SKAL LØPE EM: Marianne Andersen har ikke vært i mesterskap siden VM i 2011. Nå er hun klar for EM i mai. Foto: Kyrre Lien VG

Norges VM-helt gikk på en smell og har vært borte i fem år. Nå er hun endelig tilbake.

Orienteringsløperen Marianne Andersen (36) gikk på smell etter smell. Hun fryktet at hun aldri skulle komme tilbake. Men nå er hun der – fem år etter at hun sist løp et internasjonalt mesterskap.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

Ingen norske orienteringsløpere har flere VM-medaljer enn Andersen. Hun har én gull, åtte sølv og fire bronser. Men VM-medaljer var det siste hun tenkte på da det var som mørkest.

– En periode var det viktigste å komme tilbake og leve et vanlige, aktivt liv. Selv om drømmen om igjen å løpe fort i o-løypa hele tiden har vært der.

Verdensmesterskapet i 2011 var siste gang vi så noe til henne internasjonalt.

– Jeg burde ikke løpt der heller. Men det er lett å si i ettertid.

Trodde hun måtte trene mer

– Var du overtrent?

– Ja, vi kan kalle det det. Men jeg skjønte ikke det den gang. Jeg tenkte bare at jeg var i dårlig form og måtte trene mer.

Les også: Hausken: Følte meg som en uansvarlig mor.

– Så da gikk det mange år?

– Ja, jeg lurte på om problemet var at jeg rundt 30 år. Men det var jo ikke det…

– Hele 2012 gikk uten at jeg nesten trente noen ting. Det begynte gradvis å fungere bedre i 2013, uten at det ble mer enn mosjonstrening. På høsten 2013 trodde jeg det hadde løsnet, men da slo knærne seg vrange.

Så sent som i 2015-sesongen lå hun langt, langt bak de beste. Men nylig vant hun EM-kvalifiseringen og er klar for EM-løping i slutten av mai.

Les også: Dramatikk da Lundanes tok VM-gull.

– Det artet seg sånn at jeg ble unormalt sliten, særlig i lårene. Jeg kunne jogge en kort, rolig tur og være sliten i mange dager etterpå. Når en er vant til å trene to ganger om dagen hver dag, så er det merkelig.

Trodde bunnen var nådd

– Så det handlet bare om å ta tiden til hjelp?

– Ja, i ettertid kan jeg si at det eneste som hjalp var å ta tiden til hjelp. Hanne Staffs legefar Peer Staff hjalp meg til å forstå hvor sakte jeg måtte trappe opp. Jeg måtte innse at jeg måtte starte på veldig lavt nivå. Jeg måtte ta det enda mer forsiktig enn jeg trodde.

Les også: Skal løpe VM med brudd i albuen.

Marianne Andersen innrømmer at hun flere ganger trodde at bunnen var nådd. Det var den ikke.

– Hver gang jeg prøvde igjen, gikk jeg på en ny smell. Etter ett år måtte jeg innse hvor pent jeg måtte ta det.

Marianne Andersen sier at hun har mange å takke for at hun er tilbake i verdenseliten. Særlig sin personlige trener Jarle Ausland, som hele tiden har støttet henne.

– Er du nå god for EM-medalje?

– Jeg tror det er for tidlig, men er egentlig usikker på eget nivå. Jeg får bare løpe så godt jeg kan, så får vi se hva det holder til.

Fagsjef for utholdenhet i Olympiatoppen, Espen Tønnessen, mener at det er en «kjempeprestasjon» av Andersen å komme tilbake.

– Dette viser hvilken stor utøver hun er, og hvor sterkt hun elsker å trene og konkurrere på høyeste nivået. I intervjuer og analyser av olympiske mestere er det denne gleden med idretten, og utholdenheten til å jobbe langsiktig, og også klare å holde fokus i vanskelige perioder, som skiller de beste fra de nest beste.

– Fem år uten resultatfremgang og med en kropp som ikke fungerer, er svært lang tid. Ikke bare har hun trent og levd som en toppidrettsutøver, men hun har også foretatt drastiske endringer i livssituasjonen ved å slutte å i en fast jobb, begynne å studere og ikke minst flytte nærmere sin personlige trener i Kristiansand.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder