GULLDRØM: I en løype som bør passe ham, håper Edvald Boasson Hagen å vinne VM-gull på norsk asfalt. Foto: Marit Hommedal NTB scanpix

Kommentar

VG-sportens kommentator: Derfor elsker vi Boasson Hagen

BERGEN (VG) Det skjedde noe helt spesielt 7. juli 2017. Det handlet først om en avstand på under fem millimeter, men endte med å bli noe mye større.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

KOMMENTATOR: Leif Welhaven. Foto: Frode Hansen VG

Omsider er det klart for klimaks her i Bergen.

Et strålende arrangement skal nyte hovedretten – fellesstarten for herrer.

Over 276 kilometer skal det elleville hjemmepublikummet gjøre sitt for å heie frem en norsk seier på egen asfalt.

DEL DINE BILDER FRA VM-FESTEN

Og her står vi overfor et aldri så lite paradoks.

Mannen som vil vekke aller mest jubel i utestemmebyen, dersom han skulle klare å realisere den store drømmen, er selv personifiseringen av å bruke innestemme.

Show, don’t tell.

Aldri store ord.

Ingen følelsesutbrudd, men av og til noe som ligner en småsyrlighet dekket bak et skjelmsk smil, dog med en kronisk buffer mot kraftige adjektiver.

Navnet er Edvald Boasson Hagen.

En beskjeden mann når mikrofonene kommer frem, men langt mer frempå når det skal presteres på sykkelsetet.

KAN DU SKILLE DEM? Så nær var Edvald Boasson Hagen å vinne den syvende etappen i sommerens Tour de France. Differansen til Marcel Kittel var under fem millimeter. FOTO: TDF. Foto:

Den ujålete fremferden har gjort ham folkekjær over lang tid, men en viss hendelse fra sommerens Tour de France har trolig bidratt til å gi ham et realt byks på folkekjærhetsskalaen:

Stedet var Nuits-Saint-George, anledningen 7. etappe i presitisjerittet.

For dem som måtte ha glemt dramaet, handlet det om at Boasson Hagen fikk et perfekt opptrekk, og var så til de grader side om side med Marcel Kittel over mål.

Men finmålingen viste en differanse på under fem millimeter, eller tre tusendels sekund, i nordmannens disfavør.

Og hva skjedde så?

Sparking i sykkelhjul, sutring og besvergelser over tingenes iboende elendighet?

Slett ikke.

Med rak rygg stod han der og svelget skuffelsen over å ikke ha vunnet sin første etappe siden 2011.

Se denne:

Utrolig nok havnet han som tapende part i enda et tight drama noen dager senere, da Michael Matthews så vidt var først over streken i Romains-sur-Isere.

Nå var han «lettere oppgitt» over mangelen på flyt, men brukte minimal energi på å klage, og gjorde i stedet akkurat det eneste man kan gjøre i en slik situasjon.

Han tenkte videre.

Og så, på den 19. etappen, kom opplevelsen så veldig mange unnet ham; en etappeseier.

Denne mentaliteten kan komme godt med når det drar seg til i Vestlandets hovedstad, i et ritt med ørten mulige variabler, og der den norske leiren holder den taktiske planen hemmelig.

Dette marerittet vil han unngå:

Etter fjorårets fiasko i Doha, der samarbeidet mellom Boasson Hagen og Alexander Kristoff kullseilet, med en påfølgende konflikt, sykles det i dag med to kapteiner.

Og der det skiller seg ut to hovedveier mot et mulig norsk gull:

• Edvald Boasson Hagens sjanser er størst, i en løype som bør passe ham, dersom en gruppe har sluppet løs for oppløpet.

• Kommer det en større ansamling inn mot mål, med både Boasson Hagen og Kristoff på plass, er spørsmålet hva det norske laget gjør. Da er trolig svaret at Boasson Hagen skal trekke opp Kristoff i spurten.

Skulle sistnevnte variant dukke opp, og lykkes, vil det bli øredøvende jubelscener for Alexander Kristoff i Bergen.

Men aller mest ellevilt vil det nok bli om Edvald Boasson Hagen skulle kopiere Thor Hushovds bragd.

Selv om han ikke er en mann av store ord. Eller kanskje nettopp derfor.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder