Her tar Skarstein Tokyo-tempen i 33 varmegrader

SPORT

Birgit Skarstein (27) er mildt sagt overrasket og kaller Olympiatoppen-testen i Tokyo-varme opp mot 35 grader «en vekker» - drøyt tre og et halvt år før OL og Paralympics i Japan.

Publisert:

– Jeg vil ikke kalle det et sjokk. Men det var veldig lærerikt. Det var en vekker for hvor mye det (ekstremvarme) påvirker prestasjon, og sommerlekene i Tokyo blir de tøffeste noensinne, sier Norges paralympiske ro-håp til VG.

Leste du denne før Paralympics? Skarstein stolt etter å ha overvunnet smertehelvete

For to uker siden deltok hun som en av mange toppidrettsutøvere i en varme og akklimatiseringstest ved Olympiatoppens toppidrettssenter i Oslo. På dag én gjennomførte Skarstein & Co trening i normaltemperatur (17 varmegrader) i 45 minutter, dagen etter skulle de gjøre det samme i «Tokyo-temperatur».

Det vil si 35 varmegrader og høy luftfuktighet.

Tok temperaturpille

Bakgrunn: Edvald Boasson Hagen med kjølevest i Qatar-VM

I toppidrettssenterets basistreningsrom klarte Olympiatoppen-ekspertene, ifølge coach Hanne Staff, ikke å oppnå så høye temperaturer, fordi «sikringene gikk» og det ble «lyn og torden». De måtte nøye seg med 32 til 33 grader celsius.

Begge dagene ble det tatt tre laktatprofiltester. Kjernetemperatur ble målt ved hjelp av inntak av en «temperaturpille». Utøverne ble veid før og etter varmetesten. Det ble også foretatt en analyse av «opplevd belastning».

For Birgit Skarsteins del sank hennes faktiske prestasjoner med seks og en halv prosent, fra trening i normaltemperatur til Tokyo-temperatur.

Bakgrunn: Tufte om Paralympics-Skarstein: Hun setter oss på sidelinjen

– På bakgrunn av at jeg trener med mål om å forbedre prestasjonen med én prosent hvert år, er jo seks og en halv prosents reduksjon veldig mye. Jeg «oppdaget» også en ny makspuls. Jeg trodde den var 198 (slag per minutt). Men den er tydeligvis 201, og den fikk jeg mål én intervall tidligere enn under normaltemperatur, forteller Birgit Skarstein.

Olympiatoppen-coach Hanne Staff (44) sier til VG at testen viste store individuelle forskjeller md hensyn til i hvilken grad toppidrettsutøverne ble påvirket av heten som de etter alt å dømme - også - må konkurrere mot i Tokyo-OL høsten 2020.

Medaljene kan glippe

– Men felles for alle var et prestasjonsfall. Jeg tror alle kjente veldig tydelig på det, sier VM-gullvinneren i orientering.

Hanne Staff understreker betydningen av akklimatisering til uvant klima, det å kunne takle ekstremt høy varme og luftfuktighet. Gjør norske utøvere i OL feil når det gjelder varmeakklimatisering «kan det gå galt».

– Feiler vi med det, kommer vi ikke til å ta de edleste medaljene, sier Hanne Staff.

Leste du denne? Mamma Bjørgen og Norges OL-håp må «lære seg å sove»

Birgit Skarstein sier at hun husker Tokyo-testen for et par uker siden «med hele kroppen», selv om hun har gjort liknende tester i Frankrike og Italia foran Rio-OL sist høst. Dette var - med varmluft fra vifter rett i ansiktet - «rett og slett en hardøkt rett inn i varmen».

Innreder varme-lab

– Det var et skikkelig sjokk for kroppen, sier hun - før hun altså senere i intervjuet demper «sjokk» til «vekker».

– Jeg kjente igjen symptomene fra en hardøkt; ble kvalm, ukonsentrert og svimmel. Jeg ble varm og klam i kroppen. Alt blir tungt. Jeg opplevde det som en veldig realistisk test, tilføyer Birgit Skarstein.

Funksjonshemmede Skarstein, som også satser på langrennspigging, er på vei hjem fra verdenscupen i Ukraina mens hun lar seg intervjue om varmetesten, som også fortalte henne at melkesyren kommer tidligere når gradestokken viser 30 pluss.

Bakgrunn: Norges skøytehåp undervurderte jetlag foran v-cupen i Asia

– En slik test så lang tid før OL og Paralympics er en kjemperessurs. Jeg kan og vil trene mye på dette fremover. Vi vil få et tilbud om å trene i et varmelaboratorium. Men jeg må bruke det med måte og lage gode strategier for det, sier Birgit Skarstein til VG.

Olympiatoppen skal snart innrede en spesialutstyrt «varme-lab» i toppidrettssenteret på Sogn i Oslo.

Her kan du lese mer om