1 av 13 HEDRET: Fred Anton Maier intervjues av NRK i forbindelse med at han fikk en skøytestadion i Tønsberg oppkalt etter seg. Den heter Maier Arena Tønsberg. Ved siden av ham står Knut Johannesen (t.v.) og Per Ivar Moe. Foto: ÅGE DALBY

Skøyteløper Fred Anton Maier er død

«Kupper'n»: – Det blir et stort savn i skøytemiljøet nå som Fred er gått bort

SPORT

Den tidligere skøyteløperen og olympiske mesteren Fred Anton Maier er død, 76 år gammel.

Publisert: Oppdatert: 10.06.15 14:32

– Det er så mye bra jeg kan si om Fred Anton Maier. Han har vært en hedersmann, en fantastisk skøyteløper og en hyggelig kar på alle mulige måter. Det blir et stort savn i skøytemiljøet nå som Fred er gått bort, sier Knut «Kupper'n» Johannesen til NTB.

Maier gikk bort tirsdag kveld i sitt hjem, med sin nærmeste familie rundt seg. 76-åringen hadde kjempet mot en kreftsykdom i 12 år.

– For veldig mange vil han bli husket som den største skøytehelten de noen gang har hatt. Han var veldig populær og en helstøpt person alle likte. Jeg har aldri hørt noen si ett vondt ord om Fred Anton, sier Åge Dalby til VG.

Han er venn av familien og leder av Morgendagens Skøyte-Ess, der Maier også var medlem. De var også sammen i gutteklubben Ytterskjær, som pleide å reise sammen til internasjonale skøyteløp.

Bildespesial: Se bilder fra Maiers liv og karriere

Skøytehelten

Maier var en av Norges største idrettshelter på 1960-tallet, da han var nærmest uslåelig på de lange distansene og tok medaljer i både OL og VM.

Han ble regnet som en av verdens aller fremste langdistanseløpere, og i løpet av sin karriere satte han utrolige 11 verdensrekorder.

I 1964 tok han både sølv og bronse under OL i Innsbruck, på 5.000 og 10.000 meter. Tre år senere fikk han sin første VM-medalje da han gikk inn til bronse på hjemmebane i Oslo.

Året etter oppgraderte han bronsen til gull under VM i Gøteborg.

Truls Dæhli kommenterer: Derfor var Maier min største helt

Olympisk mester

1968 ble året for karrierens høydepunkt for Maier, da han tok OL-gull på 5.000 meter i Grenoble. Erkerivalen Kees Verkerk hadde allerede satt verdensrekord på distansen da nordmannen gikk ut, men Maier slettet den umiddelbart og ble OL-mester åtte tideler foran Verker.

Samtidig fikk han med seg sølv fra 10.000 meteren, en medalje som ble en nedtur. Maier så lenge ut til å ha gullet også der, men i et sent par kom svenske Johnny Höglin og gikk inn til en sterkere tid.

Med triumfer både i OL, VM, EM og NM fikk Maier med seg ett gull fra alle de store mesterskapene. Men det han kanskje er aller mest kjent for, er alle verdensrekordene han tok.

Den første satte han i 1965, på 5.000 meter. Han ble den første i historien til å gå under 7.30, da han ble klokket inn på tiden 7.28,1. Han satte tre nye verdensrekorder på samme distanse, og ble også den første til å gå under 7.20.

I 1966 slettet han verdensrekorden også på 10.000 meter, da han gikk inn på tiden 15.32,2 på Bislett. I tillegg hadde han verdensrekorden både på 3.000 meter og sammenlagt.

Hedret

I tillegg til å være et langdistansekonge på isen, var Maier også sterk på to hjul. I løpet av idrettskarrieren tok han to NM-bronser i landeveissykling. Han har også fått tildelt Egebergs ærespris.

Skøytehelten var født og oppvokst på Nøtterøy utenfor Tønsberg, og i 2008 ble det avduket en statue av ham utenfor Tønsberg stadion. Den arenaen ble senere døpt om til Maier Arena.

– Heldigvis er det en statue av han der, og navnet ble Maier Arena. Det var veldig godt gjort at de fikk til det, sier «Kupper'n» etter vennens bortgang.

– Han har vært fantastisk tapper. Han har aldri klaget. Og når jeg har spurt hvordan det går, så har han alltid vært i godt humør og ikke et ord om sykdommen. Han var en fantastisk kar, sier han.

Også skøyteforbundet hedrer Maier på sine hjemmesider i dag. President Rune Gerhardsen skriver følgende om idrettshelten som nå har gått bort:

«Norge har mistet en stor skøyteløper og et stort menneske. Fred Anton Maier var en av de største og viktigste profilene i norsk skøytesport. Han kom som en stor overraskelse inn i toppen av norsk skøytesport på slutten av 1950-tallet, og ble der i mange år. Han fulgte opp den suverene langdistansetradisjonen norsk skøytesport hadde på den tiden, og var med å prege internasjonal skøytesport i mange år».

Her kan du lese mer om