signalene, men da visste vi ikke hva som skjedde, sier Geir Endre.

Moren til Lena hentet dem på flyplassen. I bilen var spyet svart. Hun spydde blod. Moren kjørte henne rett til sykehuset i Harstad.

– Da jeg kom dit skjedde ting fort, det var ti leger og sykepleiere. Det var så vidt det gikk. Det sto om minutter eller sekunder, sier Lena.

Omtrent samtidig fikk Geir Endre tilbud om å bli landslagstrener for langrennskvinnene, i team med Ole Morten Iversen. Blant 30 søkere gikk han til topps.

– Det var et kjempedilemma. Drømmejobben dukket opp, sier Geir Endre.

les også

Lorentzen trolig corona-smittet: – Angriper lungene mer enn vanlig

Ble verre og verre

Lena fikk satt inn insulinpumpe. Den fungerte bra i begynnelsen. Hun fikk tett oppfølging fra sykehuset i Gjøvik og var der flere ganger i uken. De hadde troen på at ting skulle bli bedre. Så de bestemte seg for at han skulle takke ja til jobben. Sammen med foreldre på begge sider la de en slagplan, så Lena aldri skulle være alene.

Men hun ble ikke bedre. Hun ble verre og verre.

Nå har ekteparet plutselig all tid i verden frem til 1. januar. Da skal de overta familiegården, noen hundre meter fra der de bor. Fra hagen kan de se høye fjell med snø på toppene. Det er flere topper på over 2000 meter i nærområdet. Jotunheimen er nærmeste nabo. Nedenfor huset renner elven som binder Slidrefjorden og Vangsmjøse sammen.

MELKEBONDE: Geir Endre Rogn har to sønner, Falk og Martin. Her er han hjemme på gården sammen med yngstesønnen Martin. Foto: Naina Helén Jåma, VG

En gutt kom løpende mot bilen da VG rullet inn foran huset i begynnelsen av juli. Han vinket og ropte «hei».

– Jeg heter Martin. Jeg er fem år.

Han er snart seks og skolegutt. Storebror Falk (8) var på ferie hos mormor og morfar i Harstad.

les også

Sundby ble trebarnsfar: – Det gikk kjemperaskt

Lena og Geir Endre serverer lunsj. Han har lagd pølser fra bunnen. Det er salat fra egen hage med magisk søte sukkererter og multer fra Nord-Norge. Og tidenes guleste eggerøre. Det er mye hjertelig latter og god kaffe. Det er varme blikk og noen tårer. Men mest av alt er det mye kjærlighet. De forteller at de har fått kjenne på en ekstrem kjærlighet dem imellom.

– Jeg har vært mye redd. Men sånn har jeg det hele tiden. Til tider må man daglig vurdere om man er frisk nok til å være hjemme eller om man må på sykehuset og behandles. Det kommer så akutt når jeg blir dårlig. Jeg får nesten ikke puste, jeg klarer nesten ikke å gå over stuegulvet. Men jeg er litt lei sykehus og vil for alt i verden ikke havne der, så noen ganger har jeg drøyd litt for lenge med å dra, sier Lena.

De forteller at de begynte å se mørkt på det. De ga nesten opp.

Ekstreme smerter

Lena vil gjerne understreke at diabetes type 1 kan være langt mer enn en sykdom som ordner seg om man tar insulin. Tobarnsmoren legger til at noen lever fint med sykdommen, mens mange har det vanskelig. Hun skulle ønske det ble forsket mer, og at det var mer kunnskap rundt dette.

– For min del er det akkurat som om kroppen min ikke takler bevegelse, den takler ikke å komme ned i lave blodsukkerverdier. Når andre får føling må de spise mat, men kroppen min trenger ikke innta noe, blodsukkeret bare fyker opp. Det er dét legene ikke skjønner noe av. Det nytter ikke å pøse på med insulin, det nytter ikke å ta for lite, for da er man i fare for syreforgiftning. Det er en ond sirkel uansett hva man gjør, sier Lena.

Hun får ekstreme smerter i kroppen. Kaster opp. Får høy puls. Hun kan sitte stille med hvilepuls på 100, den er normalt rundt 50.

– Man blir redd for den påkjenningen dette er for kroppen, om det vil påvirke på andre områder. Synet blir dårligere. Vi håper operasjonen kommer tidsnok til at langtidseffektene ikke slår ordentlig til, sier de to.

Lena snakker varmt om oppfølgingen på legekontoret i Vang. Men til slutt var det en lege på Haukeland sykehus som konkluderte med at det er behov for en organtransplantasjon. Hun ble henvist til Rikshospitalet.

VERDENSMESTER: Geir Endrè Rogn jobbet tett med Maiken Caspersen Falla, og gleden var stor da hun forsvarte VM-gullet på sprint i fjor. Her tester de to ski under Ski Tour i Östersund i februar. Foto: Terje Pedersen

Samtidig som det var fortvilelse på hjemmebane, så opplevde han at det ble fire av seks mulige VM-gull i sin første sesong som landslagstrener i Seefeld. Geir Endres største dag på jobben var antageligvis da Maiken Caspersen Falla ble sprintverdensmester og Mari Eide tok bronse. Kona koste seg i sofaen hjemme foran TV-skjermen og etterpå hadde de «lykkesnakk» på telefonen.

les også

Advarer lagvenninner mot «Johaug-trening»: – De vil ødelegge seg helt

Kontrasten har vært stor, for på jobb var han sammen med de aller sprekeste blant oss.

– Jeg kan ikke tenke at en forkjølelse hos en utøver ikke er så viktig, for dem er det nesten «liv og død» om det skjer på feil tidspunkt på vinteren, selv om det er noe som er mye viktigere for meg hjemme, sier den avgåtte landslagstreneren.

Han hadde en av sine største dager på jobben 21. februar i fjor, da Maiken Caspersen Falla vant:

Bakglatte ski eller dårlig glid er ikke verdens undergang.

– Det kan være fristende å ta en prat om perspektiv, men samtidig så vet du at det er ikke sånn verden er. Man må alltid huske hvor viktig dette er for utøverne, hvor mye de legger i det. Det er ikke bare jobben deres, men livet deres i stor grad. Ting som virker som små bagateller, kan være forskjellen på suksess og bare nesten. Selv om det har vært stor kontrast mellom jobb og hjem, så var det litt fint å få de skiftene også. Jeg var tilstede og bidro hjemme og jeg fikk andre og ikke så alvorlige uftordringer på jobb, sier Geir Endre.

– En robust og leken mann

De møttes i Alburguerque i New Mexico i USA for 17 år siden. Begge hadde skistipend. Lena har 13 starter i verdenscupen og konkurrerte mot Marit Bjørgen. Han har hele tiden tatt valg som ledet frem mot landslagstrenerjobben. Mastergrad ved Idrettshøgskolen og trenerjobb på NTG Geilo og klubbtrener i Oslo-klubben Rustad før han ble juniorlandslagstrener. Lena er fysioterapeut.

MYE KJÆRLIGHET: Geir Endrè og Lena Rogn har vært et par i 17 år. Foto: Naina Helén Jåma, VG

Den store operasjonen henger over familien. Det er 80 prosent sjanse for at den blir vellykket. Det er operasjonen som gir dem håp. Lena drømmer om å løpe etter sønnene. Være med som trener for ungene. Hun gleder seg til og med til dugnader. På den annen side er operasjon skummelt. Hun er redd for at kroppen ikke tåler å vente. Men det er stort håp om en god fremtid. Og de har kommet langt i ventetiden.

– Fjoråret var tøft, alt håp om en lykkelig fremtid var i ferd med å forsvinne. Jeg har tenkt på hvordan guttene skal klare seg. Ingen fant ut av sykdommen, og helsen ble bare verre og verre. Jeg har måtte holde meg mer eller mindre helt i ro. Jeg føler jeg ikke får brukt meg selv på noen måte. I tillegg har det vært tungt å akseptere at jeg er så avhengig av andre, men nå klarer jeg heldigvis å ta imot hjelp med god samvittighet, sier Lena.

– Sinnsstemningen ble en annen da vi forsto at dette ikke er en livsvarig tilstand og beslutningen om transplantasjon ble tatt, sier Geir Endre.

les også

Myhr Nossum ble far for første gang: – Helt vill opplevelse

Hun forteller at han er en robust og leken mann. Han får henne til å smile. Det er de små tingene som gir lykke. En kaffekopp sammen.

Og selv om det viktigste i livet er at Lena skal bli bra, så lever trenerdrømmen selv om gården og melkekyr blir arbeidsplassen de neste årene.

– Jeg kommer til å fortsette litt som trener via telefon og PC gjennom mitt nye foretak. Jeg elsker å hjelpe utøvere med å utvikle seg, og jeg ønsker fortsatt å bruke utdanningen til trenerjobber. Og jeg håper jo at jeg en gang i fremtiden kommer tilbake som landslagstrener. Kanskje om ti år, sier Geir Endre.

Som landslagstrener måtte han svare på hvorfor de valgte Therese Johaug som ankerkvinne på VM-stafetten i Seefeld. Norge tok sølv:

Landslagsløperne ønsker Geir Endré og Lena lykke til.

Astrid Uhrenholdt Jacobsen:

Foto: Terje Pedersen

«Helt i starten av min karriere konkurrerte jeg skulder ved skulder med Lena. Hun var sterk i frasparket og lun i humøret. Mange år senere fikk jeg lære Geir Endre å kjenne i en annen rolle. Begge to jordnære, nysgjerrige og ydmyke mennesker med sans for god humor og fokus på familenære og gode verdier. At Geir Endre valgte å trekke seg tilbake som trener for å prioritere familien var jeg faktisk glad for; det passet godt med de verdiene jeg hadde inntrykk av at han og familien sto for. Og ble som en påminnelse om at mennesker er viktigere enn idrett, men at idrett også er et felleskap med plass til mange. Lena og Geir Endre er fortsatt en del av det fellesskapet. Jeg håper det dukker opp en passende donor uten at ventetiden blir for lang og at videre forløp er innenfor det familien kan håndtere og leve godt i. I mellomtiden kan vi bruke dette som en påminnelse om viktigheten av å registrere seg som organdonor».

Maiken Caspersen Falla:

«Jeg kommer til å savne Geir Endre som trener, vi har vært igjennom mye de siste årene og blitt godt kjent gjennom oppturer og nedturer. Det tok litt tid å bli kjent, men etter noen måneder var vi blitt et super team. Han har en evne til å gi trygghet og til å vite når han skal pushe/bremse, dessuten er han ekstremt ærlig. Jeg synes han har vært utrolig som har fått til å kombinere den vanskelig situasjonen hjemme og samtidig være en trener i verdensklasse. Jeg ønsker han masse lykke til videre, han kan få til det han vil og jeg unner han og familien masse tid sammen fremover og alt godt».

Lotta Udnes Weng:

«Geir Endre gjorde en veldig god jobb som landslagstrener. Med en syk kone hjemme, er det imponerende å tenke på at han var så tilstede og positiv, både på samlinger, konkurranser og ellers i hverdagen. Jeg fikk ha han som trener i ett år, og veldig takknemlig for det! Det viktigste nå er at Lena blir frisk og kan leve mer som normalt. Krysser fingrene!
Ønsker hele familien lykke til med tiden framover, og en god sommer».

Tiril Udnes Weng:

«Jeg ønsker Lena og Geir Endre masse lykke til i krevende hverdag og krysser fingrene for at ting blir bedre og lettere framover. Geir Endre gjorde en solid jobb som trener og jeg håper han kommer tilbake til langrennsmiljøet i framtiden! Uansett er jeg takknemlig for at jeg fikk ha ham som trener i to år!».

Mer om

  1. Vintersport
  2. Langrenn
  3. Helse
  4. Diabetes
  5. Organdonasjon

Flere artikler

  1. Ola Vigen Hattestad ny landslagstrener for Johaug og co.

  2. Pluss content

    Maiken vet aldri når neste svulst dukker opp

  3. Pluss content

    To søsken. To skjebner.

  4. Pluss content

    Hjerneforsker: – Slik kan du holde hjernen frisk lenger

  5. Pluss content

    Anne-Cathrine (51) har føflekkreft: - Det er ingen brunfarge det er verdt å dø for

Fra andre aviser

  1. Drømmen glapp i vinter: Norsk skihåp bruker skuffelsen som motivasjon

    Aftenposten
  2. Slåss mot angsten

    Fædrelandsvennen
  3. Sover fire timer og et kvarter i døgnet: - Han er en av de heldige

    Aftenposten
  4. Norsk VM-helt i stygg ulykke. Nå har han fått oppløftende beskjed fra legene.

    Aftenposten
  5. Kort sagt, fredag 24. juli

    Aftenposten
  6. Johaug-rival knuser rekorder

    Aftenposten

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no