FLOTTE OMGIVELSER: Therese Johaug fotografert på høydetrening i Seiser Alm i 2015. Foto: Berit Roald/NTB Scanpix

Tror på ny omkamp om høydehus: – Rart med særnorske regler

For tredje gang kan det bli høydehus-kamp på Idrettstinget.

  • Ole Kristian Strøm

Høydehus-forbud ble innført i 2003. De som prøvde å oppheve forbudet, ble grundig nedstemt i 2015. Nå kan det bli en runde nummer tre i 2021.

Debatten er blitt aktualisert etter at Norwich-spilleren Alexander Tettey la ut et bilde på Instagram der han skrev at han drev med høydetrening hjemme i stua – iført en oksygenmaske, sittende på ergometersykkel. Siden han spiller i en engelsk klubb, og ikke er på landslaget, er det ingenting norsk idrett kan gjøre noe med.

I og med at idrettstingene heretter skal være annethvert år, kan det komme opp igjen allerede i 2021.

Skiskytterne har gjentatte ganger bedt om at forbudet må bli hevet, og friidrettstrener Gjert Ingebrigtsen har ytret ønske om midlertidig opphevelse av det særnorske forbudet mot bruk av høydehus – fordi alle nå er corona-faste i Norge.

les også

Norsk idrett maktesløs mot Tetteys «høydetrening»

Professor Dag Vidar Hanstad ved Norges idrettshøgskole mener at høydehus-tilhengerne har flere gode kort på hånden nå. Han tror det kan bli omkamp neste år:

  • For det første blir det vanskeligere og vanskeligere at Norge skal ha særforbud mot noe som alle andre tillater.
  • For det andre må også idretten tenke bærekraft. Da blir det litt sært at skiløperne må være i høyden i månedsvis hvert år.
  • For det tredje handler det om økonomi. Corona-krisen forsterker dette. Høydeopphold utenlands koster mye. Det kan vippe flertallet.

Professoren sier at det kanskje er bedre å gjøre det legalt, og få kontroll på bruken av høydehus.

NIH-PROFESSOR: Dag Vidar Hanstad. Foto: Morten Holm / Scanpix

– Høydehus er et stort lerret å bleke. Det er greit nok med toppidrettsutøvere som skal gjøre det under full kontroll, men vi må uansett unngå at 14-åringene skal ha trykk-kammer på gutterommet, poengterer han.

På 1990-tallet var Bjørn Dæhlie, Gunn-Rita Dahle Flesjå, Bente Skari og Ole Einar Bjørndalen blant utøverne som tok i bruk såkalte høydehus, før idrettstinget la ned et forbud med 77 mot 73 stemmer i 2003.

I 2015 var det svømming, samt friidrett og skiskyting, som ville ha forbudet opphevet. De fikk bare 21 av 157 stemmer.

– Det har vært toppidretten kontra breddeidretten. Særforbundene kontra idrettskretsene, sier Per Rune Eknes, tidligere svømmepresident og i mindretallet både i 2003 og 2015 – de to gangene høydehus har vært oppe på Idrettstinget.

les også

Høydehusdebatten: Forbudet fremstår som en vits

Men Eknes – som i 2015 gikk på talerstolen og talte mot høydehusforbudet – innser at det ikke blir så lett:

– Idrettskretsene overmannet oss i 2003. De stemte for forbud mot høydehus, minnes Eknes, som nå sitter i styret i det europeiske svømmeforbundet og mener at dagens forbud «skaper urettferdighet for våre utøvere».

– Jeg husker at kretsene – bredden – skulle markere seg veldig da høydehus ble forbudt i 2003, sier Bjørge Stensbøl.

– Det var en tydelig polarisering. Forbudet ble vedtatt uten at det var særlig gjennomtenkt, mener den tidligere toppidrettssjefen.

les også

Johaug forstår Ingebrigtsens frustrasjon – reagerer på særnorsk forbud

Stensbøl peker på fire grunner til å droppe forbudet mot høydehus:

  • Familielivet: – Det er en stor belastning om du skal være borte fra familien på høydeopphold tre-fire ganger i året.
  • Flyskam: – Når landslagene drar i høyden, har de gjerne med seg én leder pr. aktiv. Det bidrar til forurensning.
  • Økonomi: – Det er dyrt å ha landslag liggende i høyden mange ganger i året.
  • Rettferdighet: – Norge er det eneste landet jeg vet som har forbud mot høydehus, mens konkurrenter til de norske bruker høydehus.

På den andre siden har vi det etiske. Det er et dilemma der vi må veie forholdene opp mot hverandre, sier Stensbøl, som mener at VG-kommentator Leif Welhaven har et godt poeng ved forbudet aldri har blitt fulgt opp og at det heller ikke blir ilagt sanksjoner.

les også

Idrettstinget sa fortsatt nei til høydehus

Tidligere langrennssjef Åge Skinstad sier at han aldri har hatt problemer med å innrette seg etter høydehusforbudet, men sier samtidig:

– Mitt syn er at det er rart med særnorske regler. Jeg håper at norsk idrett blir enige om å følge de samme retningslinjene som internasjonalt i antidopingarbeidet og andre beslutninger, sier Skinstad.

Sjefen på Sognsvann, toppidrettssjef Tore Øvrebø, sier til VG at han ikke vil gå inn i debatten:

– Som ansatt i NIF forholder jeg mer til regelverket som vedtas på idrettstinget. Det er de tillitsvalgtes oppgave å gi rammene vi skal operere innenfor.

På spørsmål om idrettspresident Berit Kjøll vil uttale seg, får VG til svar at det er idrettstinget som bestemmer – og den prosessen har ikke startet ennå.

Mer om

  1. Norges Idrettsforbund (NIF)

Flere artikler

  1. Høydehus-svaret må bli nei!

  2. Norsk idrett maktesløs mot Tetteys «høydetrening»

  3. Skipresidenten: – Opplever ikke noe krav om høydehus

  4. Høydehusdebatten: Forbudet fremstår som en vits

  5. Forelsket i egen makt

Fra andre aviser

  1. På tide å minne om hvorfor Rodal mente Dæhlie jukset

    Bergens Tidende
  2. Det blir vanskelig å si nei til høydehus i idretten etter dette

    Fædrelandsvennen
  3. Det blir vanskelig å si nei til høydehus i idretten etter dette

    Aftenposten
  4. Grøvdal advarer mot forbud – frykter krise for norske løpere

    Bergens Tidende
  5. Grøvdal advarer mot forbud – frykter krise for norske løpere

    Aftenposten
  6. Bjørgen mener Norge bør oppheve 18 år gammelt forbud: – Er lovlig i alle andre nasjoner

    Bergens Tidende

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder