Prøveflasker skal kun kunne åpnes med spesialverktøy på laboratorier.
Prøveflasker skal kun kunne åpnes med spesialverktøy på laboratorier. Foto: FRANCK FIFE / AFP

Skremmende sikkerhetsalarm: Ser ut som fritt frem for fusk

SPORT

Hvis en skitten prøve kan erstattes med en ren – eller en ren med en skitten – hva gjør det med tilliten til antidopingarbeidet?

kommentar
Publisert:

Noen områder i tilværelsen har høyere toleranseterskel for feil enn andre.

Når det gjelder prosesser rundt dopingprøver, med alvoret og potensielle konsekvenser som ligger i potten, er det rett og slett ikke rom for svakheter som enkelt kan utnyttes.

Derfor er det skremmende langt inn til beinet å se videoen der glasset som skulle brukes til testing av en norsk utøver, enkelt lar seg skru opp.

Slik skal det jo åpenbart ikke være.

Vi vet ikke hvor omfattende problemet med manipulerbare prøveglass er, der det tilsynelatende ikke settes noen spor, men vi vet at Antidoping Norge tar hendelsen på største alvor.

Og selv om det dreier seg om en annen type glass, er parallellen til det den tyske gravejournalisten Hajo Seppelt avslørte før OL slående. I en dokumentar vist på den tyske kanalen ARD, fremgikk det hvordan glass som skulle vært forseglet, likevel lot seg åpne.

Hvorfor har dette så stor betydning?

Det handler om de potensielle mulighetene til å utnytte en produktsvakhet.

Her er manipulasjon tenkelig langs flere akser, den ene mer skummel enn den andre:

  • En ren utøver som har levert en dopingprøve, må kunne stole på at ingenting kan tilføres den etter at flasken er lukket igjen, før den åpnes med en spesialmaskin på testlaboratoriet. Det går direkte utover rettssikkerheten dersom det er mulig å skitne til prøven med noe som ikke er tillatt i kroppen.
  • En dopet utøver vil kunne levere fra seg en prøve, der innholdet kan byttes ut i etterkant, dersom det lykkes å åpne flasken igjen. Her er vi midt i kjernen av det Russland ble avslørt for å ha bedrevet under OL i Sotsji.
  • Hvor hardt flasken lukkes er anført som et argument av produsenten. Dersom dette har relevans, vil da en dopet utøver kunne gjøre sin egen prøve ugyldig ved å gjøre flasken ubrukelig med vilje?

Spørsmålene er så langt flere enn svarene i dette landskapet, der andre problemstillinger rundt antidopingarbeidets troverdighet har hopet seg opp.

Det er et kjempeproblem at antidopingkampen ikke har de politiske rammebetingelsene som trengs for å gi rene utøvere trygghet, og løsrivelse fra idrettens klør er helt nødvendig om tilliten skal opprettes.

Men det er åpenbart nødvendig å jobbe på flere fronter parallelt om så skal kunne skje.

Det er nemlig heller ingen bagatell om testutstyret som brukes ikke er til å stole på ...

Her kan du lese mer om